Økonomisk nedtur i mars

Helse Møre og Romsdal har store negative tal for drifta i mars månad, noko som gjer det nødvendig å sette i verk tiltak for å sikre fagleg tilbod og økonomisk berekraft.

Svikt i inntekter og auke i kostnader

Helse Møre og Romsdal har ei svært negativ utvikling i det økonomiske resultatet for mars månad. Utviklinga er spesielt knytt til lågare inntekter, høgre medikamentkostnadar, avvik i varekostnader og meirkostnader knytt til drift av lokala, reparasjonar og vedlikehald. Kostnadar knytt til lønn viser ikkje store negative avvik, men likevel ser helseføretaket at dei framleis veks i bemanning.

Avviket i mars er på 26,8 mill. kroner og hittil i år på 35,9 mill. kroner. I avviket frå mars utgjer  mellom anna medikamentkostnader heile 9, 2 millionar, andre driftskostnadar utgjer 5,2 millionar, avvik lønn er på 3, 2 millionar og svikten i inntekter er på 5 millionar.

Intensiverer tiltak

Resultat for mars gjer at  administrerande direktør med leiargruppe ser det som heilt nødvendig å sette i verk tiltak for å sikre fagleg tilbod og økonomisk berekraft, og saken blir lagt fram for styret den 9. mai.

– Den negative utviklinga påverkar handlefridomen til føretaket. Vi må no sette i verk tiltak med umiddelbar og forsterka verknad både innanfor planlagde investeringar og i ordinær drift, seier adm.dir. Espen Remme i Helse Møre og Romsdal.

Helseføretaket går også grundig inn i tala for å sjå om noko av auken i kostnader og nedgangen i  inntekter er ein trend som ein også kan vente for månadane framover.

– Saman med leiargruppa har eg drøfta korleis vi raskt kan bremse kostnadsveksten, og vi er einige om å skjerme pasientbehandlinga så langt som råd, seier Remme som også er oppteken av å ikkje signalisere eller planlegge tiltak som tilsynelatande skal gje effekt, men som på sikt kan vere fordyrande.

I tillegg til å auke trykket på eksisterande tiltak (sjå opplisting under), vil helseføretaket også prioritere innføring av verktøyet KPP (kostnad per pasient). KPP-tal er knytt til personalforbruk, varekostnad og liggetid, og gir informasjon om kvar det er mogleg å hente ut standardiseringseffektar og økonomiske effektar. I tillegg må arbeidet med utviklingsplanen synleggjere kva tenesteområde som bør prioriterast i åra framover, og dette kan vere både innhaldsmessige og strukturelle forhold. Vidare må helseføretaket intensivere arbeidet med å førebu dei tilsette ved sjukehusa i Molde og Kristiansund på å bli eitt fagmiljø fram mot realiseringa av SNR.

Må nå ut i heile organisasjonen

Sjølv om den driftsøkonomiske utviklinga er urovekkande, trekk også direktøren fram at helseføretaket i det store bildet leverer gode tal på aktivitet og kvalitet.

– Det blir gjort mykje godt forbetringsarbeid både av leiarar, helsepersonell og støttepersonell i verksemda vår allereie, og vi er opptekne av at helsepersonellet skal lykkast i møtet med pasienten, seier Remme. Samstundes er han tydeleg på at helseføretaket er avhengig av å ha med leiarar og medisinsk personell for at ein saman kan nå å målet i det langsiktige omstillingsarbeidet.

– Helseføretaket har gjennomført eit større og omfattande organisasjonsarbeid i 2016 og 2017, og arbeidet er no på det næraste ferdig, noko som teiknar godt for utviklinga framover, seier direktøren.

Tiltaksområde med økonomisk effekt i ein lenger horisont

  • Kostnad per pasient (KPP)
    Leiargruppa har vedteke å bruke KPP-tall som grunnlag for benchmarking (samanlikning med andre)  og for omstillingar. Tala er knytt til personalforbruk, varekostnad og liggetid, og kan. KPP-tall viser kvar det er potensiale for å hente ut standardiseringseffektar og økonomiske effektar, og vil vere viktige informasjon i effektiviseringsarbeidet i siste halvår av 2017.
  • Utviklingsplan
    HMR er i gang med eit viktig arbeid med utviklingsplaner i føretaket. Planen skal tydelggjere korleis helseføretaket vil utvikle verksemda for å møte framtidige behova for helsetenester. Formålet er å skape pasienten sin helseteneste gjennom riktig kompetanse, nye arbeidsformer og riktig bygg og utstyr. 

    Ei utfordring vi står ovanfor er utviklinga innan medisin, teknologi og medikament. Det er urealistisk at Helse Møre og Romsdal kan halde fram med å gi stadig nye tilbod i tillegg til å vidareføre og utvide eksisterande pasienttilbod, utan at dette utfordrar bereevna.
  • Førebu realiseringa av SNR
    Helseføretaket må også intensivere arbeidet med å førebu dei tilsette ved sjukehusa i Molde og Kristiansund på å bli eitt fagmiljø fram mot med realiseringa av SNR. Temaet vert derfor prioritert i eit samarbeid mellom involverte klinikkar, avdelingar, seksjonar og gjennom OU-arbeidet i SNR. Kommunane i området vil bli involvert ved behov.

Tiltaksområde som skal intensiverast på kortare sikt

  • Reduksjon av lønnsutgifter og prioritering av tilgjengelege ressursar til aktivitet som gir mest verdi for pasientane
    • Tilsettingar i alle administrative stillingar i klinikk og stab blir stoppa, med unntak av kritiske stillingar i forhold til pasientaktivitet/ inntekter.
    • Ledige stillingar skal godkjennast på nytt før utlysing.
    • Tilsetting av vikarar skal nøye vurderast.
    • Planlagt overtid skal være godkjent på førehand og reduserast til eit minimum.
    • Innleie frå byrå skal godkjennast av klinikksjef.
    • Nye prosjekt skal gjennomførast av eksisterande personale. Ekstern finansiering kan vere med å redusere nødvendig reduksjon i lønsutgifter.
  • Ytterlegare innskrenkingar i reiseverksemd
    • Dei fleste møta bør gjennomførast på video/lync.
    • Reiser med ekstern finansiering og avtalte utdanningsløp blir vidareført.
  • Reduksjon i varekostnader
    • Prosjekt for reduksjon i varekostnader. St. Olavs hospital har tilbydd seg å bistå HMR med kompetanse og prosjektstøtte.
    • Innkjøp skal gjerast innanfor avtale, der dette føreligg.
    • Redusere talet på kven som kan bestille varar i føretaket.
  • Stopp i investeringar inntil vidare
    • Gjeld alle investeringar med unntak av vedtekne MTU-investeringar, kritiske vedlikehaldsinvesteringar og øyremerka sysselsettingsmidlar.