​P/S-LD  (Laktat Dehydrogenase)

Referanseområde

Voksne:      
< 70 år: 105 – 205 U/L
> 70 år: 115 – 255 U/L

Indikasjoner

Diagnostikk av hjerteinfarkt. Brukes også som støtte i diagnostikken av en rekke andre tilstander, se under Tolking:

Prøvetaking/prøvemateriale

0.5 ml hemolysefritt serum eller Li-Heparin plasma.

Tolking

LD katalyserer reaksjonen: pyruvat + NADH + H⁺ = laktat + NAD⁺. Enzymet finnes i cytoplasma i alle kroppens celler. LD består av fire polypeptidkjeder, som kan være av to typer: H og M. Slik fåes 5 isoenzymer: H₄, H₃M₁, H₂M₂, H₁M₃ og M₄, som benevnes h.h.v. LD-1, LD-2, LD-3, LD-4 og LD-5. Isoenzymene er ulikt fordelt i ulike vev: LD-1 og LD-2 er de dominerende isoenzymer i myokard, nyrer og erytrocytter. I lever og skjelettmuskulatur dominerer LD-4 og særlig LD-5. I de fleste andre organ, som lunger, milt, lymfeknuter og lymfocytter, dominerer LD-2, LD-3 og LD-4. Biologisk halveringstid i plasma er ulik for de ulike isoenzymer: for LD-1 er halveringstiden ca. 5 døgn, for LD-5 ca. 10 timer. Kun høye verdier har klinisk betydning, men total S-LD er en uspesifikk indikator på celleskade. Ved akutt myokardinfarkt sees begynnende økning av S-LD etter 8-12 timer, med maksimal verdi etter omkring 24-48 timer, og normalisering i løpet av 7-12 døgn etter smertedebut. Ved en rekke andre tilstander kan S-LD være økt: hemolytiske anemier, perniciøs anemi, myelogene leukemier, lungeemboli, hepatitt, leverstuvning, nyreinfarkt, maligne lidelser, hyperthyreose. Økning opp til to ganger utgangsverdi sees ved maksimalt muskelarbeide. Moderat økning forekommer i normale svangerskap.

Analysemetode

Cobas c702 og c501 (Roche Diagnostics).