HELSENORGE
Poliklinikk for mage/tarmsjukdommar Ålesund

Tjukk- og endetarmskreft ved Ålesund sjukehus

Tarmkreft er den vanlegaste nemninga på vondarta svulst i tjukk- eller endetarmen. Denne kreftforma blir også kalla Kolorektal kreft (engelsk Colorectal cancer).  Behandlinga av tarmkreft er kirurgi, og kan i mange tilfelle gjerast med kikholsteknikk. Viss sjukdommen har spreidd seg kan vi bruke cellegift som tilleggsbehandling, saman med strålebehandling.

Innleiing

Tilvising og vurdering

Når fastlegen har begrunna mistanke om kreft skal du bli tilvist direkte til eit pakkeforløp for kreft. Eit pakkeforløp er eit standardisert pasientforløp som skildrar organiseringa av utgreiing og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørande, i tillegg til ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Pasientinformasjon om pakkeforløp (helsedirektoratet.no)

Ein forløpskoordinator sørger for å sette opp timane du skal ha i utgreiinga.

Utgreiing

I denne fasen blir det gjort undersøkingar av deg for å avklare om du har kreft eller ikkje.

Kva type undersøkingar som blir gjort vil variere noko, men dei fleste skal undersøkast med eit skop i tarmen der det også blir tatt ei vevsprøve. Vidare blir det tatt ei rekke blodprøver. Ved mistanke om endetarmskreft blir det også gjort MR-undersøking.

Det kan vere nødvendig med fleire undersøkingar. Dette får du informasjon om undervegs.

Når resultata frå undersøkingane og prøvene er klare, vil vi som oftast kunne avklare om du har kreft eller ikkje. Viss du ikkje har kreft, avsluttar vi pakkeforløpet.

Utgreiing ved mistanke om tjukk- og endetarmskreft (helsedirektoratet.no)

Les meir om
Les meir om
Les meir om


​​​Pakkeforløp heim​

Alle pasientar som får ein kreftdiagnose, blir inkludert i Pakkeforløp heim for pasientar med kreft. Gjennom pakkeforløpet skal du som pasient få avdekt dine individuelle behov for tenester og oppfølging utover sjølve kreftbehandlinga.

Les meir på helsenorge.no:

Pakkeforløp heim for kreft (helsenorge.no)​



Behandling

Dersom du har kreft, skal vi no planlegge kva behandling som er best for deg. Beslutningar om behandlinga tar vi i samråd med deg, vanlegvis basert på vurdering i eit tverrfagleg teammøte.

Du har rett til å vere med å bestemme og vi avgjer saman med deg. Dette kallast samval. Om det finnast fleir moglegheiter, får du informasjon om fordelar og ulemper ved dei ulike alternativa. Då kan du vurdere desse opp mot kvarandre, ut frå kva som er viktig for deg.
Her er tre spørsmål du kan stille oss:
  1. Kva alternativ har eg?
  2. Kva fordelar og ulemper er moglege ved desse alternativa?
  3. Kor sannsynleg er det at eg vil oppleve nokon av desse?

Tjukktarmskreft

Behandlingsmetoden ved tjukktarmskreft er kirurgi. Viss vi finn igjen kreftceller i lymfeknutar som er fjerna, kan cellegift redusere risikoen for tilbakefall.

Endetarmskreft

Ved endetarmskreft er det vist at kombinert stråle- og cellegiftbehandling før operasjon (neoadjuvant behandling) kan vere nyttig. Det gjeld i dei tilfella der svulsten er stor og kan true vevsplanen som vi følger ved kirurgi. Strålebehandling kan få svulsten til å trekke seg saman og tilbake i vevet, og gjere operasjonen betre og enklare.

Meir om tilleggsbehandlingar ved tjukktarmskreft og endetarmskreft

Såra må vere tilstrekkeleg grodd før oppstart, så behandlinga startar 4-6 veker etter operasjonen.

Det kan vere aktuelt med heil eller delvis sjukmelding i samband med cellegiftbehandlinga.

Du får eigen informasjon frå kreftavdelingen dersom tilleggsbehandling er aktuelt. 

