Ved mistanke om psykose må det gjerast ei brei utgreiing. Det kan ofte vere vanskeleg å diagnostisere ei psykoseliding dersom den er i startfasen. Symptom må til enkvar tid sjåast i samenheng med utviklingsnivået/evnenivået barnet har. Unøyaktig diagnostisering kan føre til mangelfull behandling.

For å stabilisere pasienten sitt symptombilete og fungering kan det vere aktuelt og nødvendig å starte behandling samtidig som utgreiing/kartleggjing. Utgreiing vil som oftast skje poliklinisk og inneheld utviklingsintervju, ulike kartleggingsverktøy og kroppsleg (somatisk) undersøking.

Målet med behandlinga er å oppnå at symptoma minkar og at funksjonen blir betre, og at dette skal fortsette. Ved behandling av psykoselidingar hos barn og ungdom er merksemda retta mot meistringsområde og ressursar.

Både barnet/ungdomen og foreldra blir sett på som brukar og skal i stor utstrekning involverast i utgreiings- og behandlingsprosessen. Det er viktig at den unge tar del i og blir gjort ansvarleg i forhold til eigen behandling i den utstrekning han/ho orkar.

Behandlinga vil som oftast innehalde:

• Samtalebehandling med mål om tilfrisking, symptombetring, funksjonsbetring og meistring av symptom.
  
• Medikamentell behandling kan vere nødvendig for å redusere psykosesymptom eller betre søvn.
  

• Tilrettelegging av kvardagen i tett samarbeid med familie og nære omsorgspersonar.
• Kunnskapsbasert familiesamarbeid – inkludert psykoedukasjon, utvikling av kommunikasjonsferdigheiter, meistringsstrategiar og problemløysing.
• Tilrettelegging på skule.
• Tett kontakt med primærhelsetenesta; skule, fastlege, kommunale tenester.