Hjerneslag, Ålesund

Behandlingsprogram, Medisinsk sengepost 5 Ålesund

Hjerneslag skjer plutseleg og utan forvarsel. Hjerneslag er ein alvorleg sjukdom, og det er viktig å ta raskt kontakt med ambulanse på telefon 113.

Les meir om Slik gjenkjenner du et hjerneslag
Informasjon frå helsenorge.no

Slik gjenkjenner du et hjerneslag

De vanligste symptomene på hjerneslag er halvsidig lammelse i ansiktet, arm eller bein, og/eller talevansker. Ring 113 umiddelbart ved mistanke om hjerneslag – hvert sekund teller.

Symptomene på hjerneslag oppstår plutselig. En enkelt test kan redde liv. Mistenker du hjerneslag, kan du spørre den det gjelder om å gjøre følgende:

  • PRATE – prøv å si en enkel sammenhengende setning.
  • SMILE – prøv å smile, le eller vise tennene.
  • LØFTE – prøv å løfte begge armene.

Ring 113 så fort som mulig hvis personen har problemer med å gjennomføre noen av disse oppgavene. Det er viktig å komme raskt til sykehuset for å unngå skader. Hvert minutt teller.

Symptomer på hjerneslag

Symptomene på hjerneslag kan variere. De vanligste symptomene er 

  • lammelse i ene siden av ansiktet eller kroppen
  • språkforstyrrelser

Man kan også oppleve å få lett svekkelse i en hånd eller arm, kraftig hodepine, synsproblemer, eller svimmelhet.

Les meir om Slik gjenkjenner du et hjerneslag (helsenorge.no)

Innleiing

Pasientar med hjerneslag har vanlegvis ikkje smerter. Dette gjer at folk ofte ventar på å bli betre av seg sjølv.
Det tek for lang tid før mange tek kontakt med lege. Meir enn 90 % av pasientane overlever eit hjerneslag. Det er viktig å kome raskt til sjukehus for å redusere hjerneskaden og dermed oppnå best mogleg funksjon etter slaget.

Hjerneslagpasientar skal raskt til sjukehus for undersøking og behandling. Føremålet med behandlinga er å avgrense skaden på hjernen, og minske risikoen for nye slag.

Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

1. Utgreiing

Ved mistanke om hjerneslag startar behandlinga allereie i ambulansen. Her blir det som regel gitt intravenøs væske for å betre blodsirkulasjonen til hjernen, og oksygen på nasekateter for å sikre god surstofftilgang for hjernen som har nedsatt blodtilførsel.

I akuttmottaket gjerast det umiddelbart klinisk undersøking med vurdering av nevrologiske utfall. Det blir tatt blodtrykk, puls, måling av oksygennivå, EKG som sjekker hjartet, og fleire blodprøver for å utelukke andre årsaker til symptoma og sjekke risikofaktorar for hjerneslag. Kort tid etter mottak blir det tatt bilde av hjernen, som regel med CT, men MR i enkelte tilfelle. Bilda blir tatt for å sjå om det er blødning eller infarkt og om blodårane i hjernen er opne.

Les meir om  Blodtrykksmåling

Blodtrykksmåling

Blodtrykket er det trykket som blodet utøvar mot veggen i blodkara, når det strøymer gjennom desse. Med blodtrykk meiner vi som regel det arterielle blodtrykket, altså det blodtrykket som vert målt i arteria (pulsårane). Det er dette blodtrykket som vert målt hos legen.

Blodtrykket vert angitt med to adskilte tal av ein skråstrek. Overtrykket er trykket i arteriane når hjartet trekk seg saman, og kallast også det systoliske trykket. Undertrykket er trykket i arteria mellom hjerteslaga, altså når hjartet kviler. Dette trykket kallar vi det diastoliske trykket. Eit blodtrykk på 150/90 betyr altså at trykket er 150 når hjartet trekk seg saman, og 90 når hjartet kviler.

