Både lindring av fysiske plager og hjelp med psykiske symptom er del av behandlinga. Det kan også vere viktig å ta tak i sosiale eller eksistensielle utfordringar som oppstår som følgje av sjukdommen.
Dei fire hovudgruppene av barn og unge som får tilbod om palliativ behandling, har:
- livstruande sjukdommar, som til dømes kreft, hjartesjukdom og nyresvikt
- tilstandar der tidleg død er uunngåeleg, til dømes medfødde misdanningar
- sjeldne sjukdommar som blir verre over tid, som muskeldystrofi og metabolske tilstandar
- tilstandar der det er stor sannsynlegheit for tidleg død, som til dømes medfødde syndrom og følgjetilstandar av alvorleg ulykke
Målet for behandlinga er best mogleg livskvalitet for barnet/ungdommen og familien gjennom heile sjukdomsforløpet, ikkje berre viss livet går mot slutten.
Palliative team for barn og unge
Det er eit mål at alle barne- og ungdomsavdelingar i Noreg skal ha eigne palliative team. Teamet kan til dømes bestå av legar, sjukepleiarar, sosionomar, psykologar, fysioterapeutar eller andre faggrupper.
Det palliative teamet skal kunne hjelpe familiar sjølv om barnet/ungdommen ikkje er innlagd på sjukehuset. I samarbeid med kommunehelsetenesta bør teamet kunne legge til rette for at barnet/ungdommen kan vere heime så mykje som mogleg i alle fasar av sjukdommen, viss det er ønskjeleg.