HELSENORGE
Medisinsk sengepost 5 Ålesund

Hjerneslag, Ålesund

Hjerneslag skjer plutseleg og utan forvarsel. Hjerneslag er ein alvorleg sjukdom, og det er viktig å ta raskt kontakt med ambulanse på telefon 113.

Innleiing

Pasientar med hjerneslag har vanlegvis ikkje smerter. Dette gjer at folk ofte ventar på å bli betre av seg sjølv.
Det tek for lang tid før mange tek kontakt med lege. Meir enn 90 % av pasientane overlever eit hjerneslag. Det er viktig å kome raskt til sjukehus for å redusere hjerneskaden og dermed oppnå best mogleg funksjon etter slaget.

Hjerneslagpasientar skal raskt til sjukehus for undersøking og behandling. Føremålet med behandlinga er å avgrense skaden på hjernen, og minske risikoen for nye slag.

Utgreiing

Ved mistanke om hjerneslag startar behandlinga allereie i ambulansen. Her blir det som regel gitt intravenøs væske for å betre blodsirkulasjonen til hjernen, og oksygen på nasekateter for å sikre god surstofftilgang for hjernen som har nedsatt blodtilførsel.

I akuttmottaket gjerast det umiddelbart klinisk undersøking med vurdering av nevrologiske utfall. Det blir tatt blodtrykk, puls, måling av oksygennivå, EKG som sjekker hjartet, og fleire blodprøver for å utelukke andre årsaker til symptoma og sjekke risikofaktorar for hjerneslag. Kort tid etter mottak blir det tatt bilde av hjernen, som regel med CT, men MR i enkelte tilfelle. Bilda blir tatt for å sjå om det er blødning eller infarkt og om blodårane i hjernen er opne.

Les meir om Blodtrykksmåling

Blodtrykksmåling

Blodtrykket ditt blir som regel målt når du blir innlagt på sjukehus. Sjukdommen du har og kva du som skal bli behandla påverkar kor ofte blodtrykket ditt blir målt.

Blodtrykket vert angitt med to adskilte tal av ein skråstrek. Måleininga er mm Hg (millimeter kvikksølv). Til dømes kan blodtrykket ditt vere 120/80 (120 over 80 mm Hg). 

Det fyrste og høgaste talet (systoliske blodtrykk/«overtrykket») er er trykket i blodårane (arteriene) når hjartet pumper ut blod. Det andre og lågere talet (diastolisk blodtrykk/«undertrykket») er trykket når hjartet slapper av og blir fylt opp med blod før neste slag. 
  1. Før

    Du bør ikkje vere i fysisk aktivitet, ete, drikke, røyke, eller innta koffein dei siste 15-30 minuttane før blodtrykket skal bli målt. 

  2. Under

    Blodtrykket blir målt av lege eller sjukepleiar. Blodtrykksmansjetten, som blir sett rundt overarma, blir blåst opp ved hjelp av ein liten ballong, så mansjetten strammar litt rundt arma. Mansjetten er forbunde med eit blodtrykksapparat, kor trykket i mansjetten kan avlesast.

  3. Etter

    Resultatet av blodtrykkestesten får du med ein gong, og eventuelt behov for behandling kan iverksettast.

Gå til Blodtrykksmåling



Les meir om CT av hovudet, Ålesund

CT av hovudet, Ålesund

 

CT er ei røntgenundersøking der vi tar tverrsnittbilete av aktuelle område i kroppen. 
CT-undersøking er nyttig for å: 
  • undersøke blødningar, aneurismer (utposninger på blodkar), hjernesvulstar og hjerneskader 
  • oppdage svulstar og andre prosesser i heile kroppen 
  • vurdere om kreftbehandling verkar 
  • avklare infeksjonar og betennelsestilstandar 
  • vurdere organskadar etter skader (traumer) 
  • vurdere tilstandar i muskel og skjelett 
  • ta vevsprøve (biopsi)  
I nokre tilfelle må vi setje kontrast i blodårene, men dette er avhengig av kva vi skal sjå etter på bileta. 
  1. Før

