LH (Luteiniserende hormon)

​S-LH (Luteiniserende hormon)


Analyseres i Ålesund.

Referanseområde

Kvinner:  

Referanseområde for kvinner
​Follikelfase​2,4-12,6 ​IU/L
​Ovulasjonsfase​14,0-95,6​IU/L
​Lutealfase​1,0-11,4​​IU/L
​Postmenopausal fase ​7,7-58,5​​IU/L


Menn: 
1,7-8,6 IU/L
 
Referanseområde:t tilsvarer 5.-95. persentil av en frisk populasjon
 

Indikasjoner           

Kvinner

  • Utredning av menstruasjonsforstyrrelser
  • Infertilitetsutredninger

Menn

  • Diagnostikk av primær og sekundær hypogonadisme


Prøvetaking/prøvemateriale

0.5 ml serum.

Tolking

Luteiniserende hormon (LH) er et glykoproteinhormon som ligner FSH, TSH og HCG, og dannes i hypofysen. Disse hormonene består av en alpha- og en beta-kjede mens alpha-kjeden er identisk ved alle fire hormonene. LH frigjøres rytmisk. Frekvens og amplitude styres av hormonet gonadotropin-releasinghormon (GnRH). I follikelfasen skjer impulsene hver 90 min, i lutealfasen mellom 3 og 6 timer, avhengig av varighet av lutealfasen.
Hos kvinner finnes høye LH- og FSH-konsentrasjoner ved klimakteriet, postmenopause hhv. prematur ovarialsvikt (POF) og alle andre primære forstyrrelser av gonadefunksjonen.
I midten av syklusen stiger LH-konsentrasjonen raskt pga. modning av follikkel. LH fremmer luteinisering av follikkelens granuolsavev, noe som fører til produksjon av progesteron.
Rett etter implantasjon overta HCG den luteotrope funksjonen. Høy LH-konsentrasjon ved samtidig normal FSH-konsentrasjon (høy LH/FSH-kvotient) ses ofte ved kronisk anovulatoriske sykler og ved oligomenorè, spesielt hos kvinner med prematur ovarialsvikt (POF).
Lave LH-verdier hhv. verdier under deteksjonsgrensen sammen med lave østrogen- og FSH-konsentrasjoner ses ved amenorè med årsak i hypotalamus-hyposye systemet, særlig ved anorexia nervosa og alvorlig undervekt.
Hos menn ses høye LH- og FSH-konsentrasjoner sammen med lave testosteron-verdier ved primær skade av testikkelvev. Lave LH- og FSH-verdier hhv. verdier under deteksjonsgrensen ses ved hypogonadisme av hypofysær-hypotalamisk årsak.
 
Høye verdier (kvinner):

  • Primær ovarialsvikt
  • Prematur ovarialsvikt (POF)
  • Preovulatorisk økning av gonadotropiner

Lave verdier (kvinner):

  • Cushing-syndrom ved binyre-tumorer

Høye verdier (menn):

  • Primær hypogonadisme
  • Kastrasjon
  • Klinefelter syndrom

Lave verdier (menn):

  • Sekundær hypogonadisme

I spesielle tilfeller med lave LH- (og FSH-verdier) kan det være aktuelt med GnRH-test for videre utredning.
Tidspunkt for prøvetaking er avhengig av klinisk mistanke. Ved menstruasjonsforstyrrelser med enda nærværende menstruasjon bør LH analyseres sammen med FSH mellom dag 1 og dag 5 i sammenheng med diagnostikk av forstyrret ovarialfunksjon. Ved spørsmål om ovulatorisk reaksjon er tidspunktet for LH-bestemmelsen avhengig av graden av follikkelmodningen. LH-bestemmelsen gjennomføres da i midten av syklusen. Med hjelp av preovulatorisk LH-stigning kan tidspunktet av ovulasjonen estimeres.
 
Resultatet må vurderes i forhold til menstruasjonssyklus.

Analysemetode

ECLIA, Cobas e801 (Roche Diagnostics). 

Fann du det du leita etter?
Tilbakemeldinga vil ikkje bli svart på. Ikkje send personleg informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.