Kronikk: Beinskjørhet – en alvorlig sykdom

Søndag den 20.oktober er den Internasjonale Beinskjørhetsdagen. Fra før vet vi at det er for lite fokus på beinskjørhet, selv om sykdommen i seg selv kan ha stor betydning for den rammede pasient og dens familie, i tillegg til helsetjenesten og samfunnet for øvrig.

Kronikk av
Jens –Meinhard Stutzer
Overlege ortopedi
Molde Sjukehus
Helse Møre og Romsdal

Søndag den 20.oktober er den Internasjonale Beinskjørhetsdagen. Fra før vet vi at det er for lite fokus på beinskjørhet, selv om sykdommen i seg selv kan ha stor betydning for den rammede pasient og dens familie, i tillegg til helsetjenesten og samfunnet for øvrig. Det er derfor all grunn til å sette sykdommen i fokus. Beinskjørhetsdagen er derfor en dag for å øke fokuset vårt, samtidig heie på helsearbeiderne som jobber daglig og iherdig med behandlingen, fordi det faktisk finnes gode behandlinger og ikke minst muligheter for forebygging!

Beinskjørhet, også kalt osteoporose, er en sykdom der bein blir porøse. Årsaken er at balansen mellom den normale oppbyggingen og samtidige nedbrytningen av beinsubstansen er forstyrret. Dermed svekkes skjelettet, den bærende strukturen som holder oss oppe. Porøse bein kan fortsatt bære oss, men vil knekke mye fortere enn friske bein. Slike brudd kan skje uten at store krefter er nødvendige. Man kan få et brudd i ryggen bare ved å reise seg opp fra en stol, eller ved å falle fra egen høyde. Slike brudd kalles lavenergibrudd. Beinskjørheten kan måles ved å foreta en undersøkelse av beinmassen. I tillegg tas det blodprøver, der man blant annet undersøker nivået av Vitamin D og Calcium. Det er normalt at man mister noe beinmasse ved aldring, fordi det er styrt av kroppens hormoner og stoffskifte i en komplisert prosess. Mister man derimot unormalt mye beinmasse har man beinskjørhet og dermed en forhøyet risiko til å få et eller flere beinbrudd resten av livet. Samtidig i aldringsprosessen reduseres muskelmassen, og musklene trenger man jo for å bevege sine bein. Muskeltap som er unormalt stort kalles for muskelfattighet eller sarkopeni. Det er klart at en kombinasjon av stort muskeltap og skjøre bein medfører større risiko for å få et brudd ved bare et lite uhell.

Hva er så farlig med et beinskjørhetsbrudd? For det første er det selvfølgelig selve bruddet som forårsaker smerter, behandlingen må oftest gjennomføres i form av langvarige gipsbehandlinger eller operasjoner, noen pasienter beholder deformiteter, stive ledd eller smerter for resten av livet. Utfordringer blir enda større fordi flere av pasientene har andre psykiske og kroppslige sykdommer fra før, bruddet rammer en allerede syk organisme noe som kan være et dårlig utgangspunkt for å mestre bruddet. Tap av muskulaturen og kroppsvekt forverrer situasjonen ytterliggere. Forskningen viser at ca 30% av alle eldre faktisk er underernærte, også i Europas rikeste land. Var pasienten i en form forhelse- og funksjonsmessig ubalanse før bruddet kom, er det nå en stor risiko for psykiske og kroppslige komplikasjoner som må tas med i behandlingen.

For det andre kan det første lavenergibruddet være starten av en karriere som bruddpasient. Forskningen viser at man allerede ved det første lavenergibruddet øker sannsynligheten til å få et eller flere brudd ved neste anledning, og dermed flere gipsbehandlinger, operasjoner og begrensninger av funksjonen. For å gjøre det enda mer alvorlig, er det påvist at hoftebrudd medfører en økt dødelighet. Statistikken viser at cirka hver 3. til 4. pasient med hoftebrudd har gått fra oss etter 1 år. Mange andre vil ende opp med en redusert funksjon i det daglige liv og vil i større grad være avhengig av andre, familiemedlemmer, hjemmesjukepleie eller må flytte til sykehjemmet. Det er forresten kvinner som er oftest rammet, men samtidig er det menn som har størst risiko for redusert funksjon og død.

