HELSENORGE
Velg språk
Nyfødt intensiv

For tidlig fødte barn (prematur)

I Norge fødes ca. 5 prosent av alle barn for tidlig, men i mange land er tallene høyere. For tidlig fødte barn kalles også premature. Prematur betyr «før moden», det vil si født før uke 37. Årsakene til for tidlig fødsel er i stor grad ukjent. Flere risikofaktorer kan bidra til tilstanden. Dersom du har født for tidlig en gang, har du en økt risiko for å føde for tidlig i senere svangerskap.

Innledning

Barn som fødes for tidlig er ikke fullt utviklet og kan ha behov for ekstra hjelp den første tiden. Graden av umodenhet, eller hvor mye for tidlig barnet er født, er svært avgjørende for det medisinske forløpet. De aller mest umodne barna kan trenge intensiv hjelp med livsviktige funksjoner (for eksempel pustemaskin og næring direkte i blodet) i lang tid etter fødsel, mens barn som fødes bare noen få uker før tiden kan trenge hjelp til å holde seg varme og ta til seg næring. For tidlig fødte barn må oftere få behandling med fototerapi («lysbehandling») for gulsott enn barn født til termin.

Utredning

Komplikasjoner som skyldes for tidlig fødsel er hyppigst hos de mest umodne barna.  Nyfødtintensivavdelingen har rutiner for hvor hyppig ulike undersøkelser skal gjøres for å oppdage slike komplikasjoner. 

Alle barn født før uke 32 skal undersøkes av øyelege med tanke på en netthinnesykdom som kan ramme premature («retinopathy of prematurity»/ROP). Når ROP oppdages tidlig, kan den behandles slik at barnet får et normalt eller tilnærmet normalt syn.
Les mer om Retinopati hos premature - ROP (Retinopathy of prematurity)

Retinopati hos premature - ROP (Retinopathy of prematurity)

Hos premature barn kan veksten av karene i netthinnen (retinaI) først stoppe opp, for så å vokse for fort. Dette kan føre til blødninger og utvikling av arrvev som kan skade netthinnen og synet til barnet. For å oppdage og behandle sykdommen, følger vi utviklingen av netthinnen hos barn født i 31. svangerskapsuke eller tidligere.

Netthinnen er den lysfølsomme membranen som dekker innsiden av øyet vårt. Her ligger stavene og tappene som mottar bildet vi ser,  som igjen sender signalene via synsnervene til hjernen. Blodårene i netthinnen begynner å vokse i 15. svangerskapsuke. Veksten i blodårene går parallelt med utviklingen av netthinnen og er ikke ferdig før ved termin. Det vil si at jo tidligere barnet er født, jo lenger vei har blodårene igjen å vokse. 

  1. Før

    Øynene dryppes med dråper 1 time før undersøkelsen. Dråpene utvider pupillene slik at øyelegen kan se hele netthinnen.

  2. Under

    For å få sett hele netthinnen må man ofte "dytte" øyet litt. Barnet får bedøvende øyedråper på forhånd. Vi kan også ta bilde med netthinnekamera.

    Den første øyeundersøkelsen blir gjort når barnet er noen uker. Vi undersøker øynene jevnlig frem til termin, eller lenger om det tar tid før blodårene er ferdig utviklet.

    I de fleste tilfeller går sykdommen over av seg selv.

    Om blodårene vokser unormalt kan vi behandle netthinnen med laser for å dempe veksten av karene. Noen barn kan også ha nytte av veksthemmende medisin som sprøytes inn i øyet.

  3. Etter

    Resultatet av undersøkelsen noteres alltid i barnets journal, slik at pårørende får beskjed selv om de ikke er til stede.

Vær oppmerksom

Det er de yngste og sykeste barna som har størst risiko for å utvikle alvorlig retinopati. Risikoen øker jo tidligere barnet er født.

Om lag 5% av barna som undersøkes trenger behandling. 1-2 barn blir blinde i Norge hvert år, selv om de får behandling.

