Avhengig av kor mykje og kor raskt levercellene blir skadde kan ein skilje mellom to grader av leverskade eller leversvikt. Reservekapasiteten til levra er stor, så leversvikt er relativt sjeldan. Akutt leversvikt blir utvikla ved akutt og stor levercelleskade. Dette er ein alvorleg tilstand. Andre organ som til dømes nyrer kan òg bli påverka.
Akutt leversvikt
Den vanlegaste årsaka til akutt leversvikt i Noreg er paracetamolforgiftning. Andre årsaker er virusinfeksjonar eller stoffskiftesjukdommar.
Kronisk leversvikt
Ved kronisk leversjukdom er skaden mindre og utviklar seg over tid. Sjukdommen kan vere mild til moderat i mange år, men kan utvikle seg til alvorleg kronisk leversvikt eller få ein akutt forverring (akutt på kronisk leversvikt).
Døme på sjukdommar som kan føre til kronisk leversvikt er autoimmune leversjukdommar, hepatitt B og C, langvarig alkoholoverforbruk og overvekt.
Symptom
Ved leversvikt kan ein ha ei rekke symptom som skylder svikt i dei ulike funksjonane som levra har. Ein treng ikkje å ha alle symptoma, men ein kombinasjon av fleire er vanleg.
Vanlege symptom er gulskjær i huda og på det kvite i auga (gulsott/ikterus), væskesamling i magen (ascites) eller i beina, kløe, åreknutar på matrøyret (varicer), trøyttleik, forvirring (encefalopati), appetittløyse og vekttap.