Behandling
Kognitiv adferdsterapi ved langvarig smerte
I psykologisk behandling ved langvarige smerter lærer du strategiar for å påverke i kva grad smertene plager deg mentalt og avgrensar kvardagen. Det inneber også strategiar for å styrke meistring i kverdagen.Smerte er eit av kroppens livsviktige varsel. Smerta sin funksjon er å tiltrekkje seg vår merksemd slik at me kan beskytte oss og unngå farar.
Den internasjonale foreininga for smerteforsking (IASP) definerer smerte som ein ubehageleg sanseleg og kjenslemessig oppleving knytta til faktisk eller mogeleg kroppsleg skade. Smerte kan ikkje verte påvist i kroppen, fordi smerte er ei kjensle og oppleving du har. Smerte er det du opplever som vondt. Du kan oppleve smerte sjølv om ein ikkje finner noko gale i kroppen, til dømes sjølv om du ikkje har aktive betennelsar eller skadar.
Smerte vert delt inn i ulike typar, og ein kan ha fleire typar smerte samtidig. Smerte kan til dømes være knytta til betennelse, som ved inflammatorisk sjukdom, eller til strukturelle endringar, for eksempel slitasje i ledd som ved artrose. Smerte kan også ha samanheng med endringar i sentralnervesystemet, slik det er ved fibromyalgi.
Langvarig smerte er definert som smerter som varar utover tre månadar. Den har ingen beskyttande varslingsfunksjon slik akutt smerte har. Langvarig smerte kan føre til arbeidsfråvær, søvnproblem, utmatting, samlivsproblem og vanskar i seksuallivet, og er knytta til svekt funksjon og livskvalitet.
Vår oppleving av smerte er påverka av kroppslege forhold (biologi), psykologiske faktorar (kjensler, tankar og handlingar) og sosiale faktorar (stressbelastingar og støtte). Det tyder at smerte kan verte forsterka og halde ved lag av psykologiske og sosiale forhold.
Stressbelastingar, økonomiske bekymringar, søvnproblem, utmatting og einsemd kan gjere vondt verre. Nokon får psykiske plagar som angst og depresjon i kjølvatnet av smertene, fordi dei ikkje får leve det livet dei ønskjer.
Det kan være vanskeleg å vite korleis ein skal forholde seg til langvarig smerte. Å unngå aktivitet kan bidra til passivitet og for lite bruk av kroppen, noko som igjen kan gjeve endå meir smerte. På den andre sida kan for mykje aktivitet og for lite omsyn til smertene føre til overbelasting og meir smerte.
Tilvising og vurdering
For å få eit behandlingstilbod i spesialisthelsetenesta trenger du ei tilvising. Det er som oftast fastlegen som tilviser til utgreiing og behandling, men anna helsepersonell kan også tilvise. Med utgangspunkt i tilvisinga og prioriteringsrettleiar vil me vurdere om du har krav på behandling i spesialisthelsetenesta.
Før
For å kunne gje eit godt behandlingstilbod er det viktig å gjere ein utgreiing av dei problem og plager du søkjer hjelp for. Utgreiinga skjer i form av samtale og bruk av ulike kartleggingsverktøy. Dine tankar og meiningar om kva tiltak som passar best for det, skal leggast stor vekt på. Behandlaren din skal lytte til det du har å seie, og dine oppfatningar skal bli tatt på alvor.
Behandling av langvarig smerte er basert på ein tverrfagleg utgreiing av smertene dine, det vil seie at fleire fagpersonar for eksempel lege, fysioterapeut, sjukepleiar eller psykolog gjer ei vurdering.
Utgreiinga skal gje ei beskriving av smertene dine, kva slags smerter det er og kva smertemekanismar og oppretthaldande faktorar som er inne i biletet. Det skal også gje deg og din behandlar eit felles utgangspunkt for vidare samarbeid og plan for behandling.
Sentrale område i utgreiinga
- Smertenes lokalisasjon, karakter, intensitet, og varigheit
- Fysiske helseproblem
- Grad av fysisk aktivitet
- Begrensingar som smertene gjer for ulike bevegelsar, aktivitetar og gjeremål i kvardagen
- Søvnproblem og vedvarende utmatting
- Kjenslemessige problem og plager med angst og depresjon
- Tankar om smertene og om årsaka til dei
- Noværande livssituasjon, familie, studiar og arbeid
- Tidlegare stressbelastingar
- Tidlegare utgreiing og behandling
- Bruk av medikament
- Bruk av rusmiddel
- Personlege ressursar og moglegheit for støtte frå andre
- Om du har barn og om dei har spesielle behov no som bør takast vare på
Under
Behandling bygga på ei tverrfagleg forståing av langvarige smerter har vist seg å ha god effekt. Behandlinga kan redusere smerteopplevinga, styrke trua på eigen meistring og redusere psykiske plagar. Målet er både å få auka funksjon og betre livskvalitet i kvardagen. Behandlinga vert skreddarsydd til kvar enkelt, men ofte inngår ulike formar for fysisk trening og avspenning, samt tiltak for å redusere stressbelastingar.
Gjennom metodar frå kognitiv åtferdsterapi lærer du meistingstrategiar for å påverke i kva grad smertene plager deg mentalt, avgrensar kvardagen og kor stor plass dei tar i livet ditt. Det inneber også kloke handlingsstrategiar for å styrke meistring i kvardagen, for eksempel ulike jobbretta tiltak.
Ein god relasjon til behandlaren din er viktig for å få eit godt utbytte. Du skal få informasjon om langvarige smertar og om kva som påverkar smerteoppleving, og korleis behandlinga er tenkt å hjelpe. Du skal føle deg godt informert og involvert i heile behandlingsforløpet. Dine pårørande kan gjerne involverast, for å få informasjon og for å være ein ressurs i behandlinga.
Etter
Etter at du har avslutta behandlinga hjå oss i spesialisthelsetenesta kan du ha utbytte av oppfølging frå fastlegen din og anna helsepersonell i primærhelsetenesta. Oppfølginga varierer ut frå ditt behov og kva behandlingstilbod som finst i din kommune.
Kontakt
Ålesund sjukehus
Smertepoliklinikk Ålesund
Kontakt Smertepoliklinikk Ålesund
Oppmøtestad
Vi held til i høgblokka, 1. etasje. Til høgre for resepsjonen i hovudvestibylen ved inngang sør.Adresse
Åpningstider
- I dag STENGT
Ålesund sjukehus
Åsehaugen 5