Når tilvisinga er vurdert og det blir gitt rett til nødvendig helsehjelp, vil barnet/ungdomen bli kalla inn til ein inntakssamtale.

Det er svært viktig å gjere ei god utgreiing ved psykotiske symptom hos barn og ungdom, men ofte vanskeleg å diagnostisere ei psykoseliding dersom den er i startfasen. Unøyaktig diagnostisering kan føre til mangelfull behandling.

Det er spesielle utfordringar ved psykoseutgreiing av barn og ungdom. Symptom må til ei kvar tid bli sett i samanheng med kva for utviklingsnivå/evnenivå barnet har.

I mange tilfelle vil det vere aktuelt og nødvendig å setje i verk behandlingstiltak for å stabilisere pasienten sitt symptombilete og fungering, samtidig som ein gjennomfører ei kartlegging og utgreiing.

Utgreiingsplan som inneheld oversikt over planlagde utgreiingstiltak, blir utarbeidd på bakgrunn av tilvising og inntakssamtale i samarbeid med pasient og føresette.

Utgreiing vil som oftast skje poliklinisk og inneheld utviklingsintervju, ulike kartleggingsverktøy og kroppsleg (somatisk) undersøking.

Etter at utgreiinga er gjennomført skal ein utføre ei diagnostisk vurdering.

Det primære målet med behandling av psykoselidingar er å oppnå at symptoma minkar og at funksjonen blir betre, og at dette skal fortsette. Ved behandling av psykoselidingar hos barn og ungdom, er det viktig å formidle håp, ha merksemda retta mot meistringsområde og ressursar, og ta omsyn til generelle forhold ved psykose i kombinasjon med individuelle behov.

Behandlingsplan blir utarbeidd på grunnlag av konklusjonen etter diagnostisk vurdering og inneheld ein kort gjennomgang av utgreiing, konklusjon og forslag til tiltak. Planen blir drøfta i samråd med pasient/føresett.

Behandlinga vil som oftast innehalde:

• Samtalebehandling med mål om tilfrisking, symptombetring, funksjonsbetring og meistring av symptom.

Både barnet/ungdomen og foreldra blir sett på som brukar og skal i stor utstrekning involverast i utgreiings- og behandlingsprosessen. Det er viktig at den unge tar del i og blir  gjort ansvarleg i forhold til eigen behandling i den utstrekning han/ho orkar.

• Medikamentell behandling dersom symptom er over terskel for psykose.
• Tilrettelegging av kvardagen med fokus på meistring og utvikling innanfor barnet sitt meistringsnivå og kapasitet til utfordringar. Dette vert gjort i tett samarbeid med familie og nære omsorgspersonar.
• Kunnskapsbasert familiesamarbeid – inkludert psykoedukasjon, utvikling av kommunikasjonsferdigheiter, meistringsstrategiar og problemløysing.
• Tilrettelegging på skule.
• Tett kontakt med primærhelsetenesta; skule, fastlege, kommunale tenester.

Ungdom som har eller har hatt psykose vil som oftast ha behov for omfattande og langvarig oppfølging frå mange ulike instansar. Derfor bør det bli utarbeidd ein individuell plan og opprettast ansvarsgruppe. Vi skal derfor ta initiativ til at slik plan blir laga og koordinator i kommunen blir oppnemnt, dersom det ikkje allereie eksisterer.

Før avslutting hos BUP er det viktig å starte eit samarbeid med aktuelle samarbeidspartnerar i kommunen som skulen, helsesøster, fastlege, psykiatritenesta, barne- og familietenesta, pedagogisk psykologisk teneste (PPT) og andre kommunale instansar.

Psykisk helsevern for barn og unge (BUP) avsluttar saker som hovudregel når ungdomen er 18 år. Dersom ungdomen blir vurdert til å ha behov for vidare behandling/oppfølging utover fylte 18 år, kan det vere aktuelt å overføre saka til psykisk helsevern for vaksne.

Epikrise skal sendast til tilvisande instans innan 7 arbeidsdagar etter avslutting.