Medisinsk sengepost 5 Ålesund

Hjerneslag ved Ålesund sjukehus

Det er hovedsakelig to årsaker til hjerneslag: En blodpropp som blir sittende fast i en blodåre (hjerneinfarkt), eller en blodåre som sprekker (hjerneblødning). Hjerneslag er den tredje vanligste dødsårsaken i Norge. Mange kan reddes bare de kommer raskt nok til sykehus.

Innledning

I utgangspunkt kan all plutselig tap av funksjon være forårsaket av hjerneslag. De mest vanlige symptomene er (enten alene eller i kombinasjon):

  • Plutselig ansiktslammelse på den ene siden (facialisparese)
  • Lammelse i arm og/eller ben på en side
  • Språkproblemer: Enten problemer med å si setninger eller utydelig tale

Henvisning og vurdering

Utredning

Ved mistanke om hjerneslag starter behandlingen allerede i ambulansen. Her gjøres forskjellige målinger, og du overvåkes under transport til sykehuset. Du forberedes for mottak av hjerneslagteamet i akuttmottaket.
Hjerneslagteamet står klar når pasienten ankommer. De utfører umiddelbart en klinisk nevrologisk vurdering og vurderer aktuelle behandlingsmuligheter. Før behandling tar man bilde (CT og/eller MR) av hjernen.
Bildeundersøkelsen inneholder som regel en angiografi, en framstilling av blodårer i hjernen. Undersøkelsen avklarer om det foreligger blødning eller infarkt, og om blodårene i hjernen er åpne. Videre behandling er avhengig av hva bildene viser.
De første undersøkelsene i akuttmottaket inneholder blant annet:

Les meir om EKG

EKG

EKG er ein metode som vert brukt for å registrere den elektriske aktiviteten i hjartet. Det er særleg dei elektriske impulsane som vert fanga opp når hjartemuskelen trekk seg saman.

Ved hjelp av EKG kan vi slå fast om hjartet slår regelmessig, om det er ujamn rytme eller om det er ekstraslag.

Hastigheita og bredding av dei elektriske impulsane seier også noko om skade av hjartemuskelen og tjukkelse eller størrelse av hjartet.

EKG er ein viktig del i samband med utgreiing og kontroll av alle slags hjartelidingar.

  1. Før

    EKG krev ingen spesielle førebuingar.

  2. Under

    Under EKG-takinga ligg du på ein undersøkingsbenk/i seng, og du må ta av deg kleda på overkroppen.

    Vi festar klistrelappar med leidningar på huda, ein på kvar arm og kvar fot, i tillegg til 6 leidningar på brystet. Ved behov barberer vi områda der klistrelappane skal festast. Deretter koplar vi leidningane til EKG-apparatet, som registrerer dei elektriske impulsane i hjartet.

    Sjølve undersøkinga tar ca 5 minutt og er heilt smertefri. Du merker ikkje at registreringa blir utført. Resultatet blir best om du ligg stille.

  3. Etter

Gå til EKG

Les meir om Blodtrykksmåling

Blodtrykksmåling

Blodtrykket ditt blir som regel målt når du blir innlagt på sjukehus. Sjukdommen du har og kva du som skal bli behandla påverkar kor ofte blodtrykket ditt blir målt.

Blodtrykket vert angitt med to adskilte tal av ein skråstrek. Måleininga er mm Hg (millimeter kvikksølv). Til dømes kan blodtrykket ditt vere 120/80 (120 over 80 mm Hg).

Det fyrste og høgaste talet (systoliske blodtrykk/«overtrykket») er er trykket i blodårane (arteriene) når hjartet pumper ut blod. Det andre og lågere talet (diastolisk blodtrykk/«undertrykket») er trykket når hjartet slapper av og blir fylt opp med blod før neste slag.
  1. Før

    Du bør ikkje vere i fysisk aktivitet, ete, drikke, røyke, eller innta koffein dei siste 15-30 minuttane før blodtrykket skal bli målt.

  2. Under

    Blodtrykket blir målt av lege eller sjukepleiar. Blodtrykksmansjetten, som blir sett rundt overarma, blir blåst opp ved hjelp av ein liten ballong, så mansjetten strammar litt rundt arma. Mansjetten er forbunde med eit blodtrykksapparat, kor trykket i mansjetten kan avlesast.

  3. Etter

    Resultatet av blodtrykkestesten får du med ein gong, og eventuelt behov for behandling kan iverksettast.

