Tilbyr spisskompetanse på spiseforstyrrelser hos barn og unge

Spiseforstyrrelse er en av de mest alvorlige tilstandene innenfor psykiske helse. Et nytt responsteam tilbyr nå rask bistand til behandlere og behandlingsteam i saker med alvorlige spiseforstyrrelser hos barn og unge.

Responsteamet

Ingvild Eggen, Jannicke Westgaard, Ivan Samdal og Gyril Vattøy utgjør det helt nye responsteamet for spiseforstyrrelser hos barn og unge. Vattøy var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto: Helse Midt-Norge RHF

I 2018 fikk Helse Nord-Trøndelag i oppdrag fra Helse Midt-Norge å etablere en regional veiledningsfunksjon knyttet til behandling av barn og unge med en spiseforstyrrelse i helseregionen.

I oppdraget er det lagt vekt på at barn under 16 år som hovedprinsipp skal behandles lokalt, men at det kan være behov for spisskompetanse knyttet til de alvorligste tilstandene. Nå er responstemaet kommet i gang – og tilbyr rask bistand til behandlere og behandlingsteam i saker med alvorlige spiseforstyrrelser i psykisk helsevern for barn og unge.

– Responsteamet kan delta i samarbeidsmøter, behandlingsplanlegging, faglige drøftinger eller gi veiledning. Aktuelle temaer kan være mange, men vi vil i hovedsak prøve og møte det behovet henviser har, sier prosjektleder og koordinator Ivan Samdal.

Eksempler på tema kan være å se på hvilken behandlingstilnærming som kan prøves ut når tidligere behandling ikke har ført frem, forklarer prosjektlederen. Det kan være somatiske spørsmål, da alvorlige somatiske komplikasjoner er vanlig spesielt ved Anoreksi. Eller det kan være etiske og juridiske dilemmaer som responsteamet kan være med og drøfte.

Høy kompetanse og mye erfaring

I tillegg vil responsteamet tilby behandlingsstøtte der en opplever individuelle, familie- eller miljøterapeutiske utfordringer i behandlingen.

– I hovedsak ønsker responsteamet å være en ressursgruppe som er med på å styrke behandlingen som allerede er etablert lokalt. Vi vet at det er mange dyktige og dedikerte fagpersoner som jobber med denne pasientgruppen. Responsteamets mål er at vi sammen kan finne gode løsninger for å hjelpe den enkelte pasient og familie, sier Samdal.

Responsteamet er sammensatt av klinikere med høy kompetanse på spiseforstyrrelser. Samdal er utdannet spesialsykepleier og er i dag tilsatt som prosjektleder for regional funksjon for barn og unge med spiseforstyrrelser i Levanger. Etableringen av responsteamet er en del av oppdraget.

Han har med seg Ingvild Eggen, spesialsykepleier og ansatt ved psykisk helsevern for barn og unge i Helse Nord-Trøndelag, Jannicke Westgaard, barne- og ungdomspsykiater, ansatt som overlege og koordinator for behandling av spiseforstyrrelser ved BUP klinikk, St Olavs Hospital, og Gyril Vattøy, barne- og ungdomspsykiater og overlege i psykisk helsevern for barn og unge, BUP, Helse Møre og Romsdal HF.

De fire har til sammen flere tiår med erfaring fra jobbing med spiseforstyrrelser.

- Underbehandlet pasientgruppe

Spiseforstyrrelse er en sjelden sykdom, sier Samdal. Nasjonale og internasjonale tall tyder på en forekomst på rundt 0,5 prosent for Anorexia nervosa og rundt 1-2 prosent for Bulimia nervosa.

– I det gjeldende diagnosesystemet er overspisingslidelse ennå ikke klassifisert som en egen diagnose, men forskning tyder på at dette er den mest høyfrekvente typen spiseforstyrrelse. Her jobber man fortsatt med å få til et godt behandlingstilbud, sier han.

Samtidig er spiseforstyrrelser en underbehandlet pasientgruppe. Hvorfor noen får sykdommen og andre ikke, vet man ikke.

– Dette er veldig bekymringsfullt, da spiseforstyrrelse er en av de mest alvorlige tilstandene innenfor psykiske helse. De fleste av disse pasientene debuterer med sitt sykdomsbilde i løpet av ungdomstiden, enkelte enda tidligere. Man vet at det er viktig å komme tidligst mulig i gang med riktig behandling for i størst mulig grad å sikre god prognose, sier Samdal.

De som rammes opplever stor negativ innvirkning på sin fysiske og psykiske helse. I verste fall kan det få livstruende konsekvenser. En spiseforstyrrelse gir en betydelig nedsatt livskvalitet, for eksempel vansker med å gjennomføre skolegang, sosialt strev og stor belastning på familie, påpeker prosjektlederen.

Nye pakkeforløp kommer

I forbindelse med regional plan for psykisk helsevern kom det opp et behov for å samle regional kompetanse, nettopp for å kunne tilby spisskompetanse. Responsteamet er forankret i denne planen.

15. februar 2019 iverksettes pakkeforløp for behandling av spiseforstyrrelser hos barn og unge. Målet med å innføre pakkeforløp er blant annet å sikre god, rask og lik behandling for pasientgruppen i hele landet.

Pakkeforløpene er basert på de nye nasjonale retningslinjene, der familiebasert behandling spesifikt rettet mot spiseforstyrrelser førstevalget for pasientgruppen. Blant annet fordi man vet at foreldre/omsorgsgivere er avgjørende støttespillere når det gjelder å finne gode løsninger i behandlingsløpet.

Samtidig finnes det det en stor gruppe barn og unge som bruker mat og spising som en måte – for eksempel – å regulere følelsene på, uten at det nødvendigvis kvalifiserer til en diagnose.

– Det er det også viktig å være klar over, slik at man kan hjelpe dem å finne andre og mer hensiktsmessige måter å håndtere vanskelige følelser på. Hvis ikke kan det utvikle seg til en mer alvorlig spiseforstyrrelse, sier Ivan Samdal.

Kontakt med responsteamet gjøres gjennom Ivan Samdal på e-post eller telefon. All pasientinformasjon skal deles gjennom kontakt i Doculive som beskjed til Samdal.