HELSENORGE
Revmatologisk poliklinikk

Sjøgrens syndrom

Sjøgrens syndrom (SS) er ein kronisk revmatisk sjukdom dominert av redusert tåre- og spyttkjertelfunksjon som gir tørre auge og munn. Trøttheit og muskel- og leddsmerter er også vanlege plager ved sjukdommen.
Sjøgrens syndrom oppstår primært (ikkje knytt til andre sjukdommar), eller sekundært som tilleggsfenomen til andre revmatiske sjukdommar, for eksempel leddgikt eller systemisk lupus. 

Innleiing

Tilvising og vurdering

Det er fastlegen som tilviser. Ansvarleg lege vurderer tilvisingane ut i frå Nasjonal prioriteringsrettleiar. Når tilvisinga er vurdert av revmatolog, vil du innan 12 veker få innkalling til utgreiing.  

Helsepersonell

Sjekkliste for tilvisning - Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Helsepersonell

Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Alle pasientar med inflammatoriske revmatiske sjukdommar har rett til nødvendig helsehjelp. Ein del pasientar med degenerative lidingar er også prioritert i revmatologi. 

Revmatologiske avdelingar i Noreg har stor pågang, og vi må derfor prioritere pasientane etter bestemte kriterium. For å gjere det på best mogleg måte er vi avhengig av gode tilvisingar frå fastlegane. Svært viktig i vår vurdering av tilvisingane er legen si objektive undersøking, ikkje pasienten si eiga smerteskildring åleine. 

Ei tilvising må innehalde:

  • Klar problemstilling/anamnese med symptommønster
  • Kliniske funn ved undersøking
  • Evt. laboratoriefunn
  • Evt. røntgenundersøking

Ved mistanke om sjøgrens sjukdom:

  • Tørre auge eller munn over 3 månader
  • Allmennsymptom eller symptom/funn frå andre organ
  • ANA
  • Medikament pasienten bruker som kan gi tørr munn
  • Evt. undersøking frå augelege
   

Utgreiing

Du vil få time for å måle spytt- og tåreproduksjon i forkant av legetimen. Du får skriftleg informasjon om undersøkingane tilsendt på førehand. Når du kjem til sjukehuset blir du møtt av sjukepleiar før du får vidare oppfølging av lege.   

Legen vil undersøke deg og oppsummere tidlegare sjukehistorie. Det er viktig at legen får fullstendig oversikt over medikamenta du bruker, inkludert alternativ medisin. Blodprøver og eventuelt andre undersøkingar blir tatt. Vidare oppfølging er avhengig av desse undersøkingane.

   
Les meir om Blodprøve Ålesund

Blodprøve Ålesund

 

Ved blodprøver tappar vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få eit bilete av kva som skjer i kroppen din. Det kan vi sjå ved å studere antal blodceller og samansettingar av ulike biokjemiske stoff. Ei blodprøve blir tatt for å finne normale eller sjukelege forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøva til å sjå om du har fått i deg legemiddel eller giftstoff.

  1. Før

    Enkelte analysar blir direkte påverka av måltid og/eller kosthald. Det er difor viktig at du følgjer retningslinene frå den som har bestilt blodprøva. Dersom du har spørsmål om faste eller diett, kan du spørje legen din (tilvisande lege).

    Ta med legitimasjon

    Du må ta med deg legitimasjon. Rekvisisjon kan vera sendt til laboratoriet før prøvetaking, om du har fått ein papirrekvisisjon må du ta med denne. Du treng ikkje bestille time for blodprøvetaking, berre møt opp i opningstida.

    Du betalar ikkje eigendel for å ta blodprøve.

    Merk at tilsette ved laboratoriet ikkje kan ta fleire prøver enn det legen som har tilvist deg har bestilt.

    Blodprøver av barn

    Det er viktig at du førebur barnet som skal ta blodprøve. Fortel barnet at det kjem eit stikk og at det går fort over. Dersom barnet er roleg, og arma blir heldt i ro, aukar sjansen for ei vellukka prøvetaking, og barnet slepp fleire forsøk. Som pårørande må du vere med inn, og det kan vere lurt å la barnet sitte på fanget.

    Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. Ein som tar prøva og ein som støttar arma og avleier barnet. Gråt er ein naturleg reaksjon hos nokre barn, anten fordi dei er redde, blir heldt fast, eller fordi det er vondt. Di oppgåve under prøvetakinga er å halde rundt barnet, trøyste og skryte av det. Det er viktig at du som følgjer barnet er roleg under heile prosessen. Det gjer ofte situasjonen tryggare for barnet og lettare for alle.

    Ei fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøving. Dette kan ein kjøpe på apoteket utan resept, og sette på minst ein time før blodprøvetakinga. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til framtidige prøvetakingar.

    Du kan lese meir om smertelindring i samband med blodprøvetaking her

    Verken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

    Ofte stilte spørsmål
    Korleis skal eg førebu meg?
    Analyseresultatet blir påverka av ei rekkje forhold, følg derfor instruksane om faste, diett eller fysisk aktivitet som lege/sjukepleiar gir i forkant av blodprøvetakinga.
    Kvifor skal eg sitje i 15 minutt før prøvetaking?
    Kroppsstillinga påverkar blodvolumet i kroppen. Det er ein fordel at du sit i 15 minutt før blodprøvetakinga, slik at blodvolumet blir stabilisert.
    Kva vil det seie å vere fastande?
    Å faste vil seie at du ikkje skal ete eller drikke dei siste åtte til tolv timane før blodprøvetakinga.
    Kan eg ta medisinar før blodprøvetakinga?
    Dersom du ikkje har fått andre instruksjonar, kan du ta medisinar som vanleg. Ved terapikontroll av medikament blir blodprøven vanlegvis teken rett før neste dose, men det finst unntak. Legen vil informere om det.
    Kan eg trene før blodprøvetakinga?
    Du bør unngå fysisk aktivitet utover vanleg gange før prøvetakinga, like eins hard trening og hardt kroppsarbeid i dagane før prøvetakinga.
    Tidspunkt for blodprøvetaking?
    Nokre komponentar i blodet varierer i løpet av døgnet. Følg retningslinjene du får frå legen. Dersom du har spørsmål om prøvetakingstidspunktet, kontaktar du rekvirerande lege.
    Skal eg ta med rekvisisjon?
    Dersom du har fått rekvisisjon(ar) frå legen/avdelinga, må du ta dei med til Poliklinikk for blodprøvetaking. Pasientar som er tilvist frå primærhelsetenesta (f. eks. fastlege) må ha med utfylt papirrekvisisjon dersom denne ikkje er sendt laboratoriet elektronisk.
    Gjer det vondt?
    I dei fleste tilfelle er blodprøvetaking uproblematisk og lite smertefullt. Enkelte kan likevel føle det ubehageleg og bli uvel under blodprøvetakinga. Gi beskjed til prøvetakaren dersom det gjeld deg, slik at forholda kan leggjast til rette for ei god prøvetaking. Lokalbedøving kan nyttast til venepunksjon, men må smørjast på huda éin til to timar før blodprøvetakinga.
    Korleis går blodprøvetakinga for seg?
    Prøvetakaren spør om pasientens fulle namn og fødselsdato/fødselsnummer. Blodprøven blir vanlegvis teken i armen, og det er en fordel å ha klede som er lette å rulle opp på overarmen. Prøvetakaren strammar eit band rundt overarmen for å få fram tydelege blodårer, deretter blir kanylen ført inn i blodåra. Det blir brukt sterilt eingongsutstyr ved blodprøvetaking. Prøvetakingsrøyret blir automatisk fylt med blod når kanylen er godt plassert i blodåra. Vanlegvis blir det tappa éin til fem prøvetakingsrøyr med blod, avhengig av kor mange analysar legen har bestilt.
    Korleis går blodprøvetakinga på barn for seg?
    Det er alltid ein fordel at barnet er førebudd. Prøvetakinga kan skje ved stikk i armen (venepunksjon) eller som eit stikk i fingeren/hælen (kapillær prøvetaking). Prøvetakaren avgjer kva måte som er best for barnet ditt. Snakk gjerne med legen til barnet eller laboratoriepersonalet om eventuell bedøving av huda før venøs blodprøvetaking. Det finst smertestillande krem eller plaster som kan smørjast på huda. Kremen skal smørjast inn éin til to timar før prøvetakinga.
    Kor lang tid tek det å ta ein blodprøve?
    Sjølve blodprøvetakinga tek vanlegvis nokre få minutt. Det er tilrådd å sitje i ro i om lag 15 minutt før prøvetakinga. Glukosebelastingar og andre belastingsprøvar må avtalast på førehand og går for seg i løpet av eit par timar ved at det blir teke fleire blodprøvar i løpet av denne tida.
    Når får eg analyseresultatet?
    Analyseresultatet blir rapportert til rekvirerande lege eller avdeling. Dersom du er innlagd på sjukehuset eller tilknytt ein av poliklinikkane til sjukehuset, vil analyseresultata vere tilgjengelege elektronisk like etter analyseringa. Dei fleste analyseresultata blir ferdige same dagen, mens nokre analyseresultat tek lengre tid.
    Laboratoriet kan ikkje oppgi analyseresultatet til pasienten. Det er legen som informerer om analyseresultata. Det er berre dei komponentane som legen har bestilt, som blir analyserte.
    Skal eg betale eigendel?
    Det er ingen eigendel ved blodprøvetaking.

