Rusakutt

Rusakutt er strakshjelp, dvs akutt behov for helsehjelp på grunn av rusmisbruk. Retten til strakshjelp inneber at spesialisthelsetenesten pliktar å yte akutt helsehjelp til den som treng tverrfagleg spesialisert behandling for rusmiddelbruk og at denne hjelpa er påtrengande nødvendig.

Ved akutt somatisk sjukdom skal behandlingsbehovet i somatisk helseteneste vurderast, sjølv om tilstanden skuldast bruk av rusmiddel. Tverrfagleg spesialisert rusbehandling (TSB) har likevel ansvaret for behandling av rusmiddelproblema.

Dersom samtidig alvorleg psykisk liding, har denne førsteprioritet, og pasienten sitt behov for behandling innan psykisk helsevern skal vurderast. Pasientar med høg suicidalrisiko skal vurderast i psykisk helsevern.



 

 

 

Innleiing

Nærare om tilbodet

Melding og tilvising skal kome frå dei vanlege tilvisingsinstansane for TSB; det vil seie fastlegen, legevakta, sosialtenesta, NAV, anna spesialisthelseteneste og andre med tilvisingsrett.

Rusakutt inneber at kvalifisert personell etter melding/tilvising vurderer pasienten sin tilstand og situasjon. Konklusjonen kan vere tilbod om vidare oppfølging av kommune eller poliklinikk, eller innlegging i døgnavdeling. Målet er å avklare den akutte tilstanden og situasjonen, og bidra til vidare oppfølging. Pasientar som får helsehjelp etter straks-hjelp-vurdering vert også vurdert i forhold til pakkeforløp.

 

Tilvising og vurdering

Det vert gjort ei individuell vurdering på alle rusakutthenvendelsar. Det fins i tillegg diverse kriterier for å få innvilga rusakuttinnlegging. Dette er mellom anna:

  • Pasienten er gravid.
  • Rusmiddelinntaket er ein umiddelbar fare for liv og helse til pasienten.
  • Rusmiddelinntaket er avslutta eller endra, og det er fare for alvorlege abstinensreaksjonar.
  • Rusmiddelinntaket fører med seg akutt risiko for åtferdsendring med fare for eige eller andre sitt liv og helse.
  • Rusmiddelinntaket kan føre til akutt fare for alvorlege relasjonsbrot, sosiale konsekvensar eller funksjonsfall.

Utgreiing

Vi kartlegg abstinens og legg til rette for minst mogeleg abstinensplager (psykososiale tiltak og/eller legemiddel), alt i samarbeid med pasienten.

Vi kartlegg også behov for vidare oppfølging. Dette kan vere behandling i kommune (fastlege, kommunal rusteneste) eller spesialisthelsetenesta. Vi gir også informasjon om aktuelle sjølvhjelpsgrupper og brukarorganisasjonar.

Behandling

Les meir om Abstinensbehandling

Abstinensbehandling

 

Abstinensbehandling følgjer ofte svært individuelle behov. Vi ynskjer å gjere dykk bevisste på dykkar abstinenssymptom og kartlegge desse. Auka grad av bevisstheit og forståing kan vere med å dempe dette ubehaget. Ein brukar både legemidlar og alternative metodar i abstinensbehandlinga.

  1. Før

     

    Ingen forbredelser enten akutt eller planlagt

  2. Under

    Ein vesentleg del av tilnærminga og relasjonsbyggjinga byggjer på omsorg og empati i møte med deg. Spesielt i ei tid der du kanskje kjenner på abstinensar. Ved innleggjing vil du få ein PAK (pasientansvarlig koordinator) som har ansvar for å fylgje deg opp under opphaldet, og som kan hjelpe deg med å koordinere vidare oppfylgjing, anten du skal heim eller vidare i behandling.

    Personell ved seksjonen gir hyppige tilsyn, og hjelper deg med basale behov i den tida du er tilbaketrukken på pasientrommet i abstinensperioden. Det leggjast vekt på å ha eit positivt og motiverande miljø for deg.

    Som pasient får du individuelle motivasjons- og kartleggingssamtalar (Audit/Dudit/Alcohol-E/Dudit-E) saman med PAK som ein del av opphaldet. PAK vil også etablere kontakt med dine pårørande, og ha ein Birussamtale (barnesamtale) med deg dersom det er behov for det.

    Det er eit mål for oss at personalet er til stade til ei kvar tid. Dette er for å kunne dempe og snu negative stemningar som kan oppstå i miljøet.
    Miljøpersonell vil fylgje deg tett opp i forhold til ernæring, basale behov, kvile, rutinar og daglege turar. Vi kan tilby deg korte turar i nærmiljøet på kvardagar. På helg vil vi forsøke å leggje til rette for ein noko lenger tur, men tilrettelagt di somatiske og psykiske helse. 

    Vi oppfordrar deg til å levere inn mobiltelefonen under innlegginga. Vi ønskar å skjerma deg fra impulsar fra omgivelsane i den første fasen, og at du i denne fasen bare har kontakt med dine nærmaste pårørande. Vi kan tilby deg bruk av telefonen vår.

