Forsking, disputasar 2023
Pasientmedverknad, familieinvolvering og omsorg i palliative kreftforløp: Helsepersonell og pårørande sine erfaringar
Anett Skorpen Tarberg disputerte for ph.d-graden i medisin og helsevitskap den 28. april i auditoriet Naftadjupet ved NTNU Ålesund.
Petter Bjørklund
Publisert 04.04.2023
Sist oppdatert 02.05.2023
Anett Skorpen Tarberg disputerte for ph.d-graden i medisin og helsevitskap med avhandlinga "Pasientmedverknad, familieinvolvering og omsorg i palliative kreftforløp: Helsepersonell og pårørande sine erfaringar". Tema for prøveforelesinga var ”Palliativ omsorg og ”compassionate care” ved livets slutt frå eit sjukepleiarperspektiv"
Prøveforelesinga og presentasjon/forsvar av avhandlinga føregjekk i audtoriet Naftadjupet ved NTNU Ålesund den 28. april 2023 frå kl. 10:15.
Følgjande komité vurderte det innleverte arbeidet:
Docent Margareta Karlsson, Högskolan Vest, Trollhättan, Sverige
Førsteamanuensis Siri Andreassen Devik, Nord Universitet, Namsos
Førsteamanuensis II Finn Andersen, NTNU.
Rettleiarar har vore Torstein Hole, Marit Kvangarsnes, Bodil J. Landstad og Morten Thronæs. Helse Møre og Romsdal har vore finansieringskilde til prosjektet.
Docent Margareta Karlsson var oppnevnt som førsteopponent og førsteamanuensis Siri Andreassen Devik var oppnevnt som andreopponent. Professor Ralf Kirchhoff leia disputasen.
Program for disputas
Kl. 10:15: Prøveforelesing (møt opp i god tid)
Kl. 12:15: Presentasjon og forsvar av avhandlinga.
Kl. 12:15: Presentasjon og forsvar av avhandlinga.
Samandrag av prosjektet
Føremålet med studien var å utvikle kunnskap om etterlatne og helsepersonell sine erfaringar med medverknad, involvering og omsorg hos pasientar og pårørande i dei ulike fasane av palliative kreftforløp.
Tidleg dialog og behov for involvering var viktig i tidleg fase av forløpet. Tidleg involvering av sjukepleiarar i kommunehelsetenesta auka vilkåra for å yte omsorgsfull behandling seinare i forløpet. Samarbeid mellom spesialisthelsetenesta og primærhelsetenesta var viktig for god omsorg. Pårørande ga uttrykk for at dei var godt informert om diagnose, men opplevde lite involvering. Dei ønska meir informasjon om korleis sjukdommen kunne utvikle seg, og om utfordringar i dei ulike fasane. Legane omtala tidleg fase som krevjande for pasientar og pårørande, og at behandlingsval ofte vart gjort av legane fordi pasienten og pårørande var i ein sårbar situasjon.
Pasientsentrert omsorg og mangel på anerkjenning av pårørande si rolle prega midtfasen. Pårørande opplevde denne fasen som krevjande då dei tok på seg ei omsorgsrolle som gjorde det vanskeleg å ivareta rolla som pårørande. For helsepersonell kunne det å balansere konfliktar mellom pasientar og pårørande vere ei utfordring. Helsepersonell vurderte det som viktig å gi pasientar og pårørande tryggleik og avklaringa, og å vere merksame på pasientane og pårørande sine psykiske og fysiske behov. Sjukepleiarane vektla ønske om å skape eit rom for å døy. Dette i form av å bygge tillit, samarbeide, skape gode relasjonar, empati, stillheit, merksemd, varsemd, symptomlindring, fråvær av uro og konfliktar.
Pårørande si involvering i omsorg og aksept av døden prega terminalfasa. Pårørande formidla at dei fekk lite informasjon om dødsprosessen, og dei kunne kjenne seg åleine med ansvaret. Dei var sterkt involverte og var ofte slitne; det å få informasjon om behandling og symptom var avgjerande for å kunne skjøne og meistre situasjonen. Sjukepleiarane og legane framheva det å gi informasjon både til pasientar og pårørande. Legane erfarte at pårørande som vart godt involverte kunne få ein mildare sorgprosess. Pårørande og helsepersonell vurderte etterlattesamtaler som viktige, særleg i tilfelle med utfordrande dødsprosessar.
Resultata frå denne avhandlinga har kome fram gjennom intervju av pårørande, sjukepleiarar i kommunehelsetenesta, fastlegar og legar frå sjukehus. Alle hadde erfaringar med palliative kreftforløp.
Vil du vite meir om forskingsrelatert aktivitet knytt til Helse Møre og Romsdal? Følg @forsking_hmr på Instagram!