Gå til Blodtrykksmåling

Les meir om
Les meir om

 

Ved behov vil det bli gjort flere undersøkelser.

Behandling

Vi starter akuttbehandling, overvåkning og rehabilitering for å hindre komplikasjoner og fremme funksjon raskest mulig.

Hjerneinfarkt

Dersom det er en blodpropp som stopper blodsirkulasjonen, og du kommer tidsnok til sykehus, kan det være mulig å gi blodproppløsende behandling (intravenøs trombolyse). Behandlingen skal løse opp tromben som blokkerer blodsirkulasjonen og skaden i hjernen kan dermed begrenses. I noen tilfeller kan denne behandlingen også hindre at det blir skade. Effekten av behandlingen er størst om den gis så tidlig som mulig etter symptomdebut.

Les meir om Trombolyse

Trombolyse

Trombolyse er det medisinske namnet for nedbryting av blodpropp ved hjelp av medisinar. Trombolytisk behandling blir gitt intravenøst.

  1. Før

    Det er ingen spesielle førebuingar til trombolyse. Utgreiing i forkant med CT gir svar på at vi står ovanfor ein sannsynleg blodpropp og ikkje ei hjerneblødning. Dersom pasienten står på Marevan, må vi ha blodprøvesvar før behandlinga startar. Trombolyse kan ikkje gis ved høg INR.

  2. Under

    Trombolysebehandlinga blir gitt intravenøst via venekanyle i hand/arm. 1/10 av dosen blir sett som støtdose, resten gis på infusjonspumpe.

    Under og rett etter behandlinga blir puls, blodtrykk, oksygenmetning og hjarterytme målt, ofte ved hjelp av overvakingsmonitor.

  3. Etter

    Behandlinga inneber ein relativt liten risiko for hjerneblødning, men for sikkerhets skuld anbefaler vi sengeleie dei 12 første timane etter behandlinga. Nytt CT-bilde blir tatt etter 24 timar. Dette for å kontrollere at det ikkje har oppstått ei blødning før du får vidare blodfortynnande behandling.

Ver merksam

Behandlinga inneber ein relativt liten risiko for hjerneblødning, 2-5 prosent. Du vil lettare få blåmerker etter å ha fått trombolysebehandling. Dette er ikkje vedvarande.

Gå til Trombolyse

Hjerneblødning

Symptomer på hjerneinfarkt (manglende blodtilførsel) og symptomer på hjerneblødning er likt. De kan ikke skilles ved klinisk undersøkelse, og bilder av hjernen må tas for å se om det foreligger hjerneinfarkt eller hjerneblødning. 

Det finnes forskjellige typer hjerneblødning: 

Blødninger i hjernevev (intraparekymale/intracerebrale blødninger), blødninger mellom hodeskalle og hjernen (subdurale eller epidurale blødninger, og subaraknoidalblødninger/aneurysmeblødninger).

Behandlingen av hjerneblødning er avhengig av hvilken type hjerneblødning som blir påvist. Behandlingen består av operasjon eller konservativ behandling. Konservativ behandling innebærer oftest intensiv hjerneovervåking og tidlig og nøyaktig blodtrykkskontroll. 

Det er like viktig for pasienter med hjerneblødning å komme raskt til behandling som det er for pasienter med hjerneinfarkt. Den videre oppfølgingen er ulik. Pasienter med gjennomgått hjerneblødning blir oftest ikke behandlet med blodfortynnede medisin. 

Les meir om Blodtrykksbehandling

Blodtrykksbehandling

I akutt fase ved hjerneslag vil blodtrykket vere høgare enn vanleg. Det kan vere behov for å senke blodtrykket med medisinar. Blodtrykksverdiane for når behandlinga blir starta er ulik frå hjerneblødning, hjerneinfarkt, og om du får trombolyse.

  1. Før

    Behandlinga krev ingen førebuingar. Vi målar blodtrykket ditt hyppig i akuttfasen.

  2. Under

    Du kan få blodtrykksmedisin i tablettform eller intravenøst via ein venekanyle i handa. Blodtrykket blir målt hyppig under behandlinga.

  3. Etter

    Vi vil følgje med på blodtrykket ditt etter behandlinga for å se effekt av medisinen. Varigheit av behandlinga avhengar av resultatet av målingane.

