Jeg kjenner Salme 23. Men du kjenner hyrden!

En historie fra siste krig gjorde inntrykk. Jeg glemmer den visst ikke. Det var gjort klart til fest på den amerikanske basen i Sør-England – kvelden før D-dagen, invasjonen i Normandi! Topp servering, topp underholdning! Så entrer en kjent skuespiller senen og deklamerer Salme 23 – salmen om Den gode hyrden.

Han er dyktig. Ordene finner sin stillferdige vei til hjertene. Morgendagen, vet de, blir definitivt den siste for svært, svært mange av dem!
Da er det at en av soldatene løper opp på senen med en slitt Bibel i hånd. Han stiller seg opp ved siden av skuespilleren, og så er det hans tur. Og da skjer det: Forsamlingen knekker fullstendig sammen…

Skuespilleren griper mikrofonen:
«Jeg kjenner Salme 23.
Men du kjenner hyrden!»

Jeg merker fortsatt her jeg sitter ved skrivemaskinen på Volda sykehus at fortellingen rører ved noe også i meg:

Soldaten kjente hyrden! Hvor hadde han det ifra? Sannsynligvis fra mor og far, eller fra en bestemor eller en god barnepike langt der hjemme.
Og denne kvelden – kvelden før D-dagen – opplevde han at dette holdt:

Du dekker bord for meg
like foran mine fiender.

Og  

Jeg skal bo i Herrens hus
gjennom alle tider!

Søndagens tekst i kirkene handler om dette. Vi skal høre fra Johannesevangeliet hvordan Jesus tar Salme 23 i bruk og viser at denne eldgamle salmen handler nettopp om Han:

Det er Han som gir sitt liv for sauene
Det er han som kjenner oss –
og vi kjenner han!

God Helg!
Jens Terje Johnsen,
Sjukehusprest i Volda

Herren er min hyrde,

jeg mangler ikke noe.
Han lar meg ligge i grønne enger,
han leder meg til vann der jeg finner hvile.
Han gir meg nytt liv.
Han fører meg på rettferdighets stier
for sitt navns skyld.
Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal,
frykter jeg ikke noe ondt.
For du er med meg.
Din kjepp og din stav,  de trøster meg.
Du dekker bord for meg like foran mine fiender.
Du salver mitt hode med olje. Mitt beger renner over.
Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager,
og jeg skal bo i Herrens hus gjennom alle tider.
Salme 23

En bønn av en dansk prest

Lær meg å kjenne dine veie og gå dem trøstig skritt for skritt!
Jeg vet at hva jeg fikk i eie, er borget gods, og alt er ditt.
Men vil din sterke hånd meg lede, jeg aldri feil på målet ser,
og for hvert håp som dør her nede, får jeg et håp i himlen mer.

2. Lær meg å kjenne dine tanker og øves i å tenke dem!
Og når i angst mitt hjerte banker, da må du kalle motet frem.
Når jeg har tenkt meg trett til døden, si så hva du har tenkt, o Gud!
Da kan jeg se at morgenrøden bak tvil og vånde veller ut.

3. Men lær meg fremfor alt å kjenne din grenseløse kjærlighet,
den som kan tusen stjerner tenne når lykkens sol for meg går ned.
Den tørrer tåren som den skapte og leger såret som den slo.
Dens vei går gjennom det vi tapte, den gir oss mere enn den tok.

Fann du det du leita etter?
Tilbakemeldinga vil ikkje bli svart på. Ikkje send personleg informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.