Digoxin

​S-Digoxin

Analyseres i Ålesund.

Handelsnavn

Lanoxin™

Terapeutisk område

0,6 – 1,3 nmol/L
Toksisk konsentrasjon: > 2,6 nmol/L

Indikasjoner

  • Terapikontroll
  • Utredning ved intoksikasjon

Prøvetaking/prøvemateriale

0,5 ml serum. Blodprøvetaking minst 3-4 timer etter i.v. injeksjon og minst 6-8 timer etter peroral dosering.

Tolking

Digoxin er en glykosid til planten Digitalis lanata og har positive inotrope og negative kronotrope effekter på hjertemuskulaturen. Digoxin utskilles stort sett uforandret gjennom nyrene. Pga. et veldig smalt terapeutisk vindu finnes det toksiske reaksjoner ved 5-15% av pasientene som får terapi. Først og fremst er det hjerterytme-forstyrrelser, kvalme, oppkast, diarè og tretthet som ses som tidlige symptomer ved overdosering. Hypokaliemi, hyperkalsemi, hypomagnesiemi, myokard-hypoxi og nyresvikt forsterker virkningen til digoxin. Digoxin avviker fra digitoxin i farmakokinetikken. Digoxin utskilles raskere enn digitoxin. Fordelen er en raskere bedring av de toksiske virkningene etter avsettelsen av medikamentet sammenlignet med digitoxin. Ulempen er at det er vanskeligere å få en konstant plasma-konsentrasjon.
Den terapeutiske serumkonsentrasjonen på 0,6-1,3 nmol/L er anbefalt fra statens legemiddelverket. Europeisk selskap for kardiologi (ESC) anbefaler i sine retningslinjer for diagnostikk og behandling av akutt og kronisk hjertesvikt i 2008 et terapeutisk nivå på 0,8-1,5 nmol/L.
Testens kryssreaksjon mot digitoxin er <1%.

Analysemetode

ECLIA, Cobas e602 (Roche Diagnostics). 

Fann du det du leita etter?
Tilbakemeldinga vil ikkje bli svart på. Ikkje send personleg informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.