​kB-Kalsium ionisert og S-Kalsium ionisert (pH 7.4). 

Referanseområde

Voksne: Ca, ion (akt) 1.14 -1.28 mmol/L
Ca, ion (pH 7,4) 1.16 -1.28 mmol/L

Barn har normalt litt høyere verdier enn voksne, forskjellen opphører ved puberteten. Spebarn, herunder premature, se spesial-informasjon.  
 

Indikasjoner

Tilstander der S-Kalsium ikke kan forventes å gi et pålitelig uttrykk for konsentrasjon av ionisert kalsium, bl.a. følgende: Større kirurgiske inngrep med massive blodtransfusjoner og evt. albumininfusjoner, større brannskader, kritisk syke pasienter (multiorgansvikt), syre/base forstyrrelser, neonatal hypo- og hypercalsemi, hemodialyse, nefrotisk syndrom, hyper- eller hypoparathyreoidisme, akutt pancreatitt.
 

Prøvetaking/prøvemateriale

Anaerob prøvetaking er å foretrekke.  (S-)Kalsium, ionisert (pH 7.4): Veneblod taes i gelrør (minimal stase, ingen bruk av muskelpumpe), fylles helt, proppen beholdes på under sentrifugering og lagring, inntil prøven analyseres. Holdbarhet: Inntil 48 timer ved 20°C, inntil 7 dager ved 4°C, inntil 45 dager ved -20°C. Slike rør kan sendes med vanlig post.  (kB-)Kalsium, ionisert: Arterialisert kapillærblod taes i spesielle rør som er tilsatt inntørket kalsiumtitrert heparin. Holdbarhet: 15 minutter i romtemperatur, 4 timer ved 4°C.
 

Tolking

Årsaker til hyper- og hypokalsemi: se tolking av S-Kalsium. Vårt utstyr måler konsentrasjon av ionisert kalsium og pH. I tillegg beregnes konsentrasjon av ionisert lalsium ved pH 7.40, fordi man derved kan kompensere for endringer i pH i prøvematerialet (in vitro), pga. endringer i PCO2. Det kan være vanskelig å sikre seg mot tap av CO2 i serum. Hvis man er henvist til å bruke serum som prøvemateriale, bør man derfor vurdere den beregnede verdien S-Kalsium, ionisert (pH 7.4). Dersom pasienten ikke har syre/base-forstyrrelser, er S-Kalsium, ionisert (pH 7.4) et brukbart uttrykk for den reelle B-Kalsium, ionisert. Men best er det å måle i anaerobt behandlet blod og vurdere den aktuelle kB-Kalsium, ionisert. Laveste verdi man kan se ved patologiske tilstander  er omkring 0.4 mmol/l, høyeste omkring 2.5 mmol/l. Akutte forandringer til under 0.85 mmol/l eller til over 1.65 mmol/l medfører økt risiko for hjertearytmier og/eller hjertesvikt, mens nevrologiske tegn (f.eks. tetani) kan opptre ved mindre endringer. Kroniske avvik tolereres bedre enn akutte.

Analysemetode

Blodgassinstrument Siemens Rapidpoint 500 og ABL 800 Flex