Kalsium ionisert og S-Kalsium ionisert (ph 7.4)

​kB-Kalsium ionisert og S-Kalsium ionisert (pH 7.4). 


Referanseområde

Voksne: Ca, ion (akt) 1.14 -1.28 mmol/L
Ca, ion (pH 7,4) 1.16 -1.28 mmol/L

Barn har normalt litt høyere verdier enn voksne, forskjellen opphører ved puberteten. Spebarn, herunder premature, se spesial-informasjon.  
 

Indikasjoner

Tilstander der S-Kalsium ikke kan forventes å gi et pålitelig uttrykk for konsentrasjon av ionisert kalsium, bl.a. følgende: Større kirurgiske inngrep med massive blodtransfusjoner og evt. albumininfusjoner, større brannskader, kritisk syke pasienter (multiorgansvikt), syre/base forstyrrelser, neonatal hypo- og hypercalsemi, hemodialyse, nefrotisk syndrom, hyper- eller hypoparathyreoidisme, akutt pancreatitt.
 

Prøvetaking/prøvemateriale

Anaerob prøvetaking er å foretrekke.  (S-)Kalsium, ionisert (pH 7.4): Veneblod taes i gelrør (minimal stase, ingen bruk av muskelpumpe), fylles helt, proppen beholdes på under sentrifugering og lagring, inntil prøven analyseres. Holdbarhet: Inntil 48 timer ved 20°C, inntil 7 dager ved 4°C, inntil 45 dager ved -20°C. Slike rør kan sendes med vanlig post.  (kB-)Kalsium, ionisert: Arterialisert kapillærblod taes i spesielle rør som er tilsatt inntørket kalsiumtitrert heparin. Holdbarhet: 15 minutter i romtemperatur, 4 timer ved 4°C.
 

Tolking

Årsaker til hyper- og hypokalsemi: se tolking av S-Kalsium. Vårt utstyr måler konsentrasjon av ionisert kalsium og pH. I tillegg beregnes konsentrasjon av ionisert lalsium ved pH 7.40, fordi man derved kan kompensere for endringer i pH i prøvematerialet (in vitro), pga. endringer i PCO2. Det kan være vanskelig å sikre seg mot tap av CO2 i serum. Hvis man er henvist til å bruke serum som prøvemateriale, bør man derfor vurdere den beregnede verdien S-Kalsium, ionisert (pH 7.4). Dersom pasienten ikke har syre/base-forstyrrelser, er S-Kalsium, ionisert (pH 7.4) et brukbart uttrykk for den reelle B-Kalsium, ionisert. Men best er det å måle i anaerobt behandlet blod og vurdere den aktuelle kB-Kalsium, ionisert. Laveste verdi man kan se ved patologiske tilstander  er omkring 0.4 mmol/l, høyeste omkring 2.5 mmol/l. Akutte forandringer til under 0.85 mmol/l eller til over 1.65 mmol/l medfører økt risiko for hjertearytmier og/eller hjertesvikt, mens nevrologiske tegn (f.eks. tetani) kan opptre ved mindre endringer. Kroniske avvik tolereres bedre enn akutte.

Analysemetode

Blodgassinstrument Siemens Rapidpoint 500 og ABL 800 Flex 

Fann du det du leita etter?
Tilbakemeldinga vil ikkje bli svart på. Ikkje send personleg informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.