Brystkreft

Brystkreft er vondarta forandringar som oppstår i brystkjertelvevet. Det er den mest hyppige krefttypen hos kvinner. Nesten alle brystkreftsvulstar kan fjernast, og operasjon er den primære behandlingsmetoden for dette. Nokre gongar er det formålstenleg å gi medisinsk behandling for å minske svulsten før operasjon.

 

Innleiing

Tilvising og vurdering

Når fastlegen har begrunna mistanke om kreft skal du bli tilvist direkte til eit pakkeforløp for kreft. Eit pakkeforløp er eit standardisert pasientforløp som skildrar organiseringa av utgreiing og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørande, i tillegg til ansvarsplassering og konkrete forløpstider.   

Om du er etterinnkalt etter mammografiscreening skal det ta maksimalt 15 dagar frå screeningundersøkinga til du skal på etterundersøking.

Pasientinformasjon om pakkeforløp for kreft (helsedirektoratet.no)

Forløpskoordinator sørger for å sette opp timane du skal ha i utgreiinga.


Helsepersonell

Sjekkliste for tilvisning - Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Helsepersonell

Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Utgreiing

I løpet av dette tidsrommet blir det gjort undersøkingar av deg for å avklare om du har kreft eller ikkje. Dei fleste skal no gjennom det som blir kalla trippeldiagnostikk. Det består av tre undersøkingar:

  • Klinisk undersøking av brystet
  • Mammografi og/eller ultralydundersøking
  • Nålebiopsi. Det vil seie at vi bruker ein nål for å ta prøver av cellene i svulsten. Dette gjer vi for å avdekke om svulsten er vondarta eller ikkje.

Det kan vere nødvendig med fleire undersøkingar. Dette får du informasjon om undervegs.

Når resultata frå undersøkingane og prøvene er klare, vil vi som oftast kunne avklare om du har kreft eller ikkje. Beslutning om diagnose blir tatt.

Pasientinformasjon - utgreiing ved mistanke om brystkreft (helsedirektoratet.no)

Les meir om
Behandlinga eller undersøkinga gjerast fleire stader
Les meir om
Behandlinga eller undersøkinga gjerast fleire stader

Aktivitet etter undersøking av brystet

Du trenger ikkje å ta noken spesielle omsyn etter undersøkinga. Du kan vere i aktivitet og gå på jobb som vanleg. 

Resultat av utgreiinga

Det kan ta inntil sju dagar å få svar på undersøkingane du har vore gjennom.

​​​Pakkeforløp heim​

Alle pasientar som får ein kreftdiagnose, blir inkludert i Pakkeforløp heim for pasientar med kreft. Gjennom pakkeforløpet skal du som pasient få avdekt dine individuelle behov for tenester og oppfølging utover sjølve kreftbehandlinga.

Les meir på helsenorge.no:

Pakkeforløp heim for kreft (helsenorge.no)​




Behandling

Viss du har kreft, planlegg vi no kva behandling som er best for deg. Beslutninga om behandling tar vi i lag med deg, vanlegvis basert på vurderingar som er gjort i eit tverrfagleg team-møte.

Du har rett til å vere med å bestemme og vi avgjer saman med deg. Dette kallast samval. Om det finnast fleir moglegheiter, får du informasjon om fordelar og ulemper ved dei ulike alternativa. Då kan du vurdere desse opp mot kvarandre, ut frå kva som er viktig for deg.
Her er tre spørsmål du kan stille oss:
  1. Kva alternativ har eg?
  2. Kva fordelar og ulemper er moglege ved desse alternativa?
  3. Kor sannsynleg er det at eg vil oppleve nokon av desse?

Her finn du verktøy som kan hjelpe deg til å ta valet.

For pasientar med brystkreft vil som regel eit eller fleire av følgjande behandlingsalternativ vere aktuelle: operasjon, cellegift og/eller strålebehandling. Operasjon er den vanlegaste behandlinga. Nokre pasientar får cellegift eller strålebehandling i tillegg.

