​S-IGF-1 (Insulin-like growth factor 1)

Analyseres i Ålesund

Referanseområde

Lit.:      -Roche, 2018.

Indikasjoner 

• Mistanke om akromegali/dvergvekst
• Utredning av vekstforstyrrelser (i tillegg til GH

Prøvetaking/prøvemateriale

0,5 ml serum. Serum sentrifugeres, avpipetteres umiddelbart til plastglass og fryses. Sendes frossen.

Tolking

I blodet er insulinlignende vekstfaktorer bundet til transportproteiner. Bindingsproteinene er ansvarlig for høy og konstant konsentrasjon av IGF-1 i blodet. IGF-1 konsentrasjon er relativ konstant og er derfor en pålitelig indikator for veksthormon (GH)-produksjonen. Derimot varierer selve GH-konsentrasjoner betydelig og ofte trenges en provokasjonstest for tolkningen. Siden blodkonsentrasjonen av IGF-1 ikke viser døgnvariasjon, kan IGF-1 brukes som screeningtest ved utredning av veksthormonmangel/-overskudd.

Lave verdier:
IGF-1 verdiene er lave hos barn med GH-mangel (hypofysær dvergvekst) og stiger etter injeksjon av veksthormon. Generelt tyder en normal IGF-1 konsentrasjon hos kortvokste barn mot GH-mangel spesielt hos 5- 6-årige pasienter, fordi uvanlig lave verdier kan skilles fra normalverdier ved dette tidspunktet.
Hos barn med kraniofaryngeom og GH-mangel kan IGF-1 konsentrasjonen være lav. Normale IGF-1 verdier tyder imot GH-mangel, men på den andre siden betyr en lav verdi hos et vekstforstyrret barn ikke nødvendigvis hypofysær dvergvekst.
 
Høye verdier:
IGF-1 serumkonsentrasjonen er konstant forhøyet hos pasienter med akromegali og hos barn med gigantism pga. av overskudd av hypofysær veksthormon. Ved tolkning av forhøyede IGF-1 verdier i puberteten er det viktig å huske at verdiene ved dette tidspunktet kan være abnorm og nå 4-5 ganger voksne verdier. Serumkonsentrasjonen er også forhøyet under svangerskap.
En sjelden vekstforstyrrelse som skyldes mangel av IGF-1-dannelse eller defekt i veksthormonreseptor kalles Laron-sykdom. Disse pasientene reagerer dårlig på behandling med veksthormon.
 

Analysemetode

ECLIA, Cobas e801 (Roche Diagnostics).