Immuntyping / Immunfiksering

​S-Immuntyping / S-Immunfiksering

Analyseres i Molde og Ålesund

Referanseområde

Ingen monoklonal komponent
 

Indikasjoner

Diagnose og kontroll av monoklonale/oligoklonale gammopatier
 

Prøvetaking/prøvemateriale

0,5 mL hemolysefritt serum. Kliniske opplysninger og indikasjon for analysen må fremgå av rekvisisjon.
 

Tolking

Immuntyping er en kvalitativ metode for å påvise og klassifisere monoklonale og oligoklonale immunglobuliner samt monoklonale frie lette kjeder. Immuntyping brukes sekundært ved mistenkelig topp ved kapillærelektroforese.
 
Immuntyping/immunfiksering er gullstandard for klassifisering og type-identifisering av monoklonale og oligoklonale immunglobuliner og frie lette kjeder (Bence-Jones protein). Immuntyping brukes som standard metode i rutinediagnostikken. I enkelte tilfeller der det er vanskelig å tolke resultatet eller på forespørsel utføres immunfiksering i tillegg.

Monoklonale gammopatier
Ved atypiske topper i elektroforese-mønsteret i serum eller urin er det alltid mistanke om monoklonale proteiner (paraproteiner, monoklonale immunglobuliner) som kan skyldes monoklonale gammopatier. Monoklonale gammopatier finnes hos ca. 3% hos eldre personer (>70 år) og 0,1-0,3 % hos yngre personer (fordelingen nedenfor).

* produksjon 67% kappa og 33% lambda kjeder
 
 
Monoklonal gammopati av ukjent signifikans (MGUS)
 
MGUS skilles fra maligne former av monoklonale gammopatier (25 %) utelukkende ved hjelp av diagnostikk. MGUS oppdages som regel kun ved påvisning av monoklonale immunglobuliner (<30 g/L), mens serumkonsentrasjonen ikke vil endre seg over tid. Symptomer som polynevropati eller kryoglobulinemi er sjeldne, terapi er som regel ikke indisert. Likevel kan MGUS ikke kalles benigne, fordi den kan når som helst gå over til en malign type (for eks. multippel myeloma). Risikoen for at MGUS går over til en multippel myeloma er ca. 1% per år. Etter påvisning av monoklonale gammopatier bør derfor følgende