«Jeg burde ikke føle sånn…»

Av og til kan vi bli gående alene med tanker og følelser uten noen å dele dem med. Det kan være samtaler om sykdom som blir for vanskelig å snakke om. Det kan være frykten for fremtiden. Noen mener de må prøve å være sterke slik at ektefelle eller andre nære slipper å se hvor vondt man egentlig har det.

Noen blir gående alene med det de mest ønsker å være sammen om. I stedet for å samtale om det som virkelig er viktig akkurat nå blir det overfladiske samtaler om vær og vind. Det er tungt å skjule seg. Det er hardt å bære på byrder man ikke kan dele med andre.

Søndagens tekst forteller om måltid, på stranden, med fisk og brød. Et måltid som hadde plass til gode samtaler om fremtiden og om relasjoner.

Tidligere i Johannes evangeliet sier Jesus om seg selv at han er «livets brød». Fellesskapet med Jesus skaper liv. Det er i fellesskap med ham vår dype sult blir stilt. Mellom mennesker er det også slik. Vi kan fråtse i så mye mat vi vil, eie så mange ting vi orker kjøpe, men uten kjærlighet, vennskap og nærhet kan vi ikke leve.

Håvard Ervik, sykehusprest i Molde

Muslingen fekk skal i kring seg.
Snigelen hus, bustyvelen piggar
og krypet skjold på ryggen.
Allstad frå lydde bodet: Ver hard!
Kor mjukt det er
dette innanfor
veit berre den som ber skalet!
(Jan Magnus Bruheim)

Publisert: 08.02.2016

Fann du det du leita etter?