    Nokre CT-undersøkingar kan innebere førebuingar som blodprøvetaking eller faste/tarmtømming.  Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Informasjon om hvordan du skal forberede deg til undersøkelsen vil du få i innkallingsbrev eller ved avdelingen når timen blir avtalt. Gje beskjed til legen som tilviser deg dersom du har forhøya stoffskifte, eller om du tidlegare har hatt reaksjoner på intravenøs kontrast, som har krevd behandling.
    CT blir vanlegvis ikkje brukt ved graviditet. Er du gravid må du kontakte tilvisande lege og opplyse om dette i god tid før undersøkinga. 
    Amming 
    Overgang av kontrastmiddel til morsmelk er minimal, og du kan ta CT selv om du ammer. 
    Førebuing på sjukehuset 
    Metallgjenstandar som knappar, glidelås, belte og liknande må takast vekk frå området som skal undersøkast. Dette for å sikre best mogleg kvalitet i bileta. 
    CT med intravenøs kontrastvæske 
    I nokre tilfelle må vi setje kontrast i blodårene, men dette er avhengig av kva ein skal sjå etter på bileta. 
    Dersom du skal ha kontrast i åra, får du eit plastrør (kanyle) lagt inn i ei blodåre. Du vil på førehand bli spurt om du har hatt reaksjonar på kontrastmiddel tidlegare, og enkelte andre risikofaktorar. 

  2. Under

    Korleis undersøkinga blir utført vil variere ut fra kva som skal undersøkast.  
    Som regel tar undersøkinga mellom 10 - 30 minutt. Sjølve bilettakinga tek berre nokre få minutt.  
    Under undersøkinga ligg du på ein motorisert benk, som forflyttar deg gjennom den korte opninga av CT-maskina. Når bileta blir tatt beveger benken på seg. Det er heilt avgjerande for biletkvaliteten at du ligg i ro under heile undersøkinga. Ved nokre undersøkingar blir du bedt om å halde pusten i nokre sekund når bileta blir tatt. Dette for å unngå unødige bevegelsar i lunge- og mageregionen. Undersøkinga er smertefri. 
    Personalet går ut av undersøkingsrommet når bileta blir tatt. Dei kan sjå deg gjennom eit vindauge, og høyre deg gjennom ein mikrofon i maskina. 
    CT med intravenøs kontrastvæske 
    Når kontrasten passerer gjennom organa i kroppen, blir det tatt bilete i serie av dei ulike organa. Når kontrastvæska blir gitt er det vanleg å få ei varmekjensle i kroppen, men denne kjensla forsvinn etter kort tid. 

  3. Etter

    Ved CT-undersøking der kontrast er gitt intravenøst, ber vi deg vente på avdelinga i 30 minutt etter at kontrasten blei sett inn. Vi tar ut venekanylen etter ventetida.  
    Resultat av undersøkinga 
    Bileta blir granska av ein røntgenlege (overlege) som lagar ein skriftleg rapport av kva bileta viser. Rapporten blir sendt legen som tilviste deg. Bileta og rapporten blir lagra i datasystemet vårt.  

     Inneliggande pasientar får vanlegvis svar neste dag.

Ver merksam

Normalt sett er det ingen risikoforhold forbundet med denne undersøkelsen. CT-undersøkelsen innebærer røntgenstråler og undersøkelsene skal være tilpasset slik at stråledosen er så lav som mulig. 
CT med kontrast 
I svært sjeldne tilfelle kan enkelte få eit kløande utslett på kroppen opptil ei veke etter å ha fått kontrast. Kjøp i så tilfelle reseptfri allergimedisin, evt. kontakt fastlege. 
Røntgenkontrast gir svært sjeldan alvorlege allergiliknande reaksjonar.   

Gå til CT av hovudet, Ålesund

Oppmøte

Radiologisk avdeling finn du i 2. etasje.Bruk inngangen på nordsida av sjukehuset.

Ta kontakt med røntgenekspedisjonen ved frammøte.

 


Ekkokardiografi

Ultralyd av hjartet blir gjort hos yngre med hjerneinfarkt, ved funn i andre undersøkingar eller ved kjente risikofaktorar for hjartesjukdom. Undersøkinga blir gjort for å sjå etter skadar/sjukdom i hjartet som kan lage proppar.

Ultralyd av halskar og transkraniell doppler

Ultralyd av halskar og transkraniell doppler blir gjort på pasientar med hjerneinfarkt for å sjå etter påleiringar i årene og påverknad av blodstraumen. Undersøkinga blir gjort på slageininga av legane der. Undersøkinga er ikkje vond eller ubehageleg.

Telemetri

Alle pasientar med hjerneslag får kopla på utstyr på brystet for kontinuerleg overvaking av hjarterytmen. Dette blir gjort for å avdekke forkammerflimmer (arterieflimmer) som er ein viktig årsak til hjerneinfarkt, og for å oppdage episodar med rask eller langsam hjarterytme, som kan gi dårlegare sirkulasjon til hjernen.  