Når hjartet trekk seg saman, vert det pumpa blod ut i arteriane. Hos yngre mennesker gir veggen i blodkara litt etter når trykkbølga kjem. Men dess eldre ein blir, dess mindre elastiske årer får ein. Eldre personar med lite elastiske årer får eit høgare systolisk trykk fordi årene har dårlegare evne til å utvide seg. Av same grunn kan det diastoliske blodtrykket synke.

Også andre faktorar som trening, åreforkalkning (aterosklerose) og sinnstilstanden kan påverke blodtrykket. Fysisk aktivitet fører til ein blodtrykksstigning grunna auka hjartefrekvens samt at ein større blodmengde vert pumpa ut i arteriane for kvart hjarteslag. Aterosklerose kan auke motstanden i arteriane slik at blod vanskelegare kjem vidare i sirkulasjonen

1. Før

Undersøkinga krev inga førebuing.

2. Under

Blodtrykket blir målt av lege eller sjukepleiar. Blodtrykksmansjetten, som blir sett rundt overarma, blir blåst opp ved hjelp av ein liten ballong, så mansjetten strammar litt rundt arma. Mansjetten er forbunde med eit blodtrykksapparat, kor trykket i mansjetten kan avlesast.

3. Etter

Resultatet av blodtrykkestesten får du med ein gong, og eventuelt behov for behandling kan iverksettast.

Blodtrykksmåling



Les meir om  CT av hovudet, Ålesund

CT av hovudet, Ålesund

 

CT er ei forkorting for computertomografi. Det er ei røntgenundersøking der vi tar snittbilete av dei delane av kroppen din som skal undersøkast.
Bileta blir laga ved hjelp av eit dataprogram.

CT er veldig godt eigna til å få fram eventuelle endringar på lunger, hjerne, indre organ, blodårer og hjarte.

CT av hovudet er særs nyttig for å undersøke:

  • blødingar, aneurismer (utposingar på blodkar), hjernesvulstar og hjerneskadar
  • oppdage svulstar
  • slag

I nokre tilfelle må vi setje kontrast i blodårene, men dette er avhengig av kva ein skal sjå etter på bileta.

1. Før

Dersom du bruker tablettar som inneheld metformin  mot diabetes tar du desse som normalt dersom du ikkje høyrer noko anna frå sjukehuset. Dersom du har hatt opphald i bruk av tablettane må du kontrollere nyrefunksjonen to dagar etter undersøkinga før du kan fortsette med tablettane. Dette gjer du hos eigen lege.

CT blir vanlegvis ikkje brukt ved graviditet. Er du gravid må du kontakte tilvisande lege og opplyse om dette i god tid før undersøkinga. 

Eksakt informasjon om førebuing til undersøkinga blir sendt til deg ved innkalling eller blir gitt ved avdelinga når timen blir avtalt.

2. Under

Under undersøkinga ligg du på ein motorisert benk, som forflyttar deg inn i den korte opninga av CT-maskina. Maskina er open frå begge endar.

Bordet flyttar på seg når bileta blir tatt.

Ein biletserie tar berre nokre sekund. Det kan derimot bli fleire seriar. Det er heilt avgjerande for kvaliteten på bileta at du ligg i ro under heile undersøkinga.

I kvart enkelt tilfelle vurderer vi om det er behov for å setje røntgenkontrast i blodåra. Den vert injisert gjennom ei plastnål som vi legg inn i blodåra undervegs. Du blir spurt om tidlegare reaksjonar på kontrastmiddel, i tillegg til allergiar, astma og diabetes. Kontrasten medfører sjeldan ubehag, men ein kan føle ein forbigåande varme gjennom kroppen.

Personalet går ut av undersøkingsrommet når bileta blir tatt. Du blir observert gjennom eit vindauge og dei høyrer deg gjennom ein mikrofon i maskina.

Som regel varer undersøkinga i cirka 10 minutt.