    Behandling med legemiddel

    Vi ynskjer å gje deg abstinensbehandling utan bruk av A- og B preparat. Dette blir kun brukt unntaksvis, og då som regel på medisinsk grunnlag. Vi tilbyr planlagde nedtrappingsløp i samarbeid med fastlege. 

    Alternativ abstinensbehandling

    Gjennom erfaringsbasert kunnskap er det tatt i bruk nokre alternative metodar i abstinensbehandlinga som eit supplement til legemiddel, til dømes NADA-akupunktur.

    Alkoholabstinens - symptomlindrande og førebyggjande behandling

    Sidan ei rekkje ulike fagpersonar vil ha ansvar for å vera i kontakt med deg som pasient i løpet av eit døgn, er det viktig at det vert etablerert felles kliniske plattformer. Sentralt element i dette er bruk av standardiserte skåringsskjema som Clinical Institute Withdrawal Assessment for Alcohol (CIWA-A), Clinical Opiate Withdrawal Scale (COWS-skala) og Alcohol Use Disorder Identification Test (AUDIT).

    Den vanlegaste måten er på førehand å føreskrive medikament, anten til fast bruk eller til bruk ved behov. Personalet vurderer saman med deg i kva grad det trengst behovsførskrevne medikament. 

    Alkoholiske krampar, hallusinasjonar, delirium tremens og Wernickes encefalopati er alvorlege komplikasjonar ved avrusing. Rettleiande farmakologisk behandling av alkoholabstinens og leiande symptom styrar behandlinga.

    Behandling skal planleggjast ut i frå vurderingane ovanfor, og den avheng av kva for eit rusmiddel som er innteke, om det er eit middel, ein kjent blanding av fleire stoff, eller om det er uoversiktleg inntak av fleire stoff.

    Generelle tiltak som bør vurderast ved mogleg abstinens
    • Generelt: Avrusing bør ikkje vera meir ubehageleg enn fysiologisk nødvendig, og felles for alle stoff er det viktig med ro, hvile og søvn!
    • Langsom nedtrapping av stoff (spesielt opiat og benzodiazepin), men då må stoffet vera påvist ved urinprøve eller blodprøve. Dette skal vurderast i samråd med lege.
    • Krampeprofylakse (spesielt alkohol, hallusinogen, GHB, ecstasy)
    • Behandling av søvnproblem (gjeld dei fleste rusmiddel)
    • Psykoseprofylakse (spesielt hallusinogen, men også ved delir av alkohol, benzo eller GHB, ved amfetamin (depresjon, mani), ecstasy, kokain, ellers generell fare ved lite søvn, psykisk eller fysisk forkommen)
    • Kvalmeførebyggjande (spesielt alkohol, cannabis, opiat, GHB, ecstasy)
    • Vurder også: skjerming (spesielt viktig ved stimulerande og hallusinogene stoff)
    • Vurder også: symptomatisk behandling av andre plager

  3. Etter

    Planen for vidare oppfølgjing kan innehalde:

    • Utskriving/overføring til heimkommune
    • Vidare behandling ved andre seksjonar
    • Tilvising til anna eining innan TSB
    • Tilvising til poliklinisk oppfølgjing og eventuelt dagtilbod
    • Tilvising til psykisk helsevern

Gå til Abstinensbehandling

Avdeling
Avrusing TSB Ålesund
Stad
Ålesund behandlingssenter

Oppfølging

Transport til og frå behandling:

Pasienten er sjølv ansvarleg for å komme seg til innlegging til rett tidspunkt. Ein kan søke pasientreiser om å få dekka billegaste reisemåte med rutegåande transport til og frå behandling, men ein  må betale eigendelen sjølv. Vi kan stadfeste opphaldet hos oss, men hugs å ta vare på kvitteringar frå reisa. Sjå pasientreiser.no  

Planen for vidare oppfølgjing kan innehalde

Ved utskriving, sender vi ei oppsummering (epikrise) til henvisar og den som elles har oppfølging av pasienten i kommunen.

  • Utskriving/overføring til heimkommune, eksempel:
    • fastlege
    • rusteam/psykisk helseteam
  • Vidare behandling ved andre seksjonar i TSB
    • poliklinikk/dagtilbod
    • korttids døgn
    • langtids døgn
  • Tilvising til anna eining innan TSB
  • Tilvising til psykisk helsevern

fastlege eller anna helsetjenste overtek som primærkontakt

Faresignal

Meistrings-/kriseplan

Av erfaring veit vi at tida etter utskriving frå rusakutt kan vere sårbar og utfordrande for mange. Under innlegginga utarbeider vi difor ein  meistrings-/kriseplan saman med pasienten. I denne planen skildrar pasienten sine risikosituasjonar og kva som triggar rustankar og rusinntak. Kva strategiar kan pasienten nytte for å førebygge slike tankar/situasjonar, og kven kan kontaktast for å få hjelp.

Dette skal vere ein enkel, konkret og oversiktleg plan som både pasient og hjelpeapparatet kan nytte før eller i ein eventuell kritisk situasjon, eller ved tilbakefall.

Fann du det du leita etter?