Behandling

Kort tid etter pasienten kjem til akuttmottaket blir han overflytta til slageininga der det er eit standardisert opplegg for å gi akuttbehandling, overvaking i akuttfasen og oppstart av tideleg mobilisering og rehabilitering for å hindre komplikasjonar og fremme funksjon så raskt som mogeleg.

For alle slagpasientar er det viktig å følge med blodtrykket. Ved hjerneinfarkt skal ikkje blodtrykket senkast i akuttfasen anna enn ved svært høge verdiar. Dette er fordi hjernen treng auka blodtrykk for å forsyne det skada området. Kroppstemperatur, blodsukker, oksygenmetning og hjarterytme blir målt regelmessig og behandlast ved behov.

Hjerneinfarkt

Dersom det er ein blodpropp som stoppar blodsirkulasjonen, og du kjem til sjukehus innan 4 timar, kan det vere mogleg å gi blodproppløysande behandling (intravenøs trombolyse) umiddelbart for å gjenopprette blodsirkulasjonen og begrense skaden i hjernen. I nokre tilfelle kan denne behandlinga også hindre at det blir skade. Effekten av behandlinga er størst om den blir gitt så tidleg som mogleg etter symptomdebut.

Les meir om Trombolyse

Trombolyse

Trombolyse er det medisinske namnet for nedbryting av blodpropp ved hjelp av medisinar. Trombolytisk behandling blir gitt intravenøst.

  1. Før

    Det er ingen spesielle førebuingar til trombolyse. Utgreiing i forkant med CT gir svar på at vi står ovanfor ein sannsynleg blodpropp og ikkje ei hjerneblødning. Dersom pasienten står på Marevan, må vi ha blodprøvesvar før behandlinga startar. Trombolyse kan ikkje gis ved høg INR.

  2. Under

    Trombolysebehandlinga blir gitt intravenøst via venekanyle i hand/arm. 1/10 av dosen blir sett som støtdose, resten gis på infusjonspumpe.

    Under og rett etter behandlinga blir puls, blodtrykk, oksygenmetning og hjarterytme målt, ofte ved hjelp av overvakingsmonitor.

  3. Etter

    Behandlinga inneber ein relativt liten risiko for hjerneblødning, men for sikkerhets skuld anbefaler vi sengeleie dei 12 første timane etter behandlinga. Nytt CT-bilde blir tatt etter 24 timar. Dette for å kontrollere at det ikkje har oppstått ei blødning før du får vidare blodfortynnande behandling.

Ver merksam

Behandlinga inneber ein relativt liten risiko for hjerneblødning, 2-5 prosent. Du vil lettare få blåmerker etter å ha fått trombolysebehandling. Dette er ikkje vedvarande.

Gå til Trombolyse

Hjerneblødning

Behandlinga av hjerneblødning kan i nokre tilfelle bestå av operasjon, men i dei fleste tilfella vil behandlinga bestå av nøye overvaking og eventuelt bruk av trykknedsettande middel. Blodtrykket, som ofte er forhøga, skal som regel behandlast. Når den akutte situasjonen er over, vil du få oppfølgande behandling for å førebygge nye tilfelle.

Les meir om Blodtrykksbehandling

Blodtrykksbehandling

I akutt fase ved hjerneslag vil blodtrykket vere høgare enn vanleg. Det kan vere behov for å senke blodtrykket med medisinar. Blodtrykksverdiane for når behandlinga blir starta er ulik frå hjerneblødning, hjerneinfarkt, og om du får trombolyse.

  1. Før

    Behandlinga krev ingen førebuingar. Vi målar blodtrykket ditt hyppig i akuttfasen.

  2. Under

    Du kan få blodtrykksmedisin i tablettform eller intravenøst via ein venekanyle i handa. Blodtrykket blir målt hyppig under behandlinga.

  3. Etter

    Vi vil følgje med på blodtrykket ditt etter behandlinga for å se effekt av medisinen. Varigheit av behandlinga avhengar av resultatet av målingane.

Gå til Blodtrykksbehandling

Operasjon av innsnevring på halspulsåren

Dersom det blir påvist høggradig innsnevring på halspulsåra som passer med der hjerneinfarktet sit, vil det som regel vere aktuelt med operasjon innan 14 dagar ved TIA eller små hjerneinfarkt. Ved større hjerneinfarkt ventar vi som regel minst 3-4 veker for å la hjerneskaden få kome seg før ein operasjon. Operasjonen blir utført ved kirurgisk avdeling i Ålesund.