3. Etter

Ved CT-undersøking der kontrast er gitt intravenøst, ber vi deg vente på avdelinga i 20 - 30 minutt etter at kontrasten er satt inn. Vi tar ut nåla etter undersøkinga.

For andre pasientar gjeld inga spesiell oppfølging.

Resultat av undersøkinga

Bileta blir granska av ein røntgenlege som lagar ein skriftleg rapport om kva bileta viser. Rapporten blir sendt til legen som tilviste deg. Bileta og rapporten blir lagra i datasystemet vårt.

Ved akutte tilstandar blir det gitt eit foreløpig svar etter undersøkinga.

 Inneliggande pasientar får vanlegvis svar neste dag.

Ver merksam

Det er vanleg å få ein varmekjensle under kontrastinjeksjonen. Dette kan følast litt ubehageleg, men er ufarleg.

I svært sjeldne tilfelle kan enkelte få eit kløande utslett på kroppen opptil ei veke etter å ha fått kontrast. Røntgenkontrast gir svært sjeldan alvorlege allergiliknande reaksjonar.  

Oppmøte

Radiologisk avdeling finn du i 2. etasje.
Bruk inngangen på nordsida av sjukehuset.

Ta kontakt med røntgenekspedisjonen ved frammøte.

 

Ålesund sjukehus
Besøksadresse
Åsehaugen 5 (Google maps)
Telefon
70 10 50 00
Medisinsk nødtelefon 1 1 3
Radiologi Ålesund
Telefon
70 10 55 40
måndag - fredag 08:00 - 15:30
E-post
Postadresse

Klinikk for diagnostikk
Avdeling for radiologi Ålesund/Volda, seksjon Ålesund
Helse Møre og Romsdal HF
Ålesund Sjukehus
6026 Ålesund


Ekkokardiografi - Ultralyd av hjartet

Ultralyd av hjartet blir gjort hos yngre med hjerneinfarkt, ved funn i andre undersøkingar eller ved kjente risikofaktorar for hjartesjukdom. Undersøkinga blir gjort for å sjå etter skadar/sjukdom i hjartet som kan lage proppar.

Ultralyd av halskar og transkraniell doppler

Ultralyd av halskar og transkraniell doppler blir gjort på pasientar med hjerneinfarkt for å sjå etter påleiringar i årene og påverknad av blodstraumen. Undersøkinga blir gjort på slageininga av legane der. Undersøkinga er ikkje vond eller ubehageleg.

Telemetri

Alle pasientar med hjerneslag får kopla på utstyr på brystet for kontinuerleg overvaking av hjarterytmen. Dette blir gjort for å avdekke forkammerflimmer (arterieflimmer) som er ein viktig årsak til hjerneinfarkt, og for å oppdage episodar med rask eller langsam hjarterytme, som kan gi dårlegare sirkulasjon til hjernen.  

2. Behandling

Kort tid etter pasienten kjem til akuttmottaket blir han overflytta til slageininga der det er eit standardisert opplegg for å gi akuttbehandling, overvaking i akuttfasen og oppstart av tideleg mobilisering og rehabilitering for å hindre komplikasjonar og fremme funksjon så raskt som mogeleg.

For alle slagpasientar er det viktig å følge med blodtrykket. Ved hjerneinfarkt skal ikkje blodtrykket senkast i akuttfasen anna enn ved svært høge verdiar. Dette er fordi hjernen treng auka blodtrykk for å forsyne det skada området. Kroppstemperatur, blodsukker, oksygenmetning og hjarterytme blir målt regelmessig og behandlast ved behov.

Hjerneinfarkt

Dersom det er ein blodpropp som stoppar blodsirkulasjonen, og du kjem til sjukehus innan 4 timar, kan det vere mogleg å gi blodproppløysande behandling (intravenøs trombolyse) umiddelbart for å gjenopprette blodsirkulasjonen og begrense skaden i hjernen. I nokre tilfelle kan denne behandlinga også hindre at det blir skade. Effekten av behandlinga er størst om den blir gitt så tidleg som mogleg etter symptomdebut.

