Dag Arne Lihaug Hoff og Tormod Thomsen

Samarbeider om å undesøke helseeffektar av marine råstoff

Bør vi organisere forskinga vår annleis for å bli betre til å tenke større, tenke på tvers og samarbeide?

Dag Arne Lihaug Hoff og Tormod Thomsen

Dag Arne Lihaug Hoff og Tormod Thomsen kjem til Regional forskingskonferanse for Helse Midt-Norge 2019. Konferansen finn stad 2. og 3. oktober i Kristiansund.

I den nasjonale klynga NCE Blue Legasea samarbeider Helse Møre og Romsdal med næringslivsaktørar om å undersøke helseeffektane av marine produkt i ulike pasientgrupper.

For bedriftene i NCE Blue Legasea skal Helse Møre og Romsdal bidra til gjennomføringa av kliniske studiar.

– Marine ingrediensar kan vere potente, men her er det framleis ein lang veg å gå før ein kjem fram til bestemte stoff som kan påverke overordna prosessar i kroppen, seier Dag Arne Lihaug Hoff, seksjonsoverlege ved Klinisk forskingspost.

Nasjonal ekspertise
I november 2018 fekk Blue Legasea status som Norwegian Centre of Expertise (NCE). Denne statusen blir tildelt klynger med bedrifter som hevdar seg innan sine felt i den globale marknaden, og totalt har Noreg 14 slike. NCE-programmet er eit samarbeid mellom Innovasjon Norge, Siva og Forskingsrådet.

I dag består NCE Blue Legasea av 44 partnarar frå heile den marine verdikjeda – inkludert fiskeriselskap, landbasert prosessindustri, teknologi- og utstyrsleverandørar samt forskingsaktørar, akademia og kliniske miljø. Mange av partnarane er lokalisert i fylket.

Etableringa av nettverksnavet Marine for Health (M4H) er ei viktig satsing i klynga. Her er målet å bygge felles kompetanse og legge til rette for kommersialisering av produkt mot helse- og ernæringsmarknaden.

Strenge krav
– Framleis er det svært mykje vi ikkje veit om helseeffektar av marine produkt. Det er interessant å studere dette for å finne mogelege bruksområde som kan gi god folkehelse, seier seksjonsoverlege Hoff.

M4H er forankra i industrien sine behov og skal gi tilgang til kompetansen som trengs for utvikling og posisjonering av nye produkt frå marint råstoff.

– Det er stadig strengare krav til vitskapeleg dokumentasjon av effektar for helse- og ernæringsprodukt. For bedriftene i regionen er det veldig viktig å ha tilgang til kompetanse for å gjennomføre kliniske studiar, seier Tormod Thomsen, styreleiar i NCE Blue Legasea.

Fleire studiar i gong
Klinisk forskingspost deltek i ulike prosjekt på området. For eksempel har Forskingsrådet gitt støtte til eit prosjekt der ein ser på marint protein-hydrolysat frå atlanterhavstorsk. Hydrolysering er ein prosess der fiskeproteina blir brotne ned til kortare bestanddelar kalla peptid.

Utgangspunktet er at peptid kan vere enklare for kroppen å ta opp frå spesialiserte celler i tarmen, og kan ha meir direkte verkandar enn heilprotein. Klinisk forskingspost har, ilag med Haukeland Universitetssjukehus og Senter for ernæring ved Universitetet i Bergen, gjennomført grunnleggande kliniske studiar – mellom anna for å studere effektar på mettheit og blodsukkerrespons hos personar med metabolsk syndrom.

– Det tette og unike samarbeidet mellom næringsliv, helseføretak og andre forskingsaktørar er svært verdifullt, seier Thomsen.

Dag Arne Lihaug Hoff og Tormod Thomsen kjem til forskingskonferansen for å snakke om samarbeid mellom helseføretak og næringsliv.

Meld deg på konferansen

Gå til hovudsida for konferansen

Meir frå programmet

  • Camilla Stoltenberg

    Direktøren for Folkehelseinstituttet er også lege og forskar med doktorgrad i epidemiologi. Før direktørjobben hadde ho mellom anna ansvar for utviklinga av helseregister, biobankar og helseundersøkingar.

  • Gerd Kvale og Bjarne Hansen

    Angst og tvangslidingar kan ta månader eller år å behandle. Gerd Kvale og Bjarne Hansen vist at det lar seg gjere på berre fire dagar. Bergen 4 Day Treatment (B4DT) brer seg verda rundt, og behandlingsteam er under opplæring over heile Noreg.

  • Giske Ursin

    Det meste av forskinga er ikkje banebrytande, men dannar eit viktig grunnlag for uventa og nokre gonger revolusjonerande funn, ifølge direktøren for Kreftregisteret. Ho trur vi må bli betre til å løfte blikket frå forskinga vi alltid har gjort.

  • Jan Brinchmann

    Nye behandlingsstrategiar med stamceller vil krevje at behandlarane har veldig høg kompetanse, ifølge stamcelleforskar Jan Brinchmann. Han oppmodar til nære forskingssamarbeid mellom praktiske utøvarar i helseføretaka og spesialiserte forskingsmiljø

  • Jesper Simonsen

    Forskingsrådet sin områdedirektør for samfunn og helse ønsker seg fleire forskingssenter for klinisk behandling, meir nasjonal konkurranse om helseforskingsmidlar og auka europeisk forskingssamarbeid.

  • Björn Gustafsson

    Som ein av de øvste sjefane for den medisinske forskinga i Helse Midt-Norge er Gustafsson oppeteken av korleis forskingsmidlane i regionen brukast best. Kva slags prioritering kan bidra til at helsesektoren får til omstillinga mot ei berekraftig framtid?

  • Dag Arne Lihaug Hoff og Tormod Thomsen

    Bør vi organisere forskinga vår annleis for å bli betre til å tenke større, tenke på tvers og samarbeide?

  • Lise Tarnow

    Å velge ut og vektlegge visse forskingstema kan skape større forskingsfelleskap i helseføretak, og stimulere til samarbeid og nytenking. Lise Tarnow har god erfaring med denne typen satsing i Danmark.

  • Einar Vedul-Kjelsås

    Korleis kan forskarar og brukarar finne gode samarbeidsformer? Einar Vedul-Kjelsås har i fleire år kursa brukarar av helseteneter i medisinsk og helsefagleg forsking.

  • Wenche P. Dehli

    Helse- og sosialdirektøren i Kristiansand har lang erfaring med forsknigs- og utviklingsarbeid og innføring av digitale løysingar. Ho er oppteken av å styrke og betre samarbeidet mellom kommunane og helseføretaka.

  • Steinar Thoresen

    Den medisinske direktøren i AbbVie Norge er glad for det politiske målet om at fleire pasientar skal få ta del i utprøvande behandling gjennom kliniske studiar.

  • Eivind Lauritsen

    Debattredaktøren i forskning.no ser verdien i å hjelpe både ferske og erfarne forskarar med å hugse korleis ein skriv vanleg norsk.

  • Stein Kaasa

    Professor Stein Kaasa forventar komplett digital samhandling i den nye helseplattforma. – Det er mange som må samsnakkast. Vi går ei spanande tid i møte, seier han.

Fann du det du leita etter?
Tilbakemeldinga vil ikkje bli svart på. Ikkje send personleg informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.