Vitamin D (25-OH Vitamin D)

​P/S-Vitamin D (25-OH Vitamin D)


Referanseområde

Det finnes ingen internasjonal konsensus for å definere en mangel hhv. optimal 25-OH vitamin D konsentrasjon. HMR definerer Vitamin D-statusen slik:

Definasjon av Vitamin D-status i Helse Møre og Romsdal
​Kommentar
≤24​​nmol/L ​Alvorlig mangel
​25- 49​nmol/L ​Vitamin D-mangel
​50-74​nmol/L ​Relativ vitamin D-mangel/suboptimalt vitamin D nivå
​75-150​nmol/L ​Anbefalt vitamin D nivå
​151-374​nmol/L ​Mulig litt høyt vitamin D nivå
​≥375​nmol/L ​Fare for intoksikasjon

Indikasjoner

Mistanke  om vitamin D-mangel, f.eks. ved

  • Mangel på sollys
  • Redusert intestinal vitamin D-absorpsjon
  • Økt vitamin D-stoffskifte (antiepileptika)
  • Økt tap av vitamin D (nefrotisk syndrom)
  • Hypokalsemi, hypofosfatemi, økt alkal. fosfatase
  • Redusert mineralerisering av ben

Prøvetaking/prøvemateriale

0.5 ml serum eller Li-Heparin plasma
 

Tolking

Høye verdier:

  • Terapi med vitamin D
  • Intoksikasjon med vitamin D

Lave verdier:
Vitamin D mangel, f.eks. ved 

  • Mangel av sollys
  • Redusert intestinal vitamin D-absorpsjon pga. fettmalabsorpsjon, biliær cirrhose, kort tarm-syndrom
  • Økt vitamin D-stoffskifte: barbiturater, antiepileptika, primær hyperparatyreoidisme
  • Tap av vitamin D, for eksempel nefrotisk syndrom
  • Ved hypokalsemi, hypofosfatemi, økt alkalisk fosfatase, økt intakt PTH (vitamin D-mangel må vare i minst 6 måneder før økt Ap og hypokalsemi bemerkes)

Vitamin D er prohormoner som dannes av endogene prekursorer i huden ved hjelp av UV-lys. Bare en liten del tas opp med maten (10%). De to viktigste D-vitaminene er vitamin D3 og vitamin D2.
Opptatt vitamin D2 og D3 og endogent dannet vitamin D3 transporteres i plasma bundet med vitamin D-bindende protein. Vitamin D hydroxyleres i leveren til 25-OH vitamin D og omdannes etterpå i nyrene til 1,25-(OH)2-vitamin D. Over 95% av 25-OH vitamin D i plasma er 25-OH vitamin D3 (25-Hydroxycholecalciferol). 25-OH vitamin D2 (25-Hydroxyergocalciferol) når målbare verdier kun hos pasienter under terapi med vitamin D2.
Vitamin D har stor betydning i calcium-homeostasen. Vitamin D-mangel kan være en av årsakene til sekundær hyperparatyreoidisme samt sykdommer som står i sammenheng med ben-metabolismen (f.eks. rakitt, osteoporose). Mange studier har vist at det også finnes en sammenheng mellom vitamin D-status og andre sykdommer som f.eks. tumorer, autoimmun- og infeksjonssykdommer samt kardiovaskulære sykdommer.
Epidemiologiske studier viser at deler av befolkningen har suboptimal vitamin D-status som først og fremst skyldes en livsstil med lav eksponering for sollys. Oralt opptak av vitamin D er ofte for lavt til å kunne opprettholde den anbefalte vitamin D-statusen.
Vurdering av vitamin D-statusen muliggjør en tidlig oppstart av preventive og terapeutiske tiltak. Konsentrasjonen av 25-OH vitamin D gjenspeiler vitamin D-statusen (både endogen syntese og opptak) de siste 1-2 måneder. Analysering av kun 1,25-(OH)2 vitamin D som er den aktive formen av vitamin D, er ikke egnet for å vurdere vitamin D-statusen. Etter første kartlegging av vitamin D-statusen bør vitamin D kontrolleres tidligst etter 3 måneder. Etter at ønsket konsentrasjon er nådd bør statusen vurderes av spesialist og evt. kontrolleres kvartalsvis.
 

Analysemetode

ECLIA, Cobas e601 og e801 (Roche Diagnostics).

Fann du det du leita etter?
Tilbakemeldinga vil ikkje bli svart på. Ikkje send personleg informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.