Innleiing

Innledning

CT-undersøking er nyttig for å: 

• undersøke blødningar, aneurismer (utposninger på blodkar), hjernesvulstar og hjerneskader 
• oppdage svulstar og andre prosesser i heile kroppen 
• vurdere om kreftbehandling verkar 
• avklare infeksjonar og betennelsestilstandar 
• vurdere organskadar etter skader (traumer) 
• vurdere tilstandar i muskel og skjelett 
• ta vevsprøve (biopsi)  

CT-undersøkelser har ulike namn avhengig av kva del av kroppen som skal undersøkast. 

I kvart enkelt tilfelle vurderer vi om det er behov for å setje røntgenkontrast intravenøst. 

Tilvising og vurdering

Henvisning og vurdering

Tilvising frå lege på sjukehuset eller primærhelsetenesta.

Sikre rett bruk av røntgenundersøkingar

 

Når er det rett å bruke bildediagnostike tenester? Kompetanse om dette er viktig for å unngå overforbruk og sikre rett bruk bildediagnostiske tenester. Filmen er eit samarbeid mellom Akershus universitetssykehus og Statens strålevern.

Graviditet og røntgen

 

Filmen viser konkrete eksempel på vurderingar av røntgenundersøkingar ved graviditet. Filmen er eit samarbeid mellom Akershus universitetssykehus og Statens strålevern.

Helsepersonell

Sjekkliste for tilvisning - Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Helsepersonell

Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Henvisningsrutiner

• Kreatinin/eGFR må fyllast ut på undersøkinga som krev kontrastmiddel.
  Skriv inn dato for prøvetaking.
  eGFR må rekvirerast primært ved prøvetaking. Det er ikkje lengre nok å rekvirere kreatinin.
• Merk tilvisinga om det er akutt hjelp eller om pasienten skal innkallast til time.
  Vi treng å vite kva som er avtalt med pasienten.
• Ved akutt hjelp skal ein alltid sende med pasienten papirtilvising i tillegg til elektronisk tilvising.
• Merk tilvisinga med "grad av hast"
• Er pasienten gravid må dette bli opplyst om.
• Dersom pasienten har behov for tolk, må ein oppgi det. Samt kva språk pasienten snakkar. Tolken kan ikkje vere gravid.
• Tilvisinga må innehalde:
  - gode kliniske opplysingar
  - kort og presis beskriving av problemstillinga - kva ein ønsker å få undersøkt
  
  Dette har betydning for val av CT-protokoll og at bileta dekker det de spør etter.
  
   

Før

Forberedelse

Nokre CT-undersøkingar kan innebere førebuingar som blodprøvetaking eller faste/tarmtømming.  Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Informasjon om hvordan du skal forberede deg til undersøkelsen vil du få i innkallingsbrev eller ved avdelingen når timen blir avtalt. Gje beskjed til legen som tilviser deg dersom du har forhøya stoffskifte, eller om du tidlegare har hatt reaksjoner på intravenøs kontrast, som har krevd behandling.

CT blir vanlegvis ikkje brukt ved graviditet. Er du gravid må du kontakte tilvisande lege og opplyse om dette i god tid før undersøkinga. 

Amming 

Overgang av kontrastmiddel til morsmelk er minimal, og du kan ta CT selv om du ammer. 

Førebuing på sjukehuset 

Metallgjenstandar som knappar, glidelås, belte og liknande må takast vekk frå området som skal undersøkast. Dette for å sikre best mogleg kvalitet i bileta. 

CT med intravenøs kontrastvæske 

I nokre tilfelle må vi setje kontrast i blodårene, men dette er avhengig av kva ein skal sjå etter på bileta. 

Dersom du skal ha kontrast i åra, får du eit plastrør (kanyle) lagt inn i ei blodåre. Du vil på førehand bli spurt om du har hatt reaksjonar på kontrastmiddel tidlegare, og enkelte andre risikofaktorar. 

Under

Tidsperspektiv: 10 - 30 minutt

Gjennomføring, del 1

Korleis undersøkinga blir utført vil variere ut fra kva som skal undersøkast.  

Som regel tar undersøkinga mellom 10 - 30 minutt. Sjølve bilettakinga tek berre nokre få minutt.  

Under undersøkinga ligg du på ein motorisert benk, som forflyttar deg gjennom den korte opninga av CT-maskina. Når bileta blir tatt beveger benken på seg. Det er heilt avgjerande for biletkvaliteten at du ligg i ro under heile undersøkinga. Ved nokre undersøkingar blir du bedt om å halde pusten i nokre sekund når bileta blir tatt. Dette for å unngå unødige bevegelsar i lunge- og mageregionen. Undersøkinga er smertefri. 

Personalet går ut av undersøkingsrommet når bileta blir tatt. Dei kan sjå deg gjennom eit vindauge, og høyre deg gjennom ein mikrofon i maskina. 

CT med intravenøs kontrastvæske 

Når kontrasten passerer gjennom organa i kroppen, blir det tatt bilete i serie av dei ulike organa. Når kontrastvæska blir gitt er det vanleg å få ei varmekjensle i kroppen, men denne kjensla forsvinn etter kort tid. 

Gjennomføring, del 2

Etter

Oppfølging

Ved CT-undersøking der kontrast er gitt intravenøst, ber vi deg vente på avdelinga i 30 minutt etter at kontrasten blei sett inn. Vi tar ut venekanylen etter ventetida.  

Resultat av undersøkinga 

Bileta blir granska av ein røntgenlege (overlege) som lagar ein skriftleg rapport av kva bileta viser. Rapporten blir sendt legen som tilviste deg. Bileta og rapporten blir lagra i datasystemet vårt.  

Ver merksam

Risikoforhold og komplikasjoner

Normalt sett er det ingen risikoforhold forbundet med denne undersøkelsen. CT-undersøkelsen innebærer røntgenstråler og undersøkelsene skal være tilpasset slik at stråledosen er så lav som mulig. 

CT med kontrast 

I svært sjeldne tilfelle kan enkelte få eit kløande utslett på kroppen opptil ei veke etter å ha fått kontrast. Kjøp i så tilfelle reseptfri allergimedisin, evt. kontakt fastlege. 

Røntgenkontrast gir svært sjeldan alvorlege allergiliknande reaksjonar.   

Kontaktinformasjon