  2. Under

    Du blir spurt om namn og fødselsnummer (11 siffer) før vi tar blodprøva. Dette gjer vi for å sikre at prøvene blir riktig merka.

    Dei fleste prøvene blir tatt på innsida av olbogen.Du får eit stramt band rundt overarma slik at blodåra blir godt synleg og lett å stikke i. Vi stikk med ei tynn nål og blodet blir tappa på små rør.

    Sjølve blodprøvetakinga tek vanlegvis berre nokre få minutt, og blir gjort mens du sit i ein stol. Viss det er mogleg bør du sitte i ro i minst 15 minutt før du tar blodprøva. Vi tappar vanlegvis 1 - 5 små rør med blod, avhengig av kor mange analysar legen din har bestilt.

    Sei ifrå om du bli uvel undervegs

    For dei fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nåla blir stukken inn i huda, men det går fort over. Nokre kan bli uvel under prøvetakinga. Viss du veit at dette kan gjelde deg, er det fint om du seier ifrå til den som skal ta prøva.

  3. Etter

    Etter at prøva er tatt, legg vi eit lite kompress på stikkstaden. Den skal du trykke lett på for å hindre blødingar.

    Ein sjeldan gang blir blodprøva tatt frå ein arterie. Da vil du få beskjed om å klemme hardt og lenge på stikkstaden for å hindre blødingar.

    Dersom du brukar blodtynnande medisinar bør du klemme litt lenger på stikkstaden.

    Resultat av undersøkinga

    Resultat på blodprøva blir sendt til den som har bestilt prøven for deg. Tilvisande lege informerer deg om prøveresultatet. Laboratoriet har diverre ikkje høve til å formidle prøvesvar direkte til deg.

    Det er ulikt kor lang tid det tek å analysere blodprøvene. Medan nokre resultat vil vere ferdig på få minutt, vil andre vere klar etter få timar, seinare same dag eller neste dag. For enkelte prøver kan det ta dagar før svaret føreligg. For prøver som vi må sende til andre sjukehus kan svartida variere frå dagar til veker.

    Dersom du er innlagd på sjukehuset, eller har time på ein av poliklinikkane, er mange prøveresultat klare like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlegen din, kan det ta nokre dagar før du får svar.

Gå til Blodprøve Ålesund

Les meir om Måling av tåreproduksjon ved utgreiing av revmatologisk sjukdom

Måling av tåreproduksjon ved utgreiing av revmatologisk sjukdom

Måling av tåreproduksjonen (Schirmers test) hos pasientar som er under utgreiing for revmatisk sjukdom.

  1. Før

    Du skal ikkje ha brukt augedropar eller kontaktlinser den dagen du skal til undersøking.