Les meir om  Trombolyse

Trombolyse

Trombolyse er det medisinske namnet for nedbryting av blodpropp ved hjelp av medisinar. Trombolytisk behandling blir gitt intravenøst.

1. Før

Det er ingen spesielle førebuingar til trombolyse. Utgreiing i forkant med CT gir svar på at vi står ovanfor ein sannsynleg blodpropp og ikkje ei hjerneblødning. Dersom pasienten står på Marevan, må vi ha blodprøvesvar før behandlinga startar. Trombolyse kan ikkje gis ved høg INR.

2. Under

Trombolysebehandlinga blir gitt intravenøst via venekanyle i hand/arm. 1/10 av dosen blir sett som støtdose, resten gis på infusjonspumpe.

Under og rett etter behandlinga blir puls, blodtrykk, oksygenmetning og hjarterytme målt, ofte ved hjelp av overvakingsmonitor.

3. Etter

Behandlinga inneber ein relativt liten risiko for hjerneblødning, men for sikkerhets skuld anbefaler vi sengeleie dei 12 første timane etter behandlinga. Nytt CT-bilde blir tatt etter 24 timar. Dette for å kontrollere at det ikkje har oppstått ei blødning før du får vidare blodfortynnande behandling.

Ver merksam

Behandlinga inneber ein relativt liten risiko for hjerneblødning, 2-5 prosent. Du vil lettare få blåmerker etter å ha fått trombolysebehandling. Dette er ikkje vedvarande.
Trombolyse

Hjerneblødning

Behandlinga av hjerneblødning kan i nokre tilfelle bestå av operasjon, men i dei fleste tilfella vil behandlinga bestå av nøye overvaking og eventuelt bruk av trykknedsettande middel. Blodtrykket, som ofte er forhøga, skal som regel behandlast. Når den akutte situasjonen er over, vil du få oppfølgande behandling for å førebygge nye tilfelle.

Les meir om  Blodtrykksbehandling

Blodtrykksbehandling

I ein hyperakutt fase ved hjerneslag vil blodtrykket vere høgare enn vanleg. For at blodtrykket ikkje skal bli for høgt, vil det i nokre tilfelle vere behov for å senke blodtrykket. Du får då medikament for dette, anten intravenøst eller i tablettform. Blodtrykksverdiane for når behandlinga blir starta er ulik frå hjerneblødning, hjerneinfarkt, og om du får trombolyse eller ikkje.

1. Før

Behandlinga krev ingen førebuingar. Blodtrykket ditt blir målt hyppig i akuttfasen.

2. Under

Du får blodtrykksmedisinen i tablettform eller intravenøst via ein venekanyle i handa. Blodtrykket blir målt hyppig under behandlinga.

Dosering og varigheit av behandlinga varierer ut frå responsen blodtrykksmedisinen gir.

3. Etter

Vi måler framleis blodtrykket ditt etter behandlinga. Resultatet av målingane vil vere førande for vidare medisinering.

Blodtrykksbehandling

Operasjon av innsnevring på halspulsåren

Dersom det blir påvist høggradig innsnevring på halspulsåra som passer med der hjerneinfarktet sit, vil det som regel vere aktuelt med operasjon innan 14 dagar ved TIA eller små hjerneinfarkt. Ved større hjerneinfarkt ventar vi som regel minst 3-4 veker for å la hjerneskaden få kome seg før ein operasjon. Operasjonen blir utført ved kirurgisk avdeling i Ålesund.

Tidleg rehabilitering og opptrening i daglege gjeremål

Så raskt tilstanden tillet det, og helst i løpet av første døgnet etter slaget, får du hjelp til å kome ut av senga og i gang med daglege gjeremål. Dette bidreg til å førebygge komplikasjonar og gjenvinne funksjonar, og er ein viktig del av slagbehandlinga.

