Undersøking med narkose

MR barn

MR er ei forkorting for magnetisk resonans. Under ei MR-undersøking ligg den som vert undersøkt i eit svært sterkt magnetfelt og det blir sendt radiofrekvente signal gjennom kroppen. Desse signala nyttar MR-maskina til å lage digitale bilete. Det er inga form for røntgenstråling med ein MR.

MR-undersøkingar som må utførast i full narkose vert ikkje utført ved Volda og Kristiansund sjukehus. Desse pasientane vert overførte til Ålesund og Molde sjukehus. Narkose blir brukt fordi barnet må ligge heilt stille under undersøkinga.

Innleiing

MR vert nytta i undersøkingar der andre diagnostiske metodar er utilstrekkelege eller som supplement til andre metodar. MR-undersøking gir spesielt god framstilling av forandring i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR framstille sjukdomsforandringar i skjelettet, hjarte, bryst, blodårer, urinvegar og bukorgan, inklusive tarmsystemet.

Tilvising og vurdering

Tilvising frå lege på sjukehuset eller primærhelsetenesta.

Sikre rett bruk av røntgenundersøkingar

Når er det rett å bruke bildediagnostike tenester? Kompetanse om dette er viktig for å unngå overforbruk og sikre rett bruk bildediagnostiske tenester. Filmen er eit samarbeid mellom Akershus universitetssykehus og Statens strålevern.

Helsepersonell

Sjekkliste for tilvisning - Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Helsepersonell

Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

MR-sjekkliste må alltid fyllast ut.

MR-sjekkliste ligg i journalsystemet som dei ulike fastlegekontora brukar når dei send elektronisk tilvising. Tilvisinga kan også skrivast ut og sendes på papir.
For dei som ikkje har denne molegheita, så finn du papirtilvisinga her:
Tilvising for Molde og Kristiansund
Tilvising for Volda
Tilvising for Ålesund

Ved mangel av sjekkliste blir det sendt purring til tilvisande lege. Tilvisinga bli liggande på vent og pasienten får ikkje time før vi har mottatt sjekklista.

Viktige punkt i sjekklista:

Ein må presisere om pasienten har implantat eller framandlekamar i kroppen. Dette for å tilpasse undersøkinga for pasienten og velge rett prosedyre for å oppnå nødvendige bilete og god kvalitet.
Pasientvekta må fyllast ut. Dette for å rekne ut kor mykje kontrast ein skal gi.
eGFR må fyllast inn. Denne må vere av nyare dato.
Har pasienten ventrikuloperitoneal shunt skal dette noterast i sjekklista. Enkelte shunt må kontrollerast av nevrologisk avdeling etter undersøkinga.

Annan viktig informasjon:

For alle pasientar som har kjent nedsett nyrefunksjon skal det gjennomførast nyrefunksjonsprøver før dei vert tilvist til MR-undersøking.
Det er nødvendig med gode kliniske opplysningar om pasientens sjukdom.
Merk tilvisinga med kor mykje undersøkinga hastar ("utgreiing", "snarleg undersøking")
Dersom pasienten har behov for tolk, må dette skrivast i tilvisinga. Og kva språk pasienten snakkar.

Før

Førebuing heime

Ved narkose må barnet faste på førehand. Barnet må ikkje ete, drikke, ta medisin eller suge på pastill.

Kor mange timar faste avhengar av barnets alder (store barn frå kl. 24:00, og små barn frå kl. 04:00).

Ved narkose vert faste medisinar gitt etter undersøkinga.

Unntak: astmamedisin, epilepsimedisin og nokre gongar hjartemedisin.

På grunn av det sterke magnetfeltet må sjukehuset eller tilvisande lege på førehand vite om barnet har:

Pacemaker
Er operert i hjerne, auge, øyre eller hjarte
Operert inn metall i kroppen (klips på blodkar i hovudet)

Ut frå desse opplysingane vurderer radiologen om undersøkinga kan gjennomførast.

Før undersøkinga må alle lause metallgjenstandar, klokke og andre verdigjenstandar leggast i ei oppbevaringsboks. Dei kan ikkje vere med i undersøkingsrommet, då dei kan bli øydelagde av magnetfeltet.

Høyreapparat kan bli påverka av magnetfeltet og må fjernast før undersøkinga.

Når barnet kjem på sjukehuset får han/ho innlagt ein veneflon.

Det blir gitt ein bedøvingskrem på førehand for at det ikkje skal gjere vondt.

For alle barn som har kjent nedsett nyrefunksjon skal det gjennomførast nyrefunksjonsprøver før dei vert tilviste til undersøking.

Ved behov kan barnet få roande medisinar før narkosen.

Under

Tidsperspektiv: 30 - 60 minutt

Barnet vert frakta til undersøkinga i seng og har på sjukehusklede. Mor og far følger med.

Under undersøkinga ligg barnet på eit bord som blir ført inn i ei rørforma maskin som er open i begge endar.

Medan fotograferinga pågår høyrest ein bankelyd i maskina. Barnet får på seg øyreklokker som dempar bankelyden.

Narkose

Grunnen til at barnet blir lagt i narkose er at ein må ligge heilt stille over tid.

Når bileta vert tatt går MR-peronalet ut av undersøkingsrommet, men dei kan sjå og følge med på barnet gjennom eit vindauge og via kameraovervåking. Anestesilege og sjukepleier vil vere til stades under heile undersøkinga i lag med barnet.

Varigheita vil variere avhengig av kva som skal undersøkast, frå 30 til 60 minutt.

Med førebuing til narkose vil heile undersøkinga ta frå ein til to timar.

Etter

Barnet må overvakast etter undersøkinga til det er vakent, har fått i seg drikke/mat og har tissa.

Biverknader etter undersøkinga er oftast på grunn av narkosen.

Nokre kan verte kvalme, men dette går som regel fort over. Barnet kan få medisinar for dette.

Resultatet av undersøkinga

Bileta vert granska av ein radiolog som lagar ein skriftleg rapport av kva bileta viser.
Rapporten vert sendt legen som sendte barnet til MR innan ei til to veker.
Bileta og rapporten vert lagra i datasystemet vårt.

Er barnet innlagt på sjukehuset vil resultatet av undersøkinga blir gitt av legen dagen etter.

Ver merksam

Det kan vere nødvendig å gi MR-kontrast i ei blodåre i arma ved nokre tilfelle. MR-kontrast gir sjeldan biverknader i form av allergiske reaksjonar. Ein kan oppleve å bli varm under undersøkinga. Dette er ikkje vondt. Denne kjensla gir seg når undersøkinga er over.

MR-undersøking og bruk av kontrastmiddel

For barn med sterkt redusert nyrefunksjon kan det oppstå alvorlege biverknader etter bruk av MR-kontrast. Det vert tatt særlege omsyn til denne pasientgruppa.
MR-kontrast kan ein gi der det er nødvendig å påvise sjukdomtilstandar, etter nøye medisinsk vurdering.