Mer er ikke alltid bedre

BIOPOSTEN

Gjør kloke valg-kampanje som setter søkelyset på riktig og redusert bruk av rekvirering av blodprøver.

​Vi må redusere undersøkelser og behandling som pasienter ikke har nytte av. Under utarbeiding av «Møteplass Møre og Romsdal» dokumentet drøftet fastlegene og sykehuslegene viktigheten av riktig bruk av blodprøver.
Nå har også Norsk forening for allmennmedisin, NFA, sin Gjør kloke valg-kampanje satt søkelyset på riktig og redusert bruk av rekvirering av blodprøver. Fire av deres åtte anbefalinger handler om riktig rekvirering av blodprøver. Feil rekvirering av blodprøver er ikke bare unødvendig, men kan også gi oss svar som noen ganger medfører nye undersøkelser som kan være skadelige eller innebære risiko for pasientene. Hvis resultat av et blodprøveresultat ikke vil påvirke behandling av sykdommen burde kanskje ikke blodprøven blitt tatt?  Hvor flinke er vi i en travel hverdag å stille oss spørsmålet om «Hvorfor tar jeg denne testen?».  Som fastlege merker jeg at stadig flere spør: «Hva skjer hvis prøver ikke tas?».  Noen få gjør dette av frykt for «stikking», noen har lest om overforbruk og noen har dessverre opplevd konsekvens av blodprøvesvar som har generert videre utredning som ikke fikk noen behandlingsmessig konsekvens.

Fastlegene får hver 14. dag tilbakemelding fra Helfo om andel konsultasjoner de har hvor det er utført prøvetaking. Mange fastleger opplever at andel slike konsultasjoner øker fra år til år. Dette skyldes mellom annet at en stadig får flere eldre med kompliserte sykdomsbilder, at fastleger tar over oppfølgingsoppgaver fra spesialisthelsetjenesten og at liggetiden på sykehusene reduseres. Kontrollprøver som da tidligere ble tatt før utreise, må nå tas få dager etter utskriving. Dette er en faglig begrunnet ønsket utvikling.

Imidlertid er en del av økningen uønsket og ikke faglig begrunnet.  NFA har valgt ut fire områder hvor de setter fokus på dette.

Problemstillingen de setter fokus på er:

  1. Unngå å måle PSA uten først å vurdere risiko og indikasjon ved hjelp av anamnese og klinisk undersøkelse.
  2. Unngå å bestille analyse av vitamin D hos personer uten økt risiko for vitamin D-mangel. Vi vet i dag allerede at de fleste bør ta vitamin tilskudd i vinterhalvåret, for eksempel tran. For disse får prøvetaking ingen konsekvens.
  3. Vær kritisk i testing med paneler eller spesifikk IgE for mulige allergier mot matvarer uten en grundig gjennomgang av barnets sykehistorie. Positive prøvesvar betyr ikke alltid allergi og at barnet må fjerne maten fra sitt kosthold.
  4. Unngå å oppfordre friske mennesker til regelmessige helseundersøkelser uten symptomer eller kjent risikotilstander da slik screening kan generere diagnoser og kostnader uten å bedre helsen.

Praksiskonsulentene i HMR vil oppfordre alle rekvirenter i primærhelsetjenesten om å gjøre seg kjent med de anbefalinger og råd som gis av NFA sin Kloke valg kampanje.


Vi håper at sykehuslegene fortsetter å være kritiske med «bestillinger» av blodprøver for de pasienter som skal overføres til primærhelsetjenesten for videre oppfølging der. Se HMR si internettside: Møteplass Møre og Romsdal punkt 5.2 om blodprøvetaking.


Når både fastleger og sykehusleger setter av tid til snakke med pasientene om overdiagnostikk og overbehandling så får vi til riktig bruk av blodprøver. Husk at slike vurderinger også må skrives i epikriser og henvisinger. Les "Retningslinjer for samarbeid mellom fastleger og sykehus".