Ved mistanke om hjerneslag startar behandlinga allereie i ambulansen. Her blir det som regel gitt intravenøs væske for å betre blodsirkulasjonen til hjernen, og oksygen på nasekateter for å sikre god surstofftilgang for hjernen som har nedsatt blodtilførsel.

I akuttmottaket gjerast det umiddelbart klinisk undersøking med vurdering av nevrologiske utfall. Det blir tatt blodtrykk, puls, måling av oksygennivå, EKG som sjekker hjartet, og fleire blodprøver for å utelukke andre årsaker til symptoma og sjekke risikofaktorar for hjerneslag. Kort tid etter mottak blir det tatt bilde av hjernen, som regel med CT, men MR i enkelte tilfelle. Bilda blir tatt for å sjå om det er blødning eller infarkt og om blodårane i hjernen er opne.

Ultralyd av halskar og transkraniell doppler

Ultralyd av halskar og transkraniell doppler blir gjort på pasientar med hjerneinfarkt for å sjå etter påleiringar i årene og påverknad av blodstraumen. Undersøkinga blir gjort på slageininga av legane der. Undersøkinga er ikkje vond eller ubehageleg.

Telemetri

Alle pasientar med hjerneslag får kopla på utstyr på brystet for kontinuerleg overvaking av hjarterytmen. Dette blir gjort for å avdekke forkammerflimmer (arterieflimmer) som er ein viktig årsak til hjerneinfarkt, og for å oppdage episodar med rask eller langsam hjarterytme, som kan gi dårlegare sirkulasjon til hjernen.  

Kort tid etter pasienten kjem til akuttmottaket blir han overflytta til slageininga der det er eit standardisert opplegg for å gi akuttbehandling, overvaking i akuttfasen og oppstart av tideleg mobilisering og rehabilitering for å hindre komplikasjonar og fremme funksjon så raskt som mogeleg.

For alle slagpasientar er det viktig å følge med blodtrykket. Ved hjerneinfarkt skal ikkje blodtrykket senkast i akuttfasen anna enn ved svært høge verdiar. Dette er fordi hjernen treng auka blodtrykk for å forsyne det skada området. Kroppstemperatur, blodsukker, oksygenmetning og hjarterytme blir målt regelmessig og behandlast ved behov.

Hjerneinfarkt

Dersom det er ein blodpropp som stoppar blodsirkulasjonen, og du kjem til sjukehus innan 4 timar, kan det vere mogleg å gi blodproppløysande behandling (intravenøs trombolyse) umiddelbart for å gjenopprette blodsirkulasjonen og begrense skaden i hjernen. I nokre tilfelle kan denne behandlinga også hindre at det blir skade. Effekten av behandlinga er størst om den blir gitt så tidleg som mogleg etter symptomdebut.

Hjerneblødning

Behandlinga av hjerneblødning kan i nokre tilfelle bestå av operasjon, men i dei fleste tilfella vil behandlinga bestå av nøye overvaking og eventuelt bruk av trykknedsettande middel. Blodtrykket, som ofte er forhøga, skal som regel behandlast. Når den akutte situasjonen er over, vil du få oppfølgande behandling for å førebygge nye tilfelle.

Operasjon av innsnevring på halspulsåren

Dersom det blir påvist høggradig innsnevring på halspulsåra som passer med der hjerneinfarktet sit, vil det som regel vere aktuelt med operasjon innan 14 dagar ved TIA eller små hjerneinfarkt. Ved større hjerneinfarkt ventar vi som regel minst 3-4 veker for å la hjerneskaden få kome seg før ein operasjon. Operasjonen blir utført ved kirurgisk avdeling i Ålesund.

Tidleg rehabilitering og opptrening i daglege gjeremål

Så raskt tilstanden tillet det, og helst i løpet av første døgnet etter slaget, får du hjelp til å kome ut av senga og i gang med daglege gjeremål. Dette bidreg til å førebygge komplikasjonar og gjenvinne funksjonar, og er ein viktig del av slagbehandlinga.

Språk og talevanskar

Når språksenteret i hjerna blir ramma, kan du få vanskar med å snakke eller forstå. Dette kallas afasi. Ofte kan det også vere vanskeleg å lese og skrive for den som har afasi. Nokon har vanskeleg for å uttale ord tydeleg fordi tunga delvis er lamma eller munnviken heng.

Utydeleg tale kallas dysartri. Dei fleste som får afasi og/eller dysartri blir følgt opp av logoped. Ved afasi og dysartri kan det vere vanskeleg å forstå kvarandre og det kan oppstå misforståingar. Det er viktig å bruke god tid i kommunikasjonen, og bruk gjerne kroppsspråk.

Svelgvanskar

Mange får vanskar med å svelge etter hjerneslag. Viss det ikkje blir tatt omsyn til, er det stor risiko for å få lungebetennelse som vil forlenge restitusjonen. Alle slagpasientar blir vurdert med tanke på svelgvanskar, og får tilpassa kost etter svelgefunksjon.

Høyr med personalet kva du kan ete og drikke. Dei som har så store svelgvanskar at dei ikkje kan ete eller drikke sjølv, får lagt ned ei ernæringssonde som dei får sondemat på.

Slagpasientar med svelgvanskar står i fare for å utvikle underernæring, difor er det viktig å velje næringsrik kost.

Når du er i gong med rehabiliteringa, ferdig utreda og har starta med førebygging av nye slag, blir du vurdert utskrivingsklar. Det er individuelt kor lang tid det tek.

Plan vidare

Dei aller fleste kjem heim til eigen bustad etter eit hjerneslag, anten direkte eller via eit rehabiliteringsopphald. For dei som blir så hardt ramma av hjerneslaget at dei vil ha behov for hjelp og omsorg gjennom heile døgnet, vil sjukeheim vere det beste tilbodet.

Dersom du skal ha kommunale tenester eller skal til institusjon, varslast rette instansar om at du er utskrivingsklar. Ofte er det ventetid på kommunal institusjonsplass. Pasientar som er utskrivingsklare og ventar på korttidsplass i sjukeheim, kan bli overflytta til anna avdeling viss slageininga har fullt belegg. Dette er for å frigjere plass til nye pasientar med hjerneslag, og for å kunne gi akuttbehandling i slageininga.

På utreisedagen skal du ha ein utskrivingssamtale med lege. Pårørande kan gjerne delta på samtalen dersom du synes det er greit. Her vil vi gå gjennom diagnosen og årsak, og korleis ein kan førebygge med medisinar og eventuell endring av livsstilsfaktorar som røykeslutt, fysisk aktivitet og kosthald. Vi vil også gå gjennom planen for vidare oppfølging og påverknad av mogelegheita for å kjøre bil.

Ofte vil du får resept på nye medisinar for å førebygge nye hjerneslag. Det er viktig at du hentar ut medisinane på apoteket same dag som du blir utskriven. Dette er for at du skal fortsette med behandlinga som er starta under innlegginga.

Dersom du har ei slagdiagnose eller hatt eit drypp (TIA), blir du kalla inn til poliklinikken ved slageininga ca 3 mnd etter utskrivinga for kontroll.