For det tredje påføres samfunnet store belastninger og kostnader. Et økende antall eldre mennesker som blir rammet og som mister deler av sin daglig funksjon og selvstendighet, og denne økningen er større enn bedringen man får gjennom behandlingen. Norge er landet som har størst forekomst av beinskjørhet. Sykdommen er nå den fjerde største dødsårsaken av alle kroniske sykdommer i Sverige etter den har vært på åttende plass i 2009. Og man forventer en kostnadsøkning av 30 % for behandlingen innen 2030. Med andre ord samfunnet har en stor utfordring rett foran seg.

Hva kan så gjøres? Som beskrevet er et beinskjørhetsbrudd en vanskelig sak og en veldig sammensatt utfordring. Heldigvis har leger, sykepleiere, fysioterapeuter, ernæringsfysiologer, ergoterapeuter, forskere og helseledere rundt om i verden i økende grad sett etter muligheter for å forbedre både behandlingen og forebyggingen. Bare mangfoldet av denne listen viser til at en tverrfaglig behandling på tvers av yrkene er det som gjelder. Og selvfølgelig må behandlingen ikke stoppes ved overgangen fra sykehuset til fastlege eller sykehjem. I dag er det ikke lengre nok at man behandles med en god operasjon eller gips, pasienten må behandles helhetlig og følges opp resten av livet.

Det finnes mange effektive tiltak man kan gjennomføre, det gjelder både forebygging og behandling. Man kan minske risikoen for å falle, se etter snublefeller og unngå risikofylte situasjoner. De fleste faller innendørs f.eksempel under husholdningsarbeid, ikke ute på glatta. Er det virkelig nødvendig at man klatrer på øverste stige for å vaske oppe på skapet til jul? Kan teppekanter og terskler fjernes? Er brillen fortsatt bra, og hvorfor ikke brodder når man går ned til postkassen? Trening og fysisk aktivitet, å være ute i solen, riktig ernæring og Vitamin D tilskudd er viktig uansett om man er hjemme eller på sykehjem. Man kan forebygge mot sykdommen beinskjørhet idet man ber fastlegen om en gjennomgang når man blir eldre. Man kan ta blodprøver og måle beinmassen. For å måle beinmassen blir man henvist til en såkalt DEXA undersøkelse som er en enkel røntgenundersøkelse med svært lav stråling. De siste årene har Helseforetaket åpnet tilbud ved sjukehusene i Ålesund og Kristiansund, og det finnes et privat tilbud i Molde også. (*Red.anm: Volda sjukehus tilbyr også Dexa-undersøkelse, og det er også et privat tilbud i Ulsteinvik.)

Pr dags dato skal alle over 50 år og som har hatt eller har et lavenergibrudd undersøkes for beinskjørhet, og alle som får det påvist skal få tilbud om behandling. Behandlingen settes i gang på sykehuset og overtas av fastlegen. Denne standardbehandlingen er de siste årene innført i Norge idet man overtok en organiseringsmodell fra andre land der man har sett store positive effekter for pasientene, helsetjenesten og samfunnet. I 2015 ble det startet med en vitenskapelig studie på 5 norske sykehus der Molde Sjukehus er med for å se på langtidseffekten. Nå er det flere og flere sykehus som overtar metoden.

Å leve med beinskjørhet er absolutt ingen grunn til å skjemmes, men det er grunnlag til behandling som utføres med medikamenter som øker beinoppbyggingen eller hemmer beinnedbrytningen, samt Vitamin D.

Men det er ikke nok! Like viktig er det å øke bevisstheten både hos den enkelte, men ikke minst i politikken og i helsevesenet. Å legge til rette for forebygging, utredning, tverrfaglig samhandling og en optimal behandling er en stor og viktig samfunnsoppgave.