Gå til Retinopati hos premature - ROP (Retinopathy of prematurity)


Alle barn født før uke 32 blir undersøkt med ultralyd av hjernen. Dette er for å oppdage blødninger eller andre tegn til skader i hjernen. Vanligvis er dette skader vi ikke kan gjøre så mye med etter at de er oppstått, men det er viktig å vite om for at foreldre og helsepersonell skal kunne lage en god plan for videre oppfølging.
Les mer om Ultralyd av hjernen hos for tidlig fødte barn

Ultralyd av hjernen hos for tidlig fødte barn

Undersøkelsen gir detaljert informasjon om hjernens utseende, hulrommene i hjernen og blodårene. Hos for tidlig fødte barn er det spesielt blødninger og skader i hjernevevet som skyldes dårlig blodforsyning vi ser etter med ultralyd. De fleste hjerneblødningene hos for tidlig fødte barn kommer i løpet av de tre første levedøgnene.

  1. Før

    Undersøkelsen krever vanligvis ingen spesielle forberedelser, annet enn at det er lurt at barnet er mett og fornøyd før undersøkelsen for å kunne holde seg mest mulig i ro. 

  2. Under

    Barnet ligger i kuvøse, seng eller på foreldrenes bryst under undersøkelsen. Ultralyd utføres ved at en liten probe (lydhode) holdes over den myke delen av barnets hode (fontanellen).

    For å kunne lage bilder må det være god kontakt mellom huden og proben. Derfor brukes det alltid en kontaktgelé på huden. Den kan ofte føles litt kald med en gang. Bilder registreres på en skjerm som står ved siden av pasienten. Bildene lagres deretter digitalt. Opptakene blir analysert og beskrevet av legen.

    Undersøkelsen er smertefri og tar vanligvis 15 - 30 minutter.

  3. Etter

    Barnet påvirkes ikke av undersøkelsen, men de aller minste barna kan trenge å hvile etterpå.

    Når får vi resultatet?

    Skriftlig svar sendes henvisende avdeling/lege som informerer dere om svaret, som regel samme dag eller dagen etter undersøkelsen.

Gå til Ultralyd av hjernen hos for tidlig fødte barn


Ekkokardiografi, eller ultralyd av hjertet, gjøres hvis legen hører en bilyd ved lytting på hjertet, eller barnet har andre symptomer på at noe er galt med hjertet. Noen svært for tidlig fødte barn har det vi kaller en åpenstående ductus arteriosus, som må behandles med medisin eller, i sjeldne tilfeller, med operasjon.
Les meir om Ultralyd av hjertet hos barn og ungdom

Ultralyd av hjertet hos barn og ungdom

Ultralydundersøking av hjartet er ein del av utgreiinga ved dei fleste hjertesjukdomar og medfødd hjartefeil. Undersøkinga gir detaljert informasjon om hjartets anatomi og funksjon.

  1. Før

    Undersøkinga krev vanlegvis inga spesielle førebuing, men det er lurt at sped- og småbarn er mette og nøgde før undersøkinga for å kunne halde seg mest mogleg i ro. 

  2. Under

    Barnet ligg på ein benk eller i seng under undersøkinga. Premature barn blir undersøkt medan dei ligg i kuvøse. Sped- og småbarn kan ligge på fanget. Større barn ligg på undersøkingsbenk, og kan sjå på film under undersøkinga.
    Undersøkinga blir vanlegvis gjort av ein barne-hjartespesialist (barnekardiolog), eventuelt ein ekkoteknikar. Barnet får elektroder festa på huda på overkroppen. Undersøkinga blir gjort ved at eit lydhovud blir ført over brystveggen. For å kunne lage bilder må det vere god kontakt mellom huda og lydhovudet. Derfor brukar vi alltid ein kontaktgelé på huda. Vi brukar kroppstemperert gelé til dei minste.
    Bilda blir registrert på ein skjerm som står ved sidan av pasienten, og dei blir lagra digitalt. Opptaka blir analysert og skildra av legen.
    Gjer det vondt?
    Undersøkinga er smertefri. Barnet kjenner kun eit lett trykk mot brystet frå lydhovudet.
    Kva skjer dersom barnet er uroleg?
    Dersom spedbarn er urolege, kan ein gi litt sukkervatn, som er beroligande. Om større barn ikkje vil samarbeide ved undersøkinga, må det ein sjeldan gong bli gitt beroligande medisin for å få gjennomført undersøkinga.
    Kor lenge varer undersøkinga?
    Undersøkinga tar vanlegvis 20-30 minutt, men det kan ta lengre tid dersom det er vanskeleg diagnostikk eller om barnet er uroleg.