Les meir om
Les meir om Strålebehandling

Strålebehandling

Strålebehandling bruker vi både for å kurere kreftsjukdom, som lindrande behandling, og for å førebygge utvikling av sjukdomen. Strålebehandling blir gitt så målretta som mogleg for å gjere minst mogeleg skade på friskt vev. 

Stråleterapiavdelinga består av ein planleggingsseksjon med eit CT- og doseplanavsnitt, og ein behandlingsseksjon med strålebehandlingsmaskiner.

  1. Før

    All strålebehandling er individuelt tilpassa. For at vi skal kunne planlegge og gjennomføre behandlinga, krev det at vi har eit godt tverrfagleg samarbeid av eit fagteam som består av legar, medisinske fysikarar og stråleterapeutar. Legane vurderer sjukdomsbiletet og avgjer kva område som skal behandlast og kor høg stråledose vi skal gi. Talet på behandlingar (fraksjonar) varierer avhengig av svulsttype, størrelse, lokalisasjon og hensikta med behandlinga. Medisinske fysikarar og stråleterapeutar planlegg og kvalitetssikrar behandlinga.

    Vi tar vanlegvis CT-bilete av den delen av kroppen vi skal behandle. CT-bileta blir brukt til å lage eit individuelt tilpassa behandlingsopplegg som vi kallar doseplan. Nokre skal ha intravenøst røntgenkontrastmiddel (dvs. røntgenkontrastmiddel satt inn i ein blodåre) ved CT-undersøkinga. På CT vil det bli teikna med tusj på huda di og ofte tatoverer vi også på små hjelpemerke. Dette gjer vi for å kunne kontrollere at du ligg på same måte ved kvar behandling. CT-undersøkinga blir utført på stråleterapiavdelinga.

  2. Under

    Sjølve strålebehandlinga startar som regel i løpet av veka etter CT-undersøkinga, og blir utført av stråleterapeutar ved eit behandlingsapparat. Ved første behandlinga får du grundig informasjon, og du får utlevert ei liste over datoar og tidspunkt for resten av den planlagte behandlinga.

    Behandlinga gir ein vanlegvis dagleg måndag til fredag. Kvar behandling tar cirka 10 - 30 minutt, men sjølve strålinga varer berre i eit par minutt og er heilt smertefri.

  3. Etter

    Dersom du ikkje er innlagt på sjukehuset i behandlingsperioden får du jamleg oppfølging og kontroll hos lege og sjukepleiar på poliklinikken.

    Strålebehandlinga kan gi ulike biverknader. Kva slags biverknader og graden av desse kjem an på stråledose, kva område på kroppen som blir behandla og størrelsen på strålefeltet. Helsepersonell gir deg grundig informasjon om behandlinga og kva slags biverknader du kan forvente, samt tiltak mot desse.

Gå til Strålebehandling

Lindrande behandling

Ved langtkommen kreft der sjukdommen ikkje kan kurerast, finst det ei rekke moglegheiter både til livsforlengande behandling og god symptomførebygging og -lindring. Mange pasientar kan leve bra i årevis med kreft som har spreidd seg, og mange dør av heilt andre årsakar.

Les meir om

Oppfølging

Innan fire veker etter utskriving blir du innkalt til samtale med kirurg, viss ikkje anna blir bestemt. Ved kontrollen får du svar på vevsprøvene som er tatt under operasjonen. . Noken vil vere kandidatar for tilleggsbehandling med cellegift i 3 til 6 månader, og vil da bli tilvist til kreftavdeling for vurdering. 

Vi avtaler også det vidare kontrollopplegget. Dei aller fleste skal til vidare kontrollar hos fastlegen sin i fem år, men i nokre tilfelle er risikoen for tilbakefall så liten at det ikkje er anbefala med rutinemessig oppfølging. Ta kontakt med fastlegen din viss du er bekymra for tilbakefall. 

Dersom du skal til kontroll hos fastlegen, skal ansvaret for behandlinga bli overført på ein tydeleg måte. Fastlegen må få god informasjon om endeleg diagnose etter avslutta behandling på sjukehuset og hva kontrollene inneber. Du må sjølv bestille time hos fastlegen.

Kontroll ved tjukktarmskreft

Kontroll skjer oftast hos fastlege kvar 6. mnd t.o.m. 3 år etter operasjonen, deretter etter 5 år. Om lag 5 år etter operasjonen skal du ta ein koloskopi-undersøking (av heile tjukktarmen). 