Gå til Blodtrykksbehandling

Alle slagpasienter (hjerneblødning/hjerneinfarkt) 

For alle slagpasienter er det viktig med hjerneovervåking under innleggelsen, spesielt det første døgnet. Dette innebærer nøyaktig kontroll av blodtrykk, kroppstemperatur, blodsukker, oksygenmetning og hjerterytme. Ultralydundersøkelser brukes til å bedømme og overvåke blodtilførselen og for å overvåke pasienten. 
Alle pasienter får en gjennomgang av risikofaktorer og individuell behandling i forhold til disse. De fleste pasienter får medisiner som reduserer risiko for nye hendelser.

Tidlig rehabilitering og opptrening i daglige gjøremål

Så fort tilstanden tillater det, og helst i løpet av første døgn etter slaget, starter vi med mobilisering og rehabilitering. Et tverrfaglig team bestående av terapeuter, sykepleiere og leger kartlegger oppfølgingsbehovet og starter opptreningen dersom det er nødvendig. Opptreningen fortsetter etter utskrivelsen fra sykehuset. Opptreningen bidrar til å forebygge komplikasjoner og gjenvinne funksjon, og er en viktig del av slagbehandlingen.

Språk (afasi)- og talevansker (dysartri)

Når språksenteret i hjernen blir rammet, kan du få vansker med å snakke eller forstå. Dette kalles afasi. Ofte kan det også være vanskelig å lese og skrive for den som har afasi. Noen har vanskelig for å uttale ord tydelig fordi tungen delvis er lammet eller munnviken henger.

Utydelig tale kalles dysartri. De fleste som får afasi og/eller dysartri henvises og følges opp av logoped. Ved afasi og dysartri kan det være vanskelig å forstå hverandre og misforståelser kan oppstå. Det er viktig å bruke god tid i kommunikasjonen, og bruk gjerne kroppsspråk.

Svelgvansker

Mange får svelgvansker etter hjerneslag. Hvis det ikke blir tatt hensyn til svelgvanskene, er det stor risiko for å få lungebetennelse som vil forlenge restitusjonen. Alle slagpasienter blir vurdert med tanke på svelgvansker, og får tilpasset kost etter svelgefunksjon.

Personalet på sykehus gir veiledning i hva slagpasienter kan spise, og ofte får du også veiledning fra ernæringsfysiolog. De som har så store svelgvansker at de ikke kan spise eller drikke selv, får lagt ned en ernæringssonde som de får sondemat på.

Slagpasienter med svelgvansker står i fare for å utvikle underernæring, så det er derfor viktig å velge næringsrik kost.

Oppfølging

Når du er i gang med rehabiliteringen, er ferdig utredet og har startet med forebygging av nye slag, blir du vurdert utskrivningsklar. Det er individuelt hvor lang tid det tar.

Etter utskrivelse får de fleste pasienter med hjerneslag en 3-månederskontroll ved sitt lokalsykehus. Ved behov kan det avtales tidligere eller flere kontroller.

Plan videre

De aller fleste kommer hjem til egen bolig etter et hjerneslag, enten direkte eller via et rehabiliteringsopphold. Noen har da behov for kommunale tjenester. For de som blir så hardt rammet av hjerneslaget at de vil ha behov for hjelp og omsorg gjennom hele døgnet, vil sykehjem være det beste tilbudet.

Ofte er det ventetid på kommunal institusjonsplass. Pasienter som er utskrivningsklare og venter på korttidsplass i sykehjem, kan bli overflyttet til annen avdeling på sykehuset. Dette er for å frigjøre plass til nye pasienter med hjerneslag.

Utreisedagen føres det en utskrivningssamtale med lege hvor det er mulig for pårørende å delta i. Under samtalen får dere informasjon muntlig og skriftlig. Dere får resepter, og det er viktig at medisinene hentes på apoteket samme dag, slik at behandlingen startet på sykehuset ikke blir avbrutt. 

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Dette er en informasjonsplakat som viser kjente symptomer på hjerneblødning. Fjes, arm, språki og tid. Illustrasjonsbilde. 

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Barn som pårørande

​Barn og unge blir påverka når nokon i familen blir sjuke. Dei treng å forstå kva som skjer. Vi på sjukehuset skal bidra til at barn og ungdom blir tatt godt vare på i slike situasjonar. 

Les om kva vi gjer for barn og ungdom som er pårørande

Besøkstid

​​Besøkstida er kl. 17.00-19.00 alle dagar. ​

Internett/Wifi

Pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett i deler av sjukehuset, men diverre ikkje i alle avdelingar/etasjar enno. Utbygging av dekninga pågår. Sjå etter GjestenettHMN på mobil eller datamaskin.

