Dersom du har kreft, skal vi no planlegge kva behandling som er best for deg. Beslutningar om behandlinga tar vi i samråd med deg, vanlegvis basert på vurdering i eit tverrfagleg teammøte.
Du har rett til å vere med å bestemme og vi avgjer saman med deg. Dette kallast samval. Om det finnast fleir moglegheiter, får du informasjon om fordelar og ulemper ved dei ulike alternativa. Då kan du vurdere desse opp mot kvarandre, ut frå kva som er viktig for deg.
Her er tre spørsmål du kan stille oss:
- Kva alternativ har eg?
- Kva fordelar og ulemper er moglege ved desse alternativa?
- Kor sannsynleg er det at eg vil oppleve nokon av desse?
Tjukktarmskreft
Behandlingsmetoden ved tjukktarmskreft er kirurgi. Viss vi finn igjen kreftceller i lymfeknutar som er fjerna, kan cellegift redusere risikoen for tilbakefall.
Endetarmskreft
Ved endetarmskreft er det vist at kombinert stråle- og cellegiftbehandling før operasjon (neoadjuvant behandling) kan vere nyttig. Det gjeld i dei tilfella der svulsten er stor og kan true vevsplanen som vi følger ved kirurgi. Strålebehandling kan få svulsten til å trekke seg saman og tilbake i vevet, og gjere operasjonen betre og enklare.
Meir om tilleggsbehandlingar ved tjukktarmskreft og endetarmskreft
Såra må vere tilstrekkeleg grodd før oppstart, så behandlinga startar 4-6 veker etter operasjonen.
Det kan vere aktuelt med heil eller delvis sjukmelding i samband med cellegiftbehandlinga.
Du får eigen informasjon frå kreftavdelingen dersom tilleggsbehandling er aktuelt.
Behandlinga eller undersøkinga gjerast fleire stader
Strålebehandling
Strålebehandling bruker vi både for å kurere kreftsjukdom, som lindrande behandling, og for å førebygge utvikling av sjukdomen. Strålebehandling blir gitt så målretta som mogleg for å gjere minst mogeleg skade på friskt vev.
Stråleterapiavdelinga består av ein planleggingsseksjon med eit CT- og doseplanavsnitt, og ein behandlingsseksjon med strålebehandlingsmaskiner.
-
Før
All strålebehandling er individuelt tilpassa. For at vi skal kunne planlegge og gjennomføre behandlinga, krev det at vi har eit godt tverrfagleg samarbeid av eit fagteam som består av legar, medisinske fysikarar og stråleterapeutar. Legane vurderer sjukdomsbiletet og avgjer kva område som skal behandlast og kor høg stråledose vi skal gi. Talet på behandlingar (fraksjonar) varierer avhengig av svulsttype, størrelse, lokalisasjon og hensikta med behandlinga. Medisinske fysikarar og stråleterapeutar planlegg og kvalitetssikrar behandlinga.
Vi tar vanlegvis CT-bilete av den delen av kroppen vi skal behandle. CT-bileta blir brukt til å lage eit individuelt tilpassa behandlingsopplegg som vi kallar doseplan. Nokre skal ha intravenøst røntgenkontrastmiddel (dvs. røntgenkontrastmiddel satt inn i ein blodåre) ved CT-undersøkinga. På CT vil det bli teikna med tusj på huda di og ofte tatoverer vi også på små hjelpemerke. Dette gjer vi for å kunne kontrollere at du ligg på same måte ved kvar behandling. CT-undersøkinga blir utført på stråleterapiavdelinga.
-
Under
Sjølve strålebehandlinga startar som regel i løpet av veka etter CT-undersøkinga, og blir utført av stråleterapeutar ved eit behandlingsapparat. Ved første behandlinga får du grundig informasjon, og du får utlevert ei liste over datoar og tidspunkt for resten av den planlagte behandlinga.
Behandlinga gir ein vanlegvis dagleg måndag til fredag. Kvar behandling tar cirka 10 - 30 minutt, men sjølve strålinga varer berre i eit par minutt og er heilt smertefri.
-
Etter
Dersom du ikkje er innlagt på sjukehuset i behandlingsperioden får du jamleg oppfølging og kontroll hos lege og sjukepleiar på poliklinikken.
Strålebehandlinga kan gi ulike biverknader. Kva slags biverknader og graden av desse kjem an på stråledose, kva område på kroppen som blir behandla og størrelsen på strålefeltet. Helsepersonell gir deg grundig informasjon om behandlinga og kva slags biverknader du kan forvente, samt tiltak mot desse.
Gå til
Strålebehandling
Lindrande behandling
Ved langtkommen kreft der sjukdommen ikkje kan kurerast, finst det ei rekke moglegheiter både til livsforlengande behandling og god symptomførebygging og -lindring. Mange pasientar kan leve bra i årevis med kreft som har spreidd seg, og mange dør av heilt andre årsakar.
Behandlinga eller undersøkinga gjerast fleire stader