Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
Sjøgrens syndrom
Sjøgrens syndrom (SS) er ein kronisk revmatisk sjukdom dominert av autoimmun betennelse i tåre- og spyttkjertlar gjer redusert kjertelfunksjon og dermed tørre auge og munn.
Sjøgrens sykdom er en revmatisk sykdom med kronisk betennelse som først og fremst rammer vev som produserer sekret (væske). Slike vev finnes i spyttkjertler, tårekjertler, bronkier og tarm. Resultatet av betennelsen er nedsatt produksjon av væske og at slimhinnene blir derfor blir tørre.
Trøttheit og muskel- og leddsmerter er også vanlege plager ved sjukdommen, og påverking av indre organ kan førekomme. Sjøgrens syndrom oppstår primært (ikkje knytt til andre sjukdommar), eller sekundært som tilleggsfenomen til andre revmatiske sjukdommar, for eksempel leddgikt eller systemisk lupus.
Tilvising og vurdering
Ved mistanke om Sjøgrens syndrom kan fastlege tilvise til revmatologisk poliklinikk. Revmatolog vurderer tilvisingane ut i frå nasjonal prioriteringsrettleiar om du har behov for vurdering i spesialisthelsetenesta, i så fall får du vanlegvis time til utgreiing innan 12 veker.
Sjøgrens syndrom er en sjelden årsak til tørrhetsplager, men hvis tilstanden mistenkes er første trinn å måle ANA. Hvis det ikke påvises SSA/B-antistoff er diagnosen lite sannsynlig.
En henvising ved mistanke om Sjøgrens syndrom må inneholde:
Tørre øyne eller munn over 3 måneder
Allmennsymptomer eller symptomer/funn fra andre organer
ANA-status med evt subklasser og eventuelle andre avvik i laboratieundersøkelser
Medikamenter pasienten bruker som kan gi munntørrhet
Evt. undersøkelse fra øyelege
Evt. røntgenundersøkelser
Utredning
I utgreiinga gjer vi først ein måling av spytt- og tåreproduksjon, og tek blodprøvar. Du får informasjon om dette på førehand. Videre utgreiing er avhengig av opplysningane i tilvisninga, og resultat av spytt- og tåremålingane. I nokre tilfelle får du time hos sjukepleiar, og nokre ganger hos lege. Legen vil undersøke deg og oppsummere tidlegare sjukehistorie.
Det er viktig at du tar med oversikt over medikamenta du bruker til utgreiinga. Ta også med informasjon om bruk av alternativ medisin.
Hvis du ikkje har SSA-antistoff, er det ikkje sannsynleg at Sjøgrens syndrom er årsaka til plagene med tørrleik. Men i nokre sjeldne tilfelle er det eit sterkt ønske om endeleg avklaring, og da er det aktuelt å ta ein spyttkjertelbiopsi i tillegg.
Hovudbehandlinga mot Sjøgrens syndrom er å gje lindring av plagene med tørrleik.
Hvis du får autoimmun betennelse i indre organ er det vanleg å gje behandling med medisiner som demper immunforsvaret. Sjølv om det finnes medisiner som kan dempe autoimmun betennelse, er det dessverre ikkje vist at disse kan forebygge skaden som skjer i kjertelvev ved Sjøgrens syndrom.
Oppfølging
Dersom diagnosen Sjøgrens syndrom blir stilt, vil du få informasjon om diagnosen på sjukehuset. Nokre sjukehus har tilbod om kurs der du vil få meir innsikt i sjukdomsutviklinga og kva du kan gjere for å redusere plagane sjukdommen gir.
Det er vanlegvis ikkje behov for regelmessige kontrollar på sjukehus eller hos fastlegen din ved Sjøgrens syndrom, med mindre det er tekn til svært overaktivt immunforsvar, for eksempel i form av forhøya sekningsreaksjon eller ved tekn til påverknad av indre organ.
Ver merksam
Ta kontakt med fastlegen dersom du får følgande symptom/plager:
feber, nattesvette, og/eller uforklarleg vekttap.
Leddhevelse eller forstørra spyttkjertler eller lymfeknuter i fleire veker.
Besøksparkering i parkeringshuset Passasjen, med innkøyring ved habiliteringsbygget og ved den nye hovudinngangen til sjukehuset. Det er også besøksparkering mellom kreftavdelinga og barne- og ungdomsavdelinga.
Parkeringa blir registrert automatisk med skiltgjenkjenning.
Appen EasyPark er også eit godt betalingalternativ. Du kan aktivere kameraparkering i appen for automatisk trekk.
HC-parkering
HC-parkering finn du i første etasje på parkeringshuset, med innkøyring ved hovudinngangen til sjukehuset. I tillegg er det HC-parkering ute ved habiliteringbygget, hovudinngangen, barne- og ungdomsavdelinga, kreftavdelinga, vaksenpsykiatrisk poliklinikk / barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), UPA og ved administrasjonsbygget.
Oversikt over sjukehusområdet
Markeringar på bildet: Grøn markering viser parkering for pasientar/besøkande. Mørk blå markering viser HC-parkering.
Kart
For å finne fram på sjukehuset kan du bruke karttenesta Mazemap. Tenesta gir detaljert vegskildring til avdelingar, kafear, toalett og andre stader på sjukehuset. Du kan også bruke kartet heimafrå for å førebu deg til oppmøte.
Fram Ekspress og alle andre bussar går innom busslomma ved Ålesund sjukehus. Unntak: Flybussen i Ålesund stoppar berre ved busslomme oppe ved hovudvegen.
Fly
Ålesund lufthavn, Vigra ligg om lag 23 km frå Ålesund sjukehus.
Praktisk informasjon
Barn og unge blir påverka når nokon i familen blir sjuke. Dei treng å forstå kva som skjer. Vi på sjukehuset skal bidra til at barn og ungdom blir tatt godt vare på i slike situasjonar.
Treng du nokon å snakke med? Prestetenesta er tilgjengeleg for å lytte til deg, om du berre vil slå av ein prat eller dele ting du tenker på.
Prestetenesta si viktigaste oppgåve er samtalar med pasientar og pårørande. Dei tilbyr også undervising, rettleiing, og samtalegrupper, både for pasientar og tilsette.
Presten og diakonen er her for alle, og kan formidle kontakt med andre trussamfunn, religionar eller livssynsorganisasjonar.
Du finn oss i hovudvestibylen. Ta kontakt med oss om du treng vegskildring til avdelinga du skal besøke, om du har behov for å betale poliklinikk-timen din kontant, hjelp til å bestille drosje, eller andre serviceoppgåver.
Opningstid
07.30–15.30
Apoteket ligg på nordsida av sjukehuset, like ved hovudinngangen.
Vi har god heimelaga mat, varme og kalde rettar, til gode prisar.
Du finn oss i 1. etasje, fløy M. Velkomen!
Opningstider:
Måndag til fredag: kl 09.00 - 15.00
Helg og høgtid: stengt
Kiosk
I tillegg har vi kiosk i hovedvestibylen ved sjukehuset.
Opningstider:
Måndag til fredag: kl 07.00 - 20.00
Laurdag og søndag: 12.00 - 18.00
Raude dagar: 10.00 - 18.00
Mange pasientar og pårørande ønsker å ta bilde eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Det kan du gjere så lenge det er deg sjølv, pårørande eller vener som blir avbilda.
Det ikkje er lov å ta bilde av medpasientar eller tilsette uten løyve.
Vi håper alle viser respekt for personvernet under besøket ved sjukehuset.