 

Passord på SMS
Når du opnar nettlesaren får du opp ei side der du kan bestille gratis passord for å logge deg på nettet. Dette passordet varer ei veke. Du blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt, og får då tilsendt eit passord på SMS.  

 

 


Ladestasjon for el-bil

​Vi har fått ladestasjonar for el-bil ved alle dei fire sjukehusa. Her finn du ladestasjonen ved ditt sjukehus:

No kan du lade el-bilen ved sjukehusa

Medisinar

​Det er viktig at du tar med deg ei oppdatert medisinliste, som viser kva medisinar du bruker.

Måltid

Frukost kl 08:00 - 09:00

Lunsj kl 12:00 - 13:00

Middag kl 15:30 - 16:30

Parfyme

​Vi ber om avgrensa bruk av parfyme, då det er mange av pasientane våre som reagerer på dette.

​Dette gjeld også ved poliklinisk time på sjukehuset. ​

Pasienthotellet

​​​Næraste alternativ for pasientar og pårørande som treng overnatting er pasienthotellet på Åse.

Åse hotell


Permisjonar

​Dersom du går ut av avdelinga må du på førehand avtale dette med pleiepersonalet. Om du ønskjer det, og behandlande lege tillet det, kan du få permisjonar over kortare tidsrom. Transportutgifter i samband med permisjonar må du dekke sjølv.

Personlege eigendelar

​Ta med behagelege klede, innesko og toalettsaker. Sjukehuset tar ikkje ansvar for pengar og verdisaker du har med.

Preste- og samtaletenesta

Treng du nokon å snakke med? ​
Prestetenesta er tilgjengeleg for å lytte til deg, om du berre vil slå av ein prat eller dele ting du tenker på.

Prestetenesta si viktigaste oppgåve er samtalar med pasientar og pårørande. Dei tilbyr også undervising, rettleiing, og samtalegrupper, både for pasientar og tilsette.

Presten og diakonen er her for alle, og kan formidle kontakt med andre trussamfunn, religionar eller livssynsorganisasjonar.

Kontaktinformasjon og meir om prestetenesta

Reise og tilkomst

Pasientreiser er reiser til og frå offentleg godkjent behandling. Sjukehuset har ansvaret for pasientreiser og dekker rimelegaste reisemåte for pasienten. Meir informasjon om pasientreiser finn du på helsenorge.no

Buss

Fram Ekspress og alle andre bussar går innom busslomma ved sjukehuset i Volda og i Ålesund. Unntak: Flybussen i Ålesund stoppar berre ved busslomme oppe ved hovudvegen. I Molde og Kristiansund går ikkje Fram Ekspress til sjukehusa, men korresponderer med bybuss i begge byane.

Fly
Molde lufthavn, Årø ligg om lag 7 km frå Molde sjukehus.

Kristiansund lufthavn, Kverberget ligg om lag 8 km frå Kristiansund sjukehus.

Ørsta-Volda lufthamn, Hovden ligg om lag 8 km frå Volda sjukehus

Ålesund lufthavn, Vigra ligg om lag 23 km frå Ålesund sjukehus. 
 

Servicetorget

​Du finn oss i hovudvestibylen. Ta kontakt med oss om du treng vegskildring til avdelinga du skal besøke, om du har behov for å betale poliklinikk-timen din kontant, hjelp til å bestille drosje, eller andre serviceoppgåver.

Opningstid

07.30–15.30

Sjukehusapoteket i Ålesund

​Apoteket ligg på nordsida av sjukehuset, nær inngangen til poliklinikkane.

Opningstider og kontaktinformasjon finn du på sjukehusapoteket sine sider

 

Spisestader

Kantina​

Vi har god heimelaga mat, varme og kalde rettar, til gode prisar.​

Du finn oss​ i 1. etasje. Velkomen!

Opningstider:

  • Måndag til fredag: kl 09.00 - 15.00
  • Helg og høgtid: stengt

Kios​k

I tillegg har vi kiosk i hovedvestibylen ved sjukehuset. 

Opningstider:

  • Måndag til fredag: kl 07.00 - 20.00
  • Laurdag og søndag: 12.00 - 18.00
  • Raude dagar: 10.00 - 18.00

Ta bilde?

​Mange pasientar og pårørande ønsker å ta bilde eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Det kan du gjere så lenge det er deg sjølv, pårørande eller vener som blir avbilda.

Det ikkje er lov å ta bilde av medpasientar eller tilsette uten løyve.

Vi håper alle viser respekt for personvernet under besøket ved sjukehuset.

Fann du det du leita etter?