Forundersøkingar til operasjonen

Noken pasienter skal ha samtale og førebuande dag hos sjukepleiar før operasjonen. Da får du rettleiing, og dere går gjennom relevant informasjon. Hos nokre vil det vere behov for å merke kulen i brystet og lymfeknutane under armen før operasjon. Vil vil også ta blodprøver.

Les meir om Røntgenmerking ved Ålesund sjukehus

Røntgenmerking ved Ålesund sjukehus

Ved mistanke om brystkreft, der kulen ikkje kan kjennast, kan det vere behov å legge inn ein merketråd/markør i brystet for å markere området. I dei fleste tilfelle bruker vi ultralyd for å plassere merketråde/markøren i riktig posisjon. Dersom området ikkje er synleg på ultralyd, gjør vi det veileda av røntgen.

  1. Før

    Ikkje bruk krem, parfyme eller pudder på brysta eller i armholene same dag som undersøkinga. Fjern eventuelle piercingar.

  2. Under

    I de fleste tilfelle ligg du på ein ultralydbenk. Radiologen setter inn ein tynn hol nål i brystet som merketråden/markøren går gjennom. Du vil kjenne eit stikk i huda idet vi setter ståltråden/markøren på plass. Merketråden/markøren blir festa i området som skal bli operert ut, og nåla bli fjerna frå brystet. Vi tar deretter røntgenbilete for å dokumentere at merketråden/markøren er plassert riktig.
    Hvis det blir lagt ein merketråd, blir tråden som er igjen utanfor brystet pakka inn og bandasjert godt.
    Gjer det vondt?
    Vanlegvis lite smerte. Ofte setter vi litt lokalbedøving før innsetting av nåla.
    Kor lenge varer undersøkinga?
    15 - 45 minutt.

  3. Etter

    Det er ingen spesielle observasjonar eller restriksjonar etter at ståltråden er teipa på plass eller markøren er lagt inn.

    Du skal behalde bandasjen på heilt til operasjonen.

Gå til Røntgenmerking

Avdeling
Brystdiagnostisk senter (BDS) Ålesund
Stad
Ålesund sjukehus
Les meir om Vaktpostlymfeknutemerking, Molde

Vaktpostlymfeknutemerking, Molde

Ved påvist brystkreft og ved nokre forstadium til brystkreft, undersøker vi alltid lymfeknutane i armhola. Dette gjer vi for å undersøke om kreften har spreidd seg.

  1. Før

    Vaktpostlymfeknutemerking blir som regel gjort dagen før operasjonen. Det er ingen førebuingar du må gjennom til denne undersøkinga.

  2. Under

    Vi sprøyter inn eit lett radioaktivt stoff rundt svulsten eller rundt brystvorta. Dette blir sugd opp i lymfebanen og samlar seg i det som blir kalla vaktpostlymfeknuten. Etter ca to-tre timar tar vi bilete av brystet for å sjå at det radioaktive stoffet er fordelt og har spreidd seg ut i lymfebanene og hoper seg opp i lymfeknutane som er nærast brystet. Desse lymfeknutane fjernar vi under operasjonen.

  3. Etter

    Det er ingen spesielle observasjonar eller restriksjonar etter vaktpostlymfeknutemerkinga.

Gå til Vaktpostlymfeknutemerking, Molde

Oppmøte
Denne undersøkinga blir utført den dagen du legges inn på sengepost, dagen før planlagt operasjon.

Operasjonsdagen

Les meir om Kirurgisk behandling av brystkreft ved Ålesund sjukehus

Kirurgisk behandling av brystkreft ved Ålesund sjukehus

Operasjon for brystkreft inneber anten brystbevarande operasjon eller fjerning av brystet. Hvis brystet skal bli fjerna, vil det også vere ein operasjon i armhola med fjerning av ein vaktpostlymfeknute (sentinel node) eller fjerning av lymfekjertlar i armhola (aksilledisseksjon). For nokre pasientar kan det vere aktuelt med rekonstruksjon ved fjerning av bryst. Desse inngrepa blir oftast gjort i samarbeid med plastikkirurg.

