Jesper Simonsen

Vil løfte dei beste miljøa

Forskingsrådet sin områdedirektør for samfunn og helse ønsker seg fleire forskingssenter for klinisk behandling, meir nasjonal konkurranse om helseforskingsmidlar, auka europeisk forskingssamarbeid, meir forsking på primærhelsetenesta og meir samarbeid med næringslivet.

Jesper Simonsen
Jesper Simonsen kjem til Regional forskingskonferanse for Helse Midt-Norge 2019. Konferansen finn stad 2. og 3. oktober i Kristiansund.

Forskingsrådet fordeler rundt 10 prosent av dei offentlege midlane som går til helseforsking i Noreg. Forklaringa er at helseføretaka har eit stort ansvar for helseforskinga. Alle sektorar sett under eitt, fordeler Forskingsrådet 25-30 prosent av midlane.

− Forskingsrådet meiner det er alt for lite nasjonale konkurransar om helseforskingsmidlar, samanlikna med for eksempel klimaforsking og energiforsking, seier Simonsen.

Forskingssenter
For å stimulere til konkurranse mellom ulike retningar innan klinisk behandling, ønsker rådet å bygge opp verkemidlar som er attraktive for sjukehussektoren. Eitt av forslaga går ut på å etablere fleire forskingssenter for klinisk behandling.

Så langt er eitt senter etablert, nemleg Neuro-Sysmed ved Haukeland universitetssjukehus og Universitetet i Bergen, som i fjor fekk ei løyving frå Forskingsrådet på 20 millionar kroner i året i inntil 8 år. Det vil seie opptil 160 millionar kroner totalt. Senteret forskar på hjernesjukdomar, som demens, Parkinson, ALS og MS.

Medan dei godt etablerte sentra for framifrå forsking har lang tidshorisont når det gjeld nytte, er tanken at forskingssentra for klinisk behandling skal gi resultat raskare, og bety meir for pasientane frå starten. Pasientane skal vere med og definere kva som er viktig for dei i studiane, og dermed også påverke korleis forskinga blir utforma.

Dragkraft
Ordninga med forskingssenter for klinisk behandling bygger på ei anbefaling i HelseOmsorg21-strategien. Ideen er å løfte opp spesielt gode miljø som kan tene som dragkraft for heile innsatsfelt nasjonalt.

Simonsen fortel at ei tilsvarande satsing har vore vellukka innan forskingsfeltet miljøvenleg energi, med etablering av totalt 11 forskingssenter i løpet av ein tiårsperiode.

− Desse sentra har vore skikkelege motorar i utviklinga av forsking på fornybar energi, seier han.

Ideen om å etablere ei tilsvarande ordning innan klinisk forsking har fått stor oppslutning både frå sjukehus og andre forskingsinstitusjonar. Foreløpig er det ikkje sett av finansiering til fleire senter, ut over at Helse- og omsorgsdepartementet løyvde pengar til det eine senteret i Bergen.

− Vi ønsker oss skikkelig konkurranse mellom ulike retningar innan klinisk behandling, og trur det vil vere bra for all forsking på klinisk behandling, som i hovudsak blir finansiert av sjukehusa, seier Simonsen.

Det er uvisst korleis den vidare finansieringa av ordninga skal fungere. Enten må departementet stille med friske midlar, eller så må Forskingsrådet samarbeide med sjukehusa om ein modell der det i større grad er sjukehusa sjølve som står for finansieringa.

Europeisk samarbeid
I tillegg til ønsket om slike senter, etterlyser områdedirektør Simonsen ei auka prioritering av deltaking i europeisk forskingssamarbeid. Gjennom EØS-avtalen tek Noreg del i EU sitt rammeprogram for forsking og innovasjon, Horisont 2020. Programmet har eit budsjett på rundt 700 milliardar kroner frå 2014-2020, og Norge skal totalt betale inn rundt 18 milliardar.

− Generelt er den norske helseforskinga i liten grad prega av europeisk samarbeid, og vi får lite returinntekter frå EU sitt forskingsprogram på dette feltet, seier han.

Simonsen understrekar at dette har blitt betre i det siste, men at det er viktig å fortsette å jobbe for å auke samarbeidet med europeiske partnarar.