Tidleg rehabilitering og opptrening i daglege gjeremål

Så raskt tilstanden tillet det, og helst i løpet av første døgnet etter slaget, får du hjelp til å kome ut av senga og i gang med daglege gjeremål. Dette bidreg til å førebygge komplikasjonar og gjenvinne funksjonar, og er ein viktig del av slagbehandlinga.

Språk og talevanskar

Når språksenteret i hjerna blir ramma, kan du få vanskar med å snakke eller forstå. Dette kallas afasi. Ofte kan det også vere vanskeleg å lese og skrive for den som har afasi. Nokon har vanskeleg for å uttale ord tydeleg fordi tunga delvis er lamma eller munnviken heng.

Utydeleg tale kallas dysartri. Dei fleste som får afasi og/eller dysartri blir følgt opp av logoped. Ved afasi og dysartri kan det vere vanskeleg å forstå kvarandre og det kan oppstå misforståingar. Det er viktig å bruke god tid i kommunikasjonen, og bruk gjerne kroppsspråk.

Svelgvanskar

Mange får vanskar med å svelge etter hjerneslag. Viss det ikkje blir tatt omsyn til, er det stor risiko for å få lungebetennelse som vil forlenge restitusjonen. Alle slagpasientar blir vurdert med tanke på svelgvanskar, og får tilpassa kost etter svelgefunksjon.

Høyr med personalet kva du kan ete og drikke. Dei som har så store svelgvanskar at dei ikkje kan ete eller drikke sjølv, får lagt ned ei ernæringssonde som dei får sondemat på.

Slagpasientar med svelgvanskar står i fare for å utvikle underernæring, difor er det viktig å velje næringsrik kost.

Oppfølging

Når du er i gong med rehabiliteringa, ferdig utreda og har starta med førebygging av nye slag, blir du vurdert utskrivingsklar. Det er individuelt kor lang tid det tek.

Plan vidare

Dei aller fleste kjem heim til eigen bustad etter eit hjerneslag, anten direkte eller via eit rehabiliteringsopphald. For dei som blir så hardt ramma av hjerneslaget at dei vil ha behov for hjelp og omsorg gjennom heile døgnet, vil sjukeheim vere det beste tilbodet.

Dersom du skal ha kommunale tenester eller skal til institusjon, varslast rette instansar om at du er utskrivingsklar. Ofte er det ventetid på kommunal institusjonsplass. Pasientar som er utskrivingsklare og ventar på korttidsplass i sjukeheim, kan bli overflytta til anna avdeling viss slageininga har fullt belegg. Dette er for å frigjere plass til nye pasientar med hjerneslag, og for å kunne gi akuttbehandling i slageininga.

På utreisedagen skal du ha ein utskrivingssamtale med lege. Pårørande kan gjerne delta på samtalen dersom du synes det er greit. Her vil vi gå gjennom diagnosen og årsak, og korleis ein kan førebygge med medisinar og eventuell endring av livsstilsfaktorar som røykeslutt, fysisk aktivitet og kosthald. Vi vil også gå gjennom planen for vidare oppfølging og påverknad av mogelegheita for å kjøre bil.

Ofte vil du får resept på nye medisinar for å førebygge nye hjerneslag. Det er viktig at du hentar ut medisinane på apoteket same dag som du blir utskriven. Dette er for at du skal fortsette med behandlinga som er starta under innlegginga.

Dersom du har ei slagdiagnose eller hatt eit drypp (TIA), blir du kalla inn til poliklinikken ved slageininga ca 3 mnd etter utskrivinga for kontroll.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Barn som pårørande

​Barn og unge blir påverka når nokon i familen blir sjuke. Dei treng å forstå kva som skjer. Vi på sjukehuset skal bidra til at barn og ungdom blir tatt godt vare på i slike situasjonar. 

Les om kva vi gjer for barn og ungdom som er pårørande

Besøkstid

​​Besøkstida er kl. 17.00-19.00 alle dagar. ​

Internett/Wifi

Pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett i deler av sjukehuset, men diverre ikkje i alle avdelingar/etasjar enno. Utbygging av dekninga pågår. Sjå etter GjestenettHMN på mobil eller datamaskin.

 

Passord på SMS
Når du opnar nettlesaren får du opp ei side der du kan bestille gratis passord for å logge deg på nettet. Dette passordet varer ei veke. Du blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt, og får då tilsendt eit passord på SMS.  