  2. Under

    Ved Schirmers test, testar vi augene sin tåreproduksjon ved at ein spesiell papirstrimmel blir festa på innsida av nedre augelokk. Du sit med papirstrimmelen i 5 minutter. Vi måler kor mykje av papirstrimmelen som blir fukta. Enkelte pasientar kan oppleve eit visst ubehag på augene undervegs i undersøkinga.

  3. Etter

    I etterkant av undersøkinga vil enkelte kunne oppleve at auget kjennes irritert. Dette går normalt over etter kort tid.

Gå til Måling av tåreproduksjon ved utgreiing av revmatologisk sjukdom

Les meir om Leppebiopsi

Leppebiopsi

 

Ein biopsi er ei prosedyre der ein tar ut bitar av vevet frå kroppen for å kartlegge vevstype. Når cellene blir undersøkt gjennom eit mikroskop kan vi stille ein diagnose. Leppebiopsi kan bli utført i utgreiing ved mistanke om Sjøgren syndrom.

  1. Før

    Førebuing heime

    Sidan inngrepet blir utført med lokalbedøving kan du ete frukost som vanleg operasjonsdagen.

    Hygiene

    For å minske risikoen for infeksjonar må du dusje og vaske håret kvelden før operasjonen. Det er fint om du ikkje har på deg sminke, smykke, ringar eller piercing.

    Medisinar

    Dersom du bruker blodtynnande medisin som Marevan og Albyl-E, må du kontakte ØNH seinast 10 dagar før operasjonen, dersom dette ikkje er avklart på førehand.

    Operasjonsdagen skal du ta faste medisinar om morgonen som vanleg. Ta med deg ei liste til sjukehuset over dei medisinane du bruker.

  2. Under

    Ved ØNH-poliklinikk blir du undersøkt av lege før operasjonen og grunnlaget for den planlagde behandlinga blir vurdert på nytt. Vidare blir du møtt av sjukepleiar.

    Operasjonen blir gjort i lokalbedøving, og operasjonstida er ca 20 minutt.

    Operasjonssåret er på innsida av leppa og blir sydd med sjølvoppløysande tråd.

    Vevsprøven blir sendt til analyse i mikroskop. Du får svar på prøva etter 10-14 dagar.

  3. Etter

    Du kan dra heim rett etter inngrepet. Før heimreise får du snakke med legen, som informerer deg om operasjonen og om eventuelle forholdsreglar. Sidan du er operert på leppe, skal du vere forsiktig med strekk på leppa, fordi såret kan sprekke opp. Oftast er det ikkje nødvending med sjukemelding.

    Den sjølvoppløysande tråden som er brukt til å lukke såret, vil falle ut og forsvinne av seg sjølv.

    Smertestillande

    Lokalbedøvinga går ut etter eit par timar. Du kan trenge smertestillande nokre dagar etter operasjonen. Dersom du har smerter etter heimreise held det oftast med paracetamol tablettar. Følg dosering anbefalt på pakken frå apoteket.

    Bløding

    For å minske risikoen for bløding skal du unngå større fysiske anstrengelser i arbeid eller trening operasjonsdagen. Mat og drikke bør vere kroppstemperert eller kaldare for å minske ubehag og risiko for bløding.

    Du bør vente med å ete eit par timar til lokalbedøvinga er gått ut.

Gå til Leppebiopsi

Behandling

For sjøgrens syndrom finst det i dag ei rekke behandlingsalternativ, men det er ingen av dei som fjerner den immunologiske sjukdommen. 

Autoimmune sjukdommar kan ikkje kurerast i dag. Behandlingane som blir brukt ved sjukdommen, rettar seg mot dei symptoma som tidlegare skildra. Ingen behandling fjerner alle plagane, men dei kan lindrast. Behandlingane går i stor grad ut på å tilføre væske der det manglar. 