Språk og talevanskar

Når språksenteret i hjerna blir ramma, kan du få vanskar med å snakke eller forstå. Dette kallas afasi. Ofte kan det også vere vanskeleg å lese og skrive for den som har afasi. Nokon har vanskeleg for å uttale ord tydeleg fordi tunga delvis er lamma eller munnviken heng.

Utydeleg tale kallas dysartri. Dei fleste som får afasi og/eller dysartri blir følgt opp av logoped. Ved afasi og dysartri kan det vere vanskeleg å forstå kvarandre og det kan oppstå misforståingar. Det er viktig å bruke god tid i kommunikasjonen, og bruk gjerne kroppsspråk.

Svelgvanskar

Mange får vanskar med å svelge etter hjerneslag. Viss det ikkje blir tatt omsyn til, er det stor risiko for å få lungebetennelse som vil forlenge restitusjonen. Alle slagpasientar blir vurdert med tanke på svelgvanskar, og får tilpassa kost etter svelgefunksjon.

Høyr med personalet kva du kan ete og drikke. Dei som har så store svelgvanskar at dei ikkje kan ete eller drikke sjølv, får lagt ned ei ernæringssonde som dei får sondemat på.

Slagpasientar med svelgvanskar står i fare for å utvikle underernæring, difor er det viktig å velje næringsrik kost.

3. Oppfølging

Når du er i gong med rehabiliteringa, ferdig utreda og har starta med førebygging av nye slag, blir du vurdert utskrivingsklar. Det er individuelt kor lang tid det tek.

Plan vidare

Dei aller fleste kjem heim til eigen bustad etter eit hjerneslag, anten direkte eller via eit rehabiliteringsopphald. For dei som blir så hardt ramma av hjerneslaget at dei vil ha behov for hjelp og omsorg gjennom heile døgnet, vil sjukeheim vere det beste tilbodet.

Dersom du skal ha kommunale tenester eller skal til institusjon, varslast rette instansar om at du er utskrivingsklar. Ofte er det ventetid på kommunal institusjonsplass. Pasientar som er utskrivingsklare og ventar på korttidsplass i sjukeheim, kan bli overflytta til anna avdeling viss slageininga har fullt belegg. Dette er for å frigjere plass til nye pasientar med hjerneslag, og for å kunne gi akuttbehandling i slageininga.

På utreisedagen skal du ha ein utskrivingssamtale med lege. Pårørande kan gjerne delta på samtalen dersom du synes det er greit. Her vil vi gå gjennom diagnosen og årsak, og korleis ein kan førebygge med medisinar og eventuell endring av livsstilsfaktorar som røykeslutt, fysisk aktivitet og kosthald. Vi vil også gå gjennom planen for vidare oppfølging og påverknad av mogelegheita for å kjøre bil.

Ofte vil du får resept på nye medisinar for å førebygge nye hjerneslag. Det er viktig at du hentar ut medisinane på apoteket same dag som du blir utskriven. Dette er for at du skal fortsette med behandlinga som er starta under innlegginga.

Dersom du har ei slagdiagnose eller hatt eit drypp (TIA), blir du kalla inn til poliklinikken ved slageininga ca 3 mnd etter utskrivinga for kontroll.

fastlege eller anna helsetjenste overtek som primærkontakt

Arrangement

Kontakt

Medisinsk avdeling post 5 Ålesund
Telefon
70 10 58 85
Om du vil snakke med ein sjukepleiar kan du ringe oss mellom kl 12:00 - 14:00.
Postadresse

Ålesund sjukehus
Postboks 1600
6026 Ålesund

Ålesund sjukehus
Besøksadresse
Åsehaugen 5(Google maps)
Telefon
70 10 50 00
Medisinsk nødtelefon 1 1 3

Praktisk informasjon

Besøkstider

​Kvar dag frå kl 13:00 - 14:00 og kl 17:00 - 19:00.    

Internett/Wifi

Pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett i deler av sjukehuset, men diverre ikkje i alle avdelingar/etasjar enno. Utbygging av dekninga pågår. Sjå etter GjestenettHMN på mobil eller datamaskin.