 

 


Kontaktperson blant pårørande

​For å kommunisere godt med dine pårørande ber vi om at de blir einige om ein person som vi kan ha kontakt med. Vi anbefaler at pårørande ringer oss mellom kl 12:00 - 14:00. Då skal vi vere tilgjegelege og gi best mogeleg informasjon. Pårørande kan også vere med på legevisitten, dersom du synest det er greitt.

Ladestasjon for el-bil

​Vi har fått ladestasjonar for el-bil ved alle dei fire sjukehusa. Her finn du ladestasjonen ved ditt sjukehus:

No kan du lade el-bilen ved sjukehusa

Medisinar

​Det er viktig at du tar med deg ei oppdatert medisinliste, som viser kva medisinar du bruker.

Måltid

Frukost kl 08:00 - 09:00

Lunsj kl 12:00 - 13:00

Middag kl 15:30 - 16:30

Parfyme

​Vi ber om avgrensa bruk av parfyme, då det er mange av pasientane våre som reagerer på dette.


Pasienthotellet

​​​Næraste alternativ for pasientar og pårørande som treng overnatting er pasienthotellet på Åse.

Åse hotell


Permisjonar

​Dersom du går ut av avdelinga må du på førehand avtale dette med pleiepersonalet. Om du ønskjer det, og behandlande lege tillet det, kan du få permisjonar over kortare tidsrom. Transportutgifter i samband med permisjonar må du dekke sjølv.

Personlege eigendelar

​Ta med behagelege klede, innesko og toalettsaker. Sjukehuset tar ikkje ansvar for pengar og verdisaker du har med.

Preste- og samtaletenesta

Treng du nokon å snakke med? ​
Prestetenesta er tilgjengeleg for å lytte til deg, om du berre vil slå av ein prat eller dele ting du tenker på.

Prestetenesta si viktigaste oppgåve er samtalar med pasientar og pårørande. Dei tilbyr også undervising, rettleiing, og samtalegrupper, både for pasientar og tilsette.

Presten og diakonen er her for alle, og kan formidle kontakt med andre trussamfunn, religionar eller livssynsorganisasjonar.

Kontaktinformasjon og meir om prestetenesta

Reise og tilkomst

Pasientreiser er reiser til og frå offentleg godkjent behandling. Sjukehuset har ansvaret for pasientreiser og dekker rimelegaste reisemåte for pasienten. Meir informasjon om pasientreiser finn du på helsenorge.no

Buss

Fram Ekspress og alle andre bussar går innom busslomma ved sjukehuset i Volda og i Ålesund. Unntak: Flybussen i Ålesund stoppar berre ved busslomme oppe ved hovudvegen. I Molde og Kristiansund går ikkje Fram Ekspress til sjukehusa, men korresponderer med bybuss i begge byane.

Fly
Molde lufthavn, Årø ligg om lag 7 km frå Molde sjukehus.

Kristiansund lufthavn, Kverberget ligg om lag 8 km frå Kristiansund sjukehus.

Ørsta-Volda lufthamn, Hovden ligg om lag 8 km frå Volda sjukehus

Ålesund lufthavn, Vigra ligg om lag 23 km frå Ålesund sjukehus. 
 

Servicetorget

​Du finn oss i hovudvestibylen. Ta kontakt med oss om du treng vegskildring til avdelinga du skal besøke, om du har behov for å betale poliklinikk-timen din kontant, hjelp til å bestille drosje, eller andre serviceoppgåver.

Opningstid

07.30–15.30

Sjukehusapoteket i Ålesund

​Apoteket ligg på nordsida av sjukehuset, nær inngangen til poliklinikkane.

Opningstider og kontaktinformasjon finn du på sjukehusapoteket sine sider

 

Spisestader

Kantina​

Vi har god heimelaga mat, varme og kalde rettar, til gode prisar.​

Du finn oss​ i 1. etasje. Velkomen!

Opningstider:

  • Måndag til fredag: kl 09.00 - 15.00
  • Helg og høgtid: stengt

Kios​k

I tillegg har vi kiosk i hovedvestibylen ved sjukehuset. 

Opningstider:

  • Måndag til fredag: kl 07.00 - 20.00
  • Laurdag og søndag: 12.00 - 18.00
  • Raude dagar: 10.00 - 18.00

Ta bilde?

​Mange pasientar og pårørande ønsker å ta bilde eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Det kan du gjere så lenge det er deg sjølv, pårørande eller vener som blir avbilda.

Det ikkje er lov å ta bilde av medpasientar eller tilsette uten løyve.

Vi håper alle viser respekt for personvernet under besøket ved sjukehuset.

Fann du det du leita etter?