GT (gamma-Glutamyltransferase)

​S-GT  (gamma-Glutamyltransferase)

Referanseområde

                        Menn           Kvinner
0-1 år              ≤ 177            ≤ 177        U/L
1-4 år              ≤ 20              ≤ 20           U/L
4-7 år              ≤ 20              ≤ 20           U/L
7-13 år            ≤ 23              ≤ 23           U/L
13-18 år          ≤ 42              ≤ 25           U/L
18-40 år          10-80           10-45         U/L
≥ 40 år             15-115         10-75         U/L

Indikasjoner

Utredning ved tilstander med høy S-Alkalisk fosfatase av ukjent årsak. Påvisning av medikamentell leverskade. Evt. ved kontroll av alkoholikere.

Prøvetaking/prøvemateriale

0,5 mL serum.  

Tolking

Hemolyse og høy bilirubin interferer med resultatet. g-GT katalyserer hydrolyse av visse peptider, og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider. Enzymet kan ha betydning for transport av aminosyrer inn i cellene. Det finnes i større mengder i nyrer, prostata, pancreas og lever. Enzymet er membranbundet, og i lever er g-GT lokalisert til mikrovilli i gallekapillærene og til gallegangsepitel. Den normale g-GT-aktiviteten i plasma stammer hovedsaklig fra lever. Kun høye verdier har klinisk betydning: Ved høy S-Alkalisk fosfatase er g-GT normal hvis tilstanden skyldes beinsykdommer og høy hvis det dreier seg om leverlidelser. Meget høye verdier, ofte over 10 ganger øvre referansegrense, kan forekomme ved cholestase og toksisk leverpåvirkning (alkohol og medikamenter). Mer moderate stigninger, i området 5-10 ganger øvre referansegrense, kan sees ved hepatitter, cirrhose og pancreatitt. Mindre stigninger kan skyldes enzyminduserende legemidler eller alkohol, og kan sees ved leverstuvning.

Analysemetode

Cobas c702 og c501 (Roche Diagnostics).