  3. Etter

    Pasienten blir ikkje påverka av undersøkinga og kan reise heim eller flyttast tilbake til avdelinga umiddelbart etterpå. Innanfor gjeldande retningslinjer er ultralyd ei trygg og ufarleg undersøking utan biologisk effekt.
    Når får eg resultatet?
    Det blir vanlegvis gitt eit munnleg resultat og forklaring umiddelbart etter undersøkinga. Skriftleg svar blir sendt til tilvisande avdeling eller fastlege.

Gå til Ultralyd av hjertet hos barn og ungdom

Tverrfaglig samarbeid mens barnet er innlagt

Nyfødtavdelingen samarbeider med mange faggrupper internt i sykehuset og med det kommunale hjelpeapparatet, som for eksempel fastlege og helsesykepleier.

Avdelingen har personale som er utdannet som ammeveiledere.

Veiledning og støtte

Foreldre/foresatte kan få tilbud om samtale med sosionom og prest for veiledning og støtte. Sosionomen kan gi råd og veiledning om rettigheter både for foreldrene og barnet. Som eksempel kan nevnes rettigheter omkring pleiepenger. Alle foreldre som får et for tidlig født barn som innlegges i nyfødtavdeling kan søke om pleiepenger.

Helsesykepleier og fastlege

Før utreise vil det bli opprettet kontakt med helsesykepleier. Helsesykepleier og fastlege mottar skriftlig informasjon om barnet. For barn som har behov for flere tjenester i kommunen kan det være aktuelt å innkalle til samarbeidsmøte med flere faggrupper fra kommunen, for eksempel fysioterapeut og fastlege.  Foreldre/foresatte må gi samtykke til slik kontakt.

Behandling

Familie-sentrert behandling

Når et nyfødt barn innlegges i nyfødtintensivavdeling, er det en hel familie som påvirkes. Nybakte foreldre kan bli kastet ut i en helt ukjent tilværelse som de ikke har fått tid til å forberede seg på. Noen foreldre har fått barn som er svært syke og kanskje har livstruende tilstander over lang tid. Vi som jobber på en slik avdeling ønsker at hele familien skal føle seg velkommen hos oss. Vi vet at alle nyfødte barn trenger å ha foreldrene sine hos seg, samme hvor små og syke de er. Det er gjennom samvær mellom foreldre og barn at grunnlaget for et godt liv skapes.
Det å bli kjent med et svært for tidlig født barn som er koblet til overvåkningsutstyr og forskjellig type utstyr kan være svært utfordrende, og foreldre trenger tid og støtte for å venne seg til en slik situasjon. Foreldre er velkomne på avdelingen hele døgnet, og vi ønsker at de er til stede og gradvis overtar en større del av omsorg og stell for barnet sitt. Personalet har alltid det medisinske ansvaret for barnet. Foreldre skal ta del i alle viktige beslutninger som gjelder deres barn.

Barn som fødes før uke 35 

Barn som fødes før uke 35 innlegges vanligvis i nyfødtintensivavdeling isteden for å ligge på en vanlig barselavdeling. De må ha hyppige måltider (noen ganger via en sonde fra nesen/munnen ned i magesekken) og noen trenger hjelp av en varmemadrass til å holde seg varm.

Barn født i uke 32-34

Barn født i uke 32-34 kan vanligvis legges på mors bryst rett etter fødselen med noe ekstra overvåkning. Disse barna greier ikke å spise all maten selv, og må få morsmelk gjennom en sonde ned i magesekken. De trenger vanligvis en periode med medisin for å forebygge pustestopp. Noen trenger også pustestøtte med pustemaskin eller ekstra oksygen via et nesekateter.

Barn født i uke 28-31

Barn født i uke 28-31 vil ofte trenge pustestøtte, og alle trenger sonde for å få morsmelk. Mange vil også trenge  næring via et tynt kateter i en blodåre/vene den første tiden.

Barn født før uke 28

Barn født før uke 28 kalles «ekstremt premature» og vil nesten alltid trenge pustestøtte i form av pustemaskin. De trenger også intravenøs ernæring som gis via et tynt kateter i en blodåre/vene. De mest umodne barna kan ha en lang periode med intensivbehandling, og dette skal skje på en avdeling med spesialkompetanse på behandling av ekstremt premature.


Oppfølging

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Besøkstid

Foreldre/føresette kan vere med barnet på sjukehuset. Éin kan overnatte. Søsken og andre i familien kan kome i spesielle tilfelle. Dette kan du avtale med sjukepleiar eller lege på sengeposten.  


Sist oppdatert 07.03.2022
Fann du det du leita etter?