​S- Karbamid (Urinstoff, Urea) 

Referanseområde

                      Menn          Kvinner
1-30 d           1,4 - 4,3      1,1 - 6,1   mmol/L
1-12 mnd     0,7 - 4,6      1,4 - 5,0   mmol/L
1-4 år            1,1 - 4,3      1,1 - 5,0   mmol/L
4-7 år            1,1 - 5,7      1,4 - 5,0   mmol/L
7-10 år          1,4 - 5,7      1,4 - 5,7   mmol/L
10-13 år        1,8 - 6,4      1,8 - 5,7   mmol/L
13-16 år        2,5 - 6,4      1,4 - 5,4   mmol/L
16-18 år        1,8 - 7,1      1,4 - 5,4   mmol/L
18-50 år        3,2 - 8,1      2,6 - 6,4   mmol/L
≥50 år            3,5 - 8,1      3,1 - 7,9   mmol/L

Indikasjoner

Vurdering av endringer i protein- og aminosyreomsetning. Vurdering av vannbalansen. Vurdering av toksemigrad ved uremi. 

Prøvetaking/prøvemateriale

0,5 mL serum.

Tolking

Karbamid er normalt den viktigste ekskresjonsform for nitro-genet fra nedbrytningen av aminosyrer. Stoffet dannes i hepatocyttene, som hos normale voksne produserer 0.5 - 0.7 mol karbamid hvert døgn. Høye verdier kan skyldes: A. Redusert ekskresjon: ved redusert glomerulær filtrasjonshastighet og ved lav diurese. B. Økt produksjon: økt nedbrytning av proteiner i tarm (f.eks. ved intestinale blødninger og ved ileus), økt nedbrytning av kroppsproteiner (postoperativt, ved sengeleie, febertilstander, traumer). Lave verdier kan skyldes: A. Økt ekskresjon: ved økt diurese. B. Redusert produksjon: ved overgang fra katabol til anabol fase, ved lavt proteininntak og ved akutt leversvikt.

Analysemetode

Cobas c501 og c702 (Roche Diagnostics).