Tørre auge

Apotek og optikar har i dag eit stort utval av ulike typar augedråpar og augegeleer. Dråpane og geleen kan i dei fleste tilfelle kombinerast med kvarandre. Du kan for eksempel bruke ein gele om natta, og tynnare dråpar på dagtid. Det kan ta litt tid å finne dei riktige augedråpane eller den riktige kombinasjonen, men det kan løne seg å teste ulike preparat for å finne dei som passar best for deg. Du som har sjøgrens syndrom skal aldri bruke kortisonaugedråpar. Konserveringsmidlar bør du også unngå. Ved hyppig bruk kan desse vere skaldeleg for augets overflate. 

Tørr munn

På apoteket finst det spytterstatningsmidlar og midlar som skal stimulere spyttproduksjonen. Det finst både i spray og som sugetablettar. Nesten alle er reseptfrie. Det same som blei sagt om augedråpar gjeld også her. Du må prøve litt forskjellig av dei produkta som finst, og finne det som verkar best for deg. Det kan også løne seg å få hjelp av andre som lider av sjøgrens syndrom , då mange har eigne løysingar nettopp for munntørrheten. Vatn er det mest brukte middelet. Frå eit medsinsk perspektiv er det absolutt nødvendig at du bruker fluor i form av tyggegummi, sugetablettar eller skylling. Utan fluortilskudd er faren for at du får tannskader ekstremt høg. Ettersom redusert spyttmengd gir auka fare for karies, bør du vere forsiktig med søtsaker. Under alle omstende er det svært viktig med god tannhygiene. Eventulet kan du bruke ein ekstra mild tannkrem som kan tolererast av deg som har denne sjukdommen. Når tunga verker og svir, kan det skuldast at du har ein soppinfeksjon. Det bør du behandle med sukkefri soppmikstur eller tablettar. Problemet er ofte tilbakevendande. Hyppige kontrollar hos tannlege er viktig.

Tørr skjede

For å motverke uttørking av slimhinnen i skjeden, har apoteket ei rekke middel som kan brukast. 

Tørr hud

Tørr hud kan du behandle med ulike fuktkremar eller badeoljer. 

Tørr nase

Ved tørr nase kan du ta litt saltvatn i naseborane for å avhjelpe problemet.

Apoteket gir deg gjerne informasjon om ulike preparat.

Oppfølging

Dersom prøvene viser at du ikkje har sjøgrens syndrom eller andre betennelsesaktive revmatologiske sjukdommar, vil du få brev om dette. Vidare oppfølging skjer hos fastlegen. 

Dersom prøvene viser at du har sjøgrens syndrom vil du få innkalling til time på sjukehuset innan 3 månader. Legen oppsummerer svar på blodprøver og evt andre prøver du har tatt. På bakgrunn av dette blir de einige om vidare behandling.  

Ved sikker sjøgrens diagnose

Du får munnleg informasjon om diagnosen, i tillegg til at vi viser deg kor du kan finne skriftleg informasjon. Du vil også få tilbod om å delta på todagars sjøgrenskurs. Målet med dette kurset er å gi deg og pårørande meir innsikt i sjukdomsutviklinga og kva du kan gjere for å redusere plagane sjukdommen gir. På kurset får du mellom anna undervisning frå lege, sjukepleiar, ergoterapeut, ernæringsfysiolog, farmasøyt og brukarrepresentant.

Revmatolog avgjer om du skal følgast opp vidare på sjukehus eller hos fastlegen din. Dette er avhengig av kor alvorleg grada av sjukdommen er. Både du og fastlegen får skriftleg informasjon om dette.

Oppfølging hos fastlegen din

Fastlegen din får informasjon om kva som skal kontrollerast ved sjøgrens syndrom. Fastlegen vurderer sjukdomsaktivitet og eventuell påverknad på andre organ. 

Du må sjølv ta ansvar for å bestille kontroll hos fastlege ved behov. 

Faresignal

Ta kontakt med fastlegen dersom du får følgande symptom/plager:

  • feber, nattesvette, og/eller uforklarleg vekttap. 
  • Leddhevelse eller forstørra spyttkjertler eller lymfeknuter i fleire veker. 

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Barn som pårørande

​Barn og unge blir påverka når nokon i familen blir sjuke. Dei treng å forstå kva som skjer. Vi på sjukehuset skal bidra til at barn og ungdom blir tatt godt vare på i slike situasjonar. 