 

Passord på SMS
Når du opnar nettlesaren får du opp ei side der du kan bestille gratis passord for å logge deg på nettet. Dette passordet varer ei veke. Du blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt, og får då tilsendt eit passord på SMS.  

 

 


Kontaktperson blant pårørande

​For å kommunisere godt med dine pårørande ber vi om at de blir einige om ein person som vi kan ha kontakt med. Vi anbefaler at pårørande ringer oss mellom kl 12:00 - 14:00. Då skal vi vere tilgjegelege og gi best mogeleg informasjon. Pårørande kan også vere med på legevisitten, dersom du synest det er greitt.

Medisinar

​Det er viktig at du tar med deg ei oppdatert medisinliste, som viser kva medisinar du bruker.

Måltid

Frukost kl 08:00 - 09:00

Lunsj kl 12:00 - 13:00

Middag kl 15:30 - 16:30

Parkering

​​Besøksparkering på tilvist stad på sjukehusområdet. Betaling pr. time kontant eller bankkort.

Kart over sjukehusområdet, inkludert informasjon om parkering.

Biletet er klikkbart og gir større versjon (pdf).

 

Pasienthotellet

​​​Næraste alternativ for pasientar og pårørande som treng overnatting er pasienthotellet på Åse.

Åse hotell


Permisjonar

​Dersom du går ut av avdelinga må du på førehand avtale dette med pleiepersonalet. Om du ønskjer det, og behandlande lege tillet det, kan du få permisjonar over kortare tidsrom. Transportutgifter i samband med permisjonar må du dekke sjølv.

Personlege eigendelar

​Ta med behagelege klede, innesko og toalettsaker. Sjukehuset tar ikkje ansvar for pengar og verdisaker du har med.

Presteteneste

Treng du nokon å snakke med? ​
Prestetenesta er tilgjengeleg for å lytte til deg, om du berre vil slå av ein prat eller dele ting du tenker på.

Prestetenesta si viktigaste oppgåve er samtalar med pasientar og pårørande. Dei tilbyr også undervising, rettleiing, og samtalegrupper, både for pasientar og tilsette.

Presten og diakonen er her for alle, og kan formidle kontakt med andre trussamfunn, religionar eller livssynsorganisasjonar.

Kontaktinformasjon og meir om prestetenesta

Reise og tilkomst

Pasientreiser er reiser til og frå offentleg godkjent behandling. Sjukehuset har ansvaret for pasientreiser og dekker rimelegaste reisemåte for pasienten. Meir informasjon finn du på pasientreiser.no.

Buss

Fram Ekspress og alle andre bussar går innom busslomma ved sjukehuset i Volda og i Ålesund. Unntak: Flybussen i Ålesund stoppar berre ved busslomme oppe ved hovudvegen. I Molde og Kristiansund går ikkje Fram Ekspress til sjukehusa, men korresponderer med bybuss i begge byane.

Fly
Molde lufthavn, Årø ligg om lag 7 km frå Molde sjukehus.

Kristiansund lufthavn, Kverberget ligg om lag 8 km frå Kristiansund sjukehus.

Ørsta-Volda lufthamn, Hovden ligg om lag 8 km frå Volda sjukehus

Ålesund lufthavn, Vigra ligg om lag 23 km frå Ålesund sjukehus. 
 

Sjukehusapoteket i Ålesund

​Apoteket ligg på nordsida av sjukehuset, nær inngangen til poliklinikkane.

Opningstider og kontaktinformasjon finn du på sjukehusapoteket sine sider

 

Ta bilde?

​Mange pasientar og pårørande ønsker å ta bilde eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Det kan du gjere så lenge det er deg sjølv, pårørande eller vener som blir avbilda.

Det ikkje er lov å ta bilde av medpasientar eller tilsette uten at dei har sagt at det er greit.

Vi håper alle viser respekt for personvernet under besøket på sjukehuset.