Det er fleire aktuelle operasjonsmetodar ved brystkreft. Legen vil hjelpe deg med råd og rettleiing, og du vil bli tilbudt behandling som er tilpassa din krefttype. Dei fleste brystkreftoperasjonar blir utført dagkirurgisk.

Brystbevarande operasjon

Ved brystbevarande operasjon fjernar legen kun sjølve svulsten og det omkringliggande vevet. Om du får tilbod om brystbevarande operasjon er avhengig av svulsttype, størrelse, utbreiing og plassering. Størrelsen på brysta har også betydning.

For at ein brystbevarande operasjon skal vere like trygg som å fjerne heile brystet, anbefaler vi strålebehandling mot brystet. Dette er for å hindre tilbakefall.

Fjerning av heile brystet

Denne operasjonsmetoden fjernar heile brystet. Muskulatur under brystet blir ikkje fjerna.

I enkelte tilfelle legg vi inn eit dren. Drenet blir fjerna 1-2 døgn etter operasjonen.

Brystrekonstruksjon

For nokre pasientar kan det vere aktuelt å operere inn ein silikonprotese som erstatning for brystet som blir fjerna. Dette kan skje under same operasjonen som når brystet blir fjerna, eller seinare. Viss dette er aktuelt får du snakke med ein plastikkirurg.

Undersøking av lymfekjertlar i armhola

Ved brystkreft og enkelte tilfelle av forstadium til brystkreft, er det viktig å avdekke om det finst spreiing av brystkreftceller til nærliggande lymfeknutar. For å operere så skånsamt som mogleg har ein utvikla ein metode som blir kalla vaktpostlymfeknutebiopsi.

Vaktpostlymfeknutebiopsi

Det finst ein første lymfeknute (vaktpostlymfeknute) i aksillen som drenerer lymfen frå brystet. Status til denne lymfeknuten reflekterer status for dei andre lymfeknutane som drenerer frå det same området. Vaktpostlymfeknuten er dermed den første lymfeknuten som tar imot kreftceller. Viss vaktpostlymfeknuten ikkje inneheld brystkreftceller, vil dei øvrige lymfeknutane i aksillen med stor sannsynlegheit vere fri for kreftceller, og ein aksilledisseksjon vil vere unødvendig.

Det blir brukt to metodar for påvising av vaktpostlymfeknuten, radioaktivitet og blåfarge. Radioaktiv isotop blir som regel injisert dagen før operasjonen. Etter injeksjonen gjer vi ein lymfoscintiografi. I tillegg set vi inn eit blått fargestoff i brystet under operasjonen. Dette blir sugd opp i lymfebanene og er også eit hjelpemiddel for å finne vaktpostlymfeknuten.

Under inngrepet tar vi ut blå og/eller radioaktive lymfeknutar og sender dei til histologisk undersøking, eventuelt frysesnitt.

Blåfargen blir skilt ut av kroppen via nyrene, og det gjer at urin og avføring blir blågrøn ca eit døgn etter operasjonen.

Aksilledisseksjon

Ved aksilledisseksjon fjerner vi alt feittvev med tilhøyrande lymfeknutar i armhola.

Det blir som regel lagt inn eit dren (plastslange) i såret i samband med operasjonen for å drenere sårvæske. Drenet blir som regel fjerna 1-2 dagar etter operasjonen.

  1. Før

    Dei fleste møter til førebuande prøver og undersøkingar på sjukehuset dagen før operasjonen.

    Denne dagen vil du få snakke med sjukepleiar, kirurg og narkoselege om operasjonen og tida etterpå. Det kan hende du og skal ta blodprøver og hjarteprøve (EKG). Du kan reise heim når du er ferdig.

    Viss du ikkje kan opererast dagkirurgisk, vil du få tilpassa førebuing og innlegging på sengepost.

    Før operasjonen får du smertestillande tablettar og veneflon på handbaken.