Les om kva vi gjer for barn og ungdom som er pårørande

Internett/Wifi

Pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett i deler av sjukehuset, men diverre ikkje i alle avdelingar/etasjar enno. Utbygging av dekninga pågår. Sjå etter GjestenettHMN på mobil eller datamaskin.

 

Passord på SMS
Når du opnar nettlesaren får du opp ei side der du kan bestille gratis passord for å logge deg på nettet. Dette passordet varer ei veke. Du blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt, og får då tilsendt eit passord på SMS.  

 

 


Ladestasjon for el-bil

​Vi har fått ladestasjonar for el-bil ved alle dei fire sjukehusa. Her finn du ladestasjonen ved ditt sjukehus:

No kan du lade el-bilen ved sjukehusa

Parfyme

​Vi ber om avgrensa bruk av parfyme, då det er mange av pasientane våre som reagerer på dette.


Pasienthotellet

​​​Næraste alternativ for pasientar og pårørande som treng overnatting er pasienthotellet på Åse.

Åse hotell


Preste- og samtaletenesta

Treng du nokon å snakke med? ​
Prestetenesta er tilgjengeleg for å lytte til deg, om du berre vil slå av ein prat eller dele ting du tenker på.

Prestetenesta si viktigaste oppgåve er samtalar med pasientar og pårørande. Dei tilbyr også undervising, rettleiing, og samtalegrupper, både for pasientar og tilsette.

Presten og diakonen er her for alle, og kan formidle kontakt med andre trussamfunn, religionar eller livssynsorganisasjonar.

Kontaktinformasjon og meir om prestetenesta

Reise og tilkomst

Pasientreiser er reiser til og frå offentleg godkjent behandling. Sjukehuset har ansvaret for pasientreiser og dekker rimelegaste reisemåte for pasienten. Meir informasjon om pasientreiser finn du på helsenorge.no

Buss

Fram Ekspress og alle andre bussar går innom busslomma ved sjukehuset i Volda og i Ålesund. Unntak: Flybussen i Ålesund stoppar berre ved busslomme oppe ved hovudvegen. I Molde og Kristiansund går ikkje Fram Ekspress til sjukehusa, men korresponderer med bybuss i begge byane.

Fly
Molde lufthavn, Årø ligg om lag 7 km frå Molde sjukehus.

Kristiansund lufthavn, Kverberget ligg om lag 8 km frå Kristiansund sjukehus.

Ørsta-Volda lufthamn, Hovden ligg om lag 8 km frå Volda sjukehus

Ålesund lufthavn, Vigra ligg om lag 23 km frå Ålesund sjukehus. 
 

Servicetorget

​Du finn oss i hovudvestibylen. Ta kontakt med oss om du treng vegskildring til avdelinga du skal besøke, om du har behov for å betale poliklinikk-timen din kontant, hjelp til å bestille drosje, eller andre serviceoppgåver.

Opningstid

07.30–15.30

Sjukehusapoteket i Ålesund

​Apoteket ligg på nordsida av sjukehuset, nær inngangen til poliklinikkane.

Opningstider og kontaktinformasjon finn du på sjukehusapoteket sine sider

 

Spisestader

Kantina​

Vi har god heimelaga mat, varme og kalde rettar, til gode prisar.​

Du finn oss​ i 1. etasje. Velkomen!

Opningstider:

  • Måndag til fredag: kl 09.00 - 15.00
  • Helg og høgtid: stengt

Kios​k

I tillegg har vi kiosk i hovedvestibylen ved sjukehuset. 

Opningstider:

  • Måndag til fredag: kl 07.00 - 20.00
  • Laurdag og søndag: 12.00 - 18.00
  • Raude dagar: 10.00 - 18.00

Ta bilde?

​Mange pasientar og pårørande ønsker å ta bilde eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Det kan du gjere så lenge det er deg sjølv, pårørande eller vener som blir avbilda.

Det ikkje er lov å ta bilde av medpasientar eller tilsette uten løyve.

Vi håper alle viser respekt for personvernet under besøket ved sjukehuset.

Fann du det du leita etter?