  • 3-4 vekers kontroll: Du får innkalling til poliklinikken. Her blir det ein samtale med kirurg og du får svar på vevsprøver. Du skal også ta ein blodprøve (CEA), og moglegheita for tilleggsbehandling med cellegift blir vurdert.

  • 3-6 mnd kontroll: : Dersom du har fått behandling med cellegift vil du etter dette få en avsluttande kontroll på sjukehuset. Du får samtale med kreftlege.

  • 6 mnd kontroll: Du skal ta ein ny blodprøve (CEA) på legekontoret

  • 1 års kontroll: Du bestiller time hos fastlegen din. Fastlegen skal bestille røntgen CT av lungene, levra og magen. Du skal ta ny blodprøve (CEA).

  • 1 ½ års kontroll: Du bestiller time hos fastlegen din. Du skal ta ny blodprøve (CEA).

  • 2 års kontroll: Du bestiller time hos fastlegen din. Fastlegen skal bestille røntgen CT av lungene, levra og magen. Du skal ta ny blodprøve (CEA).

  • 2 ½ års kontroll: Du bestiller time hos fastlegen din. Du skal ta ny blodprøve (CEA).

  • 3 års kontroll: Du bestiller time hos fastlegen din. Fastlegen skal bestille røntgen CT av lungene, levra og magen. Du skal ta ny blodprøve (CEA).

  • 5 års kontroll: Du bestiller time hos fastlegen din. Fastlegen skal bestille røntgen CT av buk, lever og lunger og ein ny undersøking av tjukktarmen (koloskopi) og blodprøve (CEA) før kontrolltimen din.

Kontroll ved endetarmskreft

Første kontrollen er 3-4 veker etter operasjon. Vidare kontrollar er om lag kvar 6. mnd t.o.m. 3 år etter operasjonen. Deretter årleg kontroll til 5 år. Om lag 5 år etter operasjonen skal du ta ein koloskopi-undersøking (av heile tjukktarmen). 

  • 3-4 vekers kontroll: Du får innkalling til poliklinikken. Her blir det ein samtale med kirurg og du får svar på vevsprøver. Du skal også ta ein blodprøve(CEA)

  • 3-6 mnd kontroll: Du får innkalling til poliklinikken. Her blir det ein samtale med kirurg.

  • 6 mnd kontroll: Du skal ny blodprøve (CEA) på legekontoret.

  • 1 års kontroll: Du bestiller time hos fastlegen. Fastlegen skal bestille CT røntgen av levra, lungene, magen og bekkenet, og ny blodprøve (CEA).

  • 1 ½ års kontroll: Du bestiller time hos fastlegen. Du skal ta ny blodprøve (CEA) 

  • 2 års kontroll: Du bestiller time hos fastlegen. Fastlegen skal bestille CT røntgen av levra, lungene, magen og bekkenet, og ny blodprøve (CEA).

  • 2 ½ års kontroll: Du bestiller time hos fastlegen. Du skal ta ny blodprøve (CEA) 

  • 3 års kontroll: Du bestiller time hos fastlegen. Fastlegen skal bestille CT røntgen av levra, lungene, magen og bekkenet, og ny blodprøve (CEA).

  • 5 års kontroll: Du bestiller time hos fastlegen. Fastlegen skal bestille CT røntgen av levra, lungene, magen og bekkenet. Ny undersøking av tjukktarmen (koloskopi) og blodprøve (CEA) før kontrolltimen din.

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finst ei rekke tilbod som kan vere ei hjelp til å kome tilbake til kvardagen under og etter kreftsjukdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og meistring av sjukdommen heilt frå starten på sjukdommen og behandlinga. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsjukdom, med god livskvalitet.

Faresignal

Ved eitt av desse symptoma skal du kontakte legevakta:

  1. Viss du begynner å kaste opp
  2. Viss du ikkje har hatt avføring på fleire dagar
  3. Høg feber
  4. Sterke magesmerter

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Barn som pårørande

​Barn og unge blir påverka når nokon i familen blir sjuke. Dei treng å forstå kva som skjer. Vi på sjukehuset skal bidra til at barn og ungdom blir tatt godt vare på i slike situasjonar. 

