S-Osmolalitet
Analyseres i Molde, Volda og Ålesund.
Referanseområde
289-310 mosmol/kg
Indikasjoner
- Vurdering av hypo- og hypernatriemi
- Forstyrrelser av vannmetabolisme ved f.eks. diabetes insipidus og primær polydipsi
- Mistanke om intoksikasjoner med osmotisk aktive stoffer
- Diagnostikk av pseudohyponatriemi (ved hyperproteinemi eller hyperlipidemi)
Prøvetaking/prøvemateriale
0,5 mL serum.
Tolking
Osmolaliteten er avhengig av konsentrasjonen til natrium-, klorid- og bikarbonationer samt glukose og karbamid som oppnår osmotisk relevante konsentrasjoner ved diabetes mellitus hhv. nyresvikt.
Osmolaliteten i serum kan måles eller estimeres med hjelp av ligningen:
Osmber (mosmol/kg) = (1.86 x [Na+] + [Karbamid] + [Glukose]) / 0,93
Enheten til natrium-, karbamid- og glukose-konsentrasjon er mmol/L.
Osmolalt gap er differansen mellom målt og beregnet osmolalitet og brukes ved mistanke om alkohol-assosierte intoksikasjoner (OG= Osmmålt-Osmber).
Osmolalt gap er forhøyet, hvis serum inneholder osmotisk aktive stoffer i høye konsentrasjoner som ligningen ikke tar hensyn til f.eks. metanol, ethylenglykol. Størrelsen av OG korrelerer med alvorlighetsgraden av forgiftningen. Ved etanol-konsentrasjon på 1 g/kg (1 ‰) øker osmolaliteten og dermed osmolalt gap med 29 mosmol/kg. Metanol påvirker osmolalt gap i størst grad, etterpå etanol, isopropanol og etylenglykol. Osmolalt gap kan også skyldes andre sykdommer som man må ta hensyn til ved utredning av alkohol-relaterte intoksikasjoner, f.eks. ketoazidose, laktatazidose, nyresvikt. Ved sistnevnte sykdommer er økningen av osmolalt gap som regel ikke signifikant. En osmolalt gap på (-3) - 11 mosmol/kg anses som normalt. Ved intoksikasjon med lavmolekylære forbindelser som metanol, etanol, isopropanol og etylenglykol er den målte S-Osmolalitet høy og osmotisk gap >11 mosmol/kg.
Analysemetode
Frysepunktdepresjon (Fiske Osmometer 210)