− Det er store pengar i Horizon 2020, men det blir også bygd veldig gode forskingsnettverk på denne måten, seier han.

Primærhelsetenesta og næringslivet
Simonsen oppmodar dessutan forskingsmiljøa i spesialisthelsetenesta om å forske meir på primærhelsetenesta og samarbeide meir med næringslivet.

− Vi må få til eit betre samspel mellom forskinga i sjukehusa og samarbeidet med næringslivet, der næringslivet kan kome nærmare inn i sjukehusa som forskingspartnar, seier Simonsen.

Jesper Simonsen skal halde føredrag på på Regional forskingskonferanse for Helse Midt-Norge 2019. Konferansen finn stad 2. og 3. oktober.

Meld deg på konferansen 
Gå til hovudsida for konferansen

 

  • Camilla Stoltenberg

    Direktøren for Folkehelseinstituttet er også lege og forskar med doktorgrad i epidemiologi. Før direktørjobben hadde ho mellom anna ansvar for utviklinga av helseregister, biobankar og helseundersøkingar.

  • Gerd Kvale og Bjarne Hansen

    Angst og tvangslidingar kan ta månader eller år å behandle. Gerd Kvale og Bjarne Hansen vist at det lar seg gjere på berre fire dagar. Bergen 4 Day Treatment (B4DT) brer seg verda rundt, og behandlingsteam er under opplæring over heile Noreg.

  • Giske Ursin

    Det meste av forskinga er ikkje banebrytande, men dannar eit viktig grunnlag for uventa og nokre gonger revolusjonerande funn, ifølge direktøren for Kreftregisteret. Ho trur vi må bli betre til å løfte blikket frå forskinga vi alltid har gjort.

  • Jan Brinchmann

    Nye behandlingsstrategiar med stamceller vil krevje at behandlarane har veldig høg kompetanse, ifølge stamcelleforskar Jan Brinchmann. Han oppmodar til nære forskingssamarbeid mellom praktiske utøvarar i helseføretaka og spesialiserte forskingsmiljø

  • Jesper Simonsen

    Forskingsrådet sin områdedirektør for samfunn og helse ønsker seg fleire forskingssenter for klinisk behandling, meir nasjonal konkurranse om helseforskingsmidlar og auka europeisk forskingssamarbeid.

  • Björn Gustafsson

    Som ein av de øvste sjefane for den medisinske forskinga i Helse Midt-Norge er Gustafsson oppeteken av korleis forskingsmidlane i regionen brukast best. Kva slags prioritering kan bidra til at helsesektoren får til omstillinga mot ei berekraftig framtid?

  • Dag Arne Lihaug Hoff og Tormod Thomsen

    Bør vi organisere forskinga vår annleis for å bli betre til å tenke større, tenke på tvers og samarbeide?

  • Lise Tarnow

    Å velge ut og vektlegge visse forskingstema kan skape større forskingsfelleskap i helseføretak, og stimulere til samarbeid og nytenking. Lise Tarnow har god erfaring med denne typen satsing i Danmark.

  • Einar Vedul-Kjelsås

    Korleis kan forskarar og brukarar finne gode samarbeidsformer? Einar Vedul-Kjelsås har i fleire år kursa brukarar av helseteneter i medisinsk og helsefagleg forsking.

  • Wenche P. Dehli

    Helse- og sosialdirektøren i Kristiansand har lang erfaring med forsknigs- og utviklingsarbeid og innføring av digitale løysingar. Ho er oppteken av å styrke og betre samarbeidet mellom kommunane og helseføretaka.

  • Steinar Thoresen

    Den medisinske direktøren i AbbVie Norge er glad for det politiske målet om at fleire pasientar skal få ta del i utprøvande behandling gjennom kliniske studiar.

  • Eivind Lauritsen

    Debattredaktøren i forskning.no ser verdien i å hjelpe både ferske og erfarne forskarar med å hugse korleis ein skriv vanleg norsk.

  • Stein Kaasa

    Professor Stein Kaasa forventar komplett digital samhandling i den nye helseplattforma. – Det er mange som må samsnakkast. Vi går ei spanande tid i møte, seier han.

Fann du det du leita etter?
Tilbakemeldinga vil ikkje bli svart på. Ikkje send personleg informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.