Les om kva vi gjer for barn og ungdom som er pårørande

Internett/Wifi

Pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett i deler av sjukehuset, men diverre ikkje i alle avdelingar/etasjar enno. Utbygging av dekninga pågår. Sjå etter GjestenettHMN på mobil eller datamaskin.

 

Passord på SMS
Når du opnar nettlesaren får du opp ei side der du kan bestille gratis passord for å logge deg på nettet. Dette passordet varer ei veke. Du blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt, og får då tilsendt eit passord på SMS.  

 

 


Ladestasjon for el-bil

​Vi har fått ladestasjonar for el-bil ved alle dei fire sjukehusa. Her finn du ladestasjonen ved ditt sjukehus:

No kan du lade el-bilen ved sjukehusa

Parfyme

​Vi ber om avgrensa bruk av parfyme, då det er mange av pasientane våre som reagerer på dette.

​Dette gjeld også ved poliklinisk time på sjukehuset. ​

Pasienthotellet

​​​Næraste alternativ for pasientar og pårørande som treng overnatting er pasienthotellet på Åse.

Åse hotell


Preste- og samtaletenesta

Treng du nokon å snakke med? ​
Prestetenesta er tilgjengeleg for å lytte til deg, om du berre vil slå av ein prat eller dele ting du tenker på.

Prestetenesta si viktigaste oppgåve er samtalar med pasientar og pårørande. Dei tilbyr også undervising, rettleiing, og samtalegrupper, både for pasientar og tilsette.

Presten og diakonen er her for alle, og kan formidle kontakt med andre trussamfunn, religionar eller livssynsorganisasjonar.

Kontaktinformasjon og meir om prestetenesta

Reise og tilkomst

Pasientreiser er reiser til og frå offentleg godkjent behandling. Sjukehuset har ansvaret for pasientreiser og dekker rimelegaste reisemåte for pasienten. Meir informasjon om pasientreiser finn du på helsenorge.no

Buss

Fram Ekspress og alle andre bussar går innom busslomma ved sjukehuset i Volda og i Ålesund. Unntak: Flybussen i Ålesund stoppar berre ved busslomme oppe ved hovudvegen. I Molde og Kristiansund går ikkje Fram Ekspress til sjukehusa, men korresponderer med bybuss i begge byane.

Fly
Molde lufthavn, Årø ligg om lag 7 km frå Molde sjukehus.

Kristiansund lufthavn, Kverberget ligg om lag 8 km frå Kristiansund sjukehus.

Ørsta-Volda lufthamn, Hovden ligg om lag 8 km frå Volda sjukehus

Ålesund lufthavn, Vigra ligg om lag 23 km frå Ålesund sjukehus. 
 

Servicetorget

​Du finn oss i hovudvestibylen. Ta kontakt med oss om du treng vegskildring til avdelinga du skal besøke, om du har behov for å betale poliklinikk-timen din kontant, hjelp til å bestille drosje, eller andre serviceoppgåver.

Opningstid

07.30–15.30

Sjukehusapoteket i Ålesund

​Apoteket ligg på nordsida av sjukehuset, nær inngangen til poliklinikkane.

Opningstider og kontaktinformasjon finn du på sjukehusapoteket sine sider

 

Spisestader

Kantina​

Vi har god heimelaga mat, varme og kalde rettar, til gode prisar.​

Du finn oss​ i 1. etasje. Velkomen!

Opningstider:

  • Måndag til fredag: kl 09.00 - 15.00
  • Helg og høgtid: stengt

Kios​k

I tillegg har vi kiosk i hovedvestibylen ved sjukehuset. 

Opningstider:

  • Måndag til fredag: kl 07.00 - 20.00
  • Laurdag og søndag: 12.00 - 18.00
  • Raude dagar: 10.00 - 18.00

Ta bilde?

​Mange pasientar og pårørande ønsker å ta bilde eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Det kan du gjere så lenge det er deg sjølv, pårørande eller vener som blir avbilda.

Det ikkje er lov å ta bilde av medpasientar eller tilsette uten løyve.

Vi håper alle viser respekt for personvernet under besøket ved sjukehuset.

Fann du det du leita etter?