    Slik førebur du deg til operasjonen
    Hygiene

    Du skal dusje og vaske håret heime om morgonen på operasjonsdagen. Du skal ikkje bruke neglelakk, sminke, parfyme, bodylotion eller smykke (inkl. piercing). Ta på deg nyvaska klede etter at du har dusja. Det kan vere komfortable klede som ikkje strammar over operasjonsstaden.

    Faste

    Du må ikkje ete fast føde, drikke mjølk, røyke, bruke snus, tygge tyggegummi, ete pastillar/drops etter kl 24:00 kvelden før operasjonen. Du kan drikke 1-2 glas vatn, saft, kaffi eller te utan mjølk fram til kl 06:00 operasjonsdagen. Tannpuss utfører du som vanleg.

    Medisinar

    Viss du ikkje har fått annan beskjed, kan du ta faste medisinar med eit halvt glas vatn tidleg operasjonsdagen. Ved bruk av blodfortynnande medisinaar (for eksempel Marevan, Abyl-E, Plavix) må du avklare med kirurgen og/eller fastlegen din om du må slutte med desse før operasjonen og eventuelt når.

    Dersom du brukar insulin må du ta omsyn til at du fastar og eventuelt vente med morgondosen til etter operasjonen.

  2. Under

    Når du er klargjort til operasjon blir du køyrt i seng til operasjonsstova. Her blir du tatt i mot av ein anestesisjukepleiar og ein operasjonssjukepleiar.

    Sjølve operasjonen blir utført i narkose og varer 1-2 timar.

  3. Etter

    Etter operasjonen blir du køyrt til dagkirurgisk avdeling. Her blir du observert til bedøvinga har gått ut, vanlegvis i 2-4 timar. Du kan ete og vere i aktivitet etter kort tid. Kirurgen vil kome og snakke med deg og då ordnar vi også alle papira som du skal ha med deg heim. Viss du har behov for sjukmelding og/eller rekvisisjon til fysioterapeut, ordnar vi dette før heimreise.

    Etter operasjonen vil kroppen normalt produsere noko sårvæske i operasjonsområdet. Nokre gongar kan det bli så mykje at ein kjenner det sprenger over arret. Dette er ikkje farleg, men det kan vere behov for å tappe ut væska. Dette er ein enkel prosedyre som kan gjerast av lege/sjukepleiar på sjukehuset, eller eventuelt fastlegen din.

    Dersom huda blir raud og varm, og du hovnar meir opp og/eller får aukande smerter, kan du ha fått ein sårinfeksjon. Det kan også kome gult puss ut av såret. Dersom dette skjer skal du ta kontakt med lege som kan vurdere behovet for antibiotikabehandling eller eventuelt drenasje av underliggande byll.

    Brystprotese

    Den som får operert bort heile brystet vil ha behov for ein utvendig protese. Før du reiser frå sjukehuset får du med deg ein bomullsprotese som du kan ha dei første vekene etter operasjonen. I tillegg får du ein rekvisisjon på utvendig silikonprotese og ei liste over forhandlarar. Det kan vere lurt å vente med å tilpasse denne protesen til såret er grodd og eventuelle reaksjonar i operasjonsområdet er borte.

    Det finst fleire ulike typar protesar. Dei tradisjonelle protesane skal ein bruke med ein spesial-BH, der det på eine sida er laga ei lomme som protesen kan ligge i. Det finst også protesar som kan limast direkte på huda. Proteseforhandlaren vil gi deg god hjelp til å finne den som passer best for deg.

    Fysioterapeut

    Du får informasjon frå fysioterapeut om tilpassa fysisk aktivitet umiddelbart etter operasjonen og i tida etterpå. Her får du instruksjon i øvingar som skal ta vare på bevegelegheita i skulderen og arma på operert side. Ingen av øvingane skal gjere vondt.

    Smerter

    Det er vanlegvis lite smerter forbunde med inngrepet, men ein kan kjenne at operasjonsområdet er ømt. Du får smertestillande medikament for å lindre eventuelle plager.

    Redusert bevegelegheit i skulder og arm

    For å førebygge redusert bevegelegheit i skulder og arm er det viktig å følgje instruksjonane frå fysioterapeut.

    Lymfeødem (heving i arma)

    Symptom på lymfødem er ein kjensle av at arma og handa di blir tung og hoven. Dersom du får plagsamt og varig lymfeødem kan du få rekvisisjon til spesialist for lymfedrenasje.

    Svekka kjensle i huda

    I armhola er det fleire større og mindre nervar som forsyner hud og muskulatur i arma med nerveimpulsar. Viss ein eller fleire av desse nervane blir strekt eller delt i samband med operasjonen, kan det bli ein midlertidig eller varig svekka kjensle i huda i eit område på overarma og i armhola. Dette er rekna for å vere ein vanleg følgetilstand til inngrepet. Ein sjeldan gong kan pasienten få noko redusert muskelkraft i arm/skulder.

Gå til Kirurgisk behandling av brystkreft

Avdeling
Kirurgisk sengepost 2 Ålesund
Stad
Ålesund sjukehus

Tilleggsbehandling

Når vi idag behandler brystkreft, kombinerer vi ofte fleire behandlingsmåtar for å gi best mogleg behandlingsresultat, og for å gi den enkelte pasient moglegheiter for å bevare brystet. Størrelsen på og eigenskapane til svulsten, eventuell lymfeknutespreiing og alderen din vil ha betydning for kva type behandling som blir valt. Ikkje alle treng tilleggsbehandling.

Les meir om
Behandlinga eller undersøkinga gjerast fleire stader

Lindrande behandling

Ved langtkomen kreft der sjukdommen ikkje kan kurerast, finst det no ei rekke moglegheiter både til livsforlengande behandling og god symptomførebygging og symptomlindring. 

Mange kan leve bra i årevis med kreft som har spreidd seg, og mange dør av heilt andre årsaker.

Les meir om
Behandlinga eller undersøkinga gjerast fleire stader

Oppfølging

Dagkirurgiske pasientar kan reise heim etter operasjonen. Det er viktig at du tar kontakt med avdelinga dersom du har mistanke om infeksjon eller lignande.

Kontrollar

I løpet av tre til fire veker etter operasjon får du svar på vevsprøvene som er tatt under operasjonen, og du vil få anbefalingar for det vidare behandlings- og kontrollopplegget. For mange vil det vere aktuelt med tilleggsbehandling.

Vidare kontrollar med klinisk undersøking blir tilrådd ein gong i året, i nokre tilfelle kvar sjette månad dei første fem åra. Deretter årlege kontrollar. I tillegg skal du til mammografi årleg dei første ti åra etter operasjonen. Kvar kontrollane skal skje, er avhengig av eventuell tilleggsbehandling og kva som gjeld for ditt sjukehus. Fastlegen vil også kunne få ansvar for å utføre nokre kontrollar.

Kva skjer ved kontroll

Den kliniske kontrollen består av at lege undersøker operasjonsområdet, det andre brystet, armholer og andre nærliggande lymfeknuter halsen og øvre del av brystkassa.

Du vil også få sjekka arm- og skulderfunksjon, samt svar på mammografiundersøkinga.

Forventa eigeninnsats

Du rettleiing om eigentrening til tida etter operasjonmen. Øvingar for arm- og skulderfunksjon er viktige, og vi oppfordrar deg å følger opp og gjere desse øvingane.

Behov for pleie

Det er ikkje behov for pleie utover det du har hatt behov for i forkant av inngrepet.

Legemiddel

Ingen utover det du hadde før inngrepet.

Behov for rehabilitering

Etter kreftbehandling vil nokre ha behov for rehabilitering. Dette for å kome raskare tilbake til eit normalt liv etter behandlinga. Vanlegvis anbefaler vi dette tidlegast ein til to månader etter avslutta behandling. Snakk med behandlande lege eller fastlegen din om dette.



Relaterte nyheiter

Sist oppdatert 19.06.2023
Fann du det du leita etter?