S-Proteinelektroforese
Analyseres i Ålesund og Molde, men med ulik metode.
Referanseområde
Egen besvarelse
Indikasjoner
- Utredning av dysproteinemier og monoklonale gammopatier
- Kontroll av pasienter med kjente monoklonale komponenter i serum
Prøvetaking/prøvemateriale
0,5 mL hemolysefritt serum. Kliniske opplysninger og indikasjon for analysen må fremgå av rekvisisjon.
Tolking
Proteinelektroforesen brukes for å separere serumproteiner i et elektrisk felt. Kapillærelektroforese har stort sett erstattet den klassiske proteinelektroforesen som baserer seg på celluloseacetat eller agarose. Pga. forskjellige separeringsegenskaper mellom kapillærelektroforese og membran/agarosegelelektroforese finnes det forskjeller i sammensetning av de enkelte fraksjonene.
Et monoklonalt immunglobulin produseres av etterkommerne av én enkel plasmacelle (en klon). Dette framkommer som et skarpt avgrenset bånd på elektroforese. Immunelektroforetisk kan et slikt immunglobulin klassifiseres som IgA, IgG, IgM, IgD eller IgE alt etter hvilken "tung kjede" som inngår i molekylet. Videre kan det klassifiseres som type lamda eller type kappa etter hvilken type "lett kjede" som inngår i samme molekyl.
Ved mistanke om forekomst av et monoklonalt immunglobulin, går en videre med kvantitering av IgG, IgA og IgM, samt utfører immuntyping/immunfiksasjon med antisera med disse tre immunglobulinklassene. Det utføres også immuntyping/immunfiksasjon med antisera mot lette kjeder i serum. Laboratoriet bør innhente urinprøve for undersøkelse på Bence Jones protein (lett kjede). Urinen konsentreres, og en setter opp vanlig elektroforese samt eventuell immunfiksasjon med antisera mot lambda- og kappakjeder. Med denne undersøkelsesserien får en vanligvis bekreftet om det foreligger et monoklonalt immunglobulin og bestemt typen av dette.
Monoklonal øking av IgG eller IgA (meget sjeldent IgD eller IgE) finnes ved myelomatose. Monoklonal øking av IgM finnes ved Waldenstrøms makroglobulinemi. Det finnes også andre former for "plasmacelle-dyskrasier", f.eks. benign gammopati. Når en skal skille mellom disse, ser en på flere ting: mengden av den monoklonale komponent, mengdene av de to andre immunglobuliner som kvantiteres, forekomst av Bence Jones protein i urin, m.m.
Også mangel på et eller flere immunglobuliner forekommer. Hyppigst ser en isolert mangel på IgA og bør da spesielt være oppmerksom på luftveis- og tarmlidelser.
Analysemetode
Ålesund: Kapillærelektroforese (Capillarys 2, Sebia)
Molde: Agarosegelelektroforese (Sebia)