Vi starter akuttbehandling, overvåkning og rehabilitering for å hindre komplikasjoner og fremme funksjon raskest mulig.
Hjerneinfarkt
Dersom det er en blodpropp som stopper blodsirkulasjonen, og du kommer tidsnok til sykehus, kan det være mulig å gi blodproppløsende behandling (intravenøs trombolyse). Behandlingen skal løse opp tromben som blokkerer blodsirkulasjonen og skaden i hjernen kan dermed begrenses. I noen tilfeller kan denne behandlingen også hindre at det blir skade. Effekten av behandlingen er størst om den gis så tidlig som mulig etter symptomdebut.
Trombolyse
Trombolyse er det medisinske namnet for nedbryting av blodpropp ved hjelp av medisinar. Trombolytisk behandling blir gitt intravenøst.
-
Før
Det er ingen spesielle førebuingar til trombolyse. Utgreiing i forkant med CT gir svar på at vi står ovanfor ein sannsynleg blodpropp og ikkje ei hjerneblødning. Dersom pasienten står på Marevan, må vi ha blodprøvesvar før behandlinga startar. Trombolyse kan ikkje gis ved høg INR.
-
Under
Trombolysebehandlinga blir gitt intravenøst via venekanyle i hand/arm. 1/10 av dosen blir sett som støtdose, resten gis på infusjonspumpe.
Under og rett etter behandlinga blir puls, blodtrykk, oksygenmetning og hjarterytme målt, ofte ved hjelp av overvakingsmonitor.
-
Etter
Behandlinga inneber ein relativt liten risiko for hjerneblødning, men for sikkerhets skuld anbefaler vi sengeleie dei 12 første timane etter behandlinga. Nytt CT-bilde blir tatt etter 24 timar. Dette for å kontrollere at det ikkje har oppstått ei blødning før du får vidare blodfortynnande behandling.
Ver merksam
Behandlinga inneber ein relativt liten risiko for hjerneblødning, 2-5 prosent. Du vil lettare få blåmerker etter å ha fått trombolysebehandling. Dette er ikkje vedvarande.
Gå til
Trombolyse
Hjerneblødning
Symptomer på hjerneinfarkt (manglende blodtilførsel) og symptomer på hjerneblødning er likt. De kan ikke skilles ved klinisk undersøkelse, og bilder av hjernen må tas for å se om det foreligger hjerneinfarkt eller hjerneblødning.
Det finnes forskjellige typer hjerneblødning:
Blødninger i hjernevev (intraparekymale/intracerebrale blødninger), blødninger mellom hodeskalle og hjernen (subdurale eller epidurale blødninger, og subaraknoidalblødninger/aneurysmeblødninger).
Behandlingen av hjerneblødning er avhengig av hvilken type hjerneblødning som blir påvist. Behandlingen består av operasjon eller konservativ behandling. Konservativ behandling innebærer oftest intensiv hjerneovervåking og tidlig og nøyaktig blodtrykkskontroll.
Det er like viktig for pasienter med hjerneblødning å komme raskt til behandling som det er for pasienter med hjerneinfarkt. Den videre oppfølgingen er ulik. Pasienter med gjennomgått hjerneblødning blir oftest ikke behandlet med blodfortynnede medisin.
Blodtrykksbehandling
I akutt fase ved hjerneslag vil blodtrykket vere høgare enn vanleg. Det kan vere behov for å senke blodtrykket med medisinar. Blodtrykksverdiane for når behandlinga blir starta er ulik frå hjerneblødning, hjerneinfarkt, og om du får trombolyse.
-
Før
Behandlinga krev ingen førebuingar. Vi målar blodtrykket ditt hyppig i akuttfasen.
-
Under
Du kan få blodtrykksmedisin i tablettform eller intravenøst via ein venekanyle i handa. Blodtrykket blir målt hyppig under behandlinga.
-
Etter
Vi vil følgje med på blodtrykket ditt etter behandlinga for å se effekt av medisinen. Varigheit av behandlinga avhengar av resultatet av målingane.
Gå til
Blodtrykksbehandling
Alle slagpasienter (hjerneblødning/hjerneinfarkt)
For alle slagpasienter er det viktig med hjerneovervåking under innleggelsen, spesielt det første døgnet. Dette innebærer nøyaktig kontroll av blodtrykk, kroppstemperatur, blodsukker, oksygenmetning og hjerterytme. Ultralydundersøkelser brukes til å bedømme og overvåke blodtilførselen og for å overvåke pasienten.
Alle pasienter får en gjennomgang av risikofaktorer og individuell behandling i forhold til disse. De fleste pasienter får medisiner som reduserer risiko for nye hendelser.
Tidlig rehabilitering og opptrening i daglige gjøremål
Så fort tilstanden tillater det, og helst i løpet av første døgn etter slaget, starter vi med mobilisering og rehabilitering. Et tverrfaglig team bestående av terapeuter, sykepleiere og leger kartlegger oppfølgingsbehovet og starter opptreningen dersom det er nødvendig. Opptreningen fortsetter etter utskrivelsen fra sykehuset. Opptreningen bidrar til å forebygge komplikasjoner og gjenvinne funksjon, og er en viktig del av slagbehandlingen.
Språk (afasi)- og talevansker (dysartri)
Når språksenteret i hjernen blir rammet, kan du få vansker med å snakke eller forstå. Dette kalles afasi. Ofte kan det også være vanskelig å lese og skrive for den som har afasi. Noen har vanskelig for å uttale ord tydelig fordi tungen delvis er lammet eller munnviken henger.
Utydelig tale kalles dysartri. De fleste som får afasi og/eller dysartri henvises og følges opp av logoped. Ved afasi og dysartri kan det være vanskelig å forstå hverandre og misforståelser kan oppstå. Det er viktig å bruke god tid i kommunikasjonen, og bruk gjerne kroppsspråk.
Svelgvansker
Mange får svelgvansker etter hjerneslag. Hvis det ikke blir tatt hensyn til svelgvanskene, er det stor risiko for å få lungebetennelse som vil forlenge restitusjonen. Alle slagpasienter blir vurdert med tanke på svelgvansker, og får tilpasset kost etter svelgefunksjon.
Personalet på sykehus gir veiledning i hva slagpasienter kan spise, og ofte får du også veiledning fra ernæringsfysiolog. De som har så store svelgvansker at de ikke kan spise eller drikke selv, får lagt ned en ernæringssonde som de får sondemat på.
Slagpasienter med svelgvansker står i fare for å utvikle underernæring, så det er derfor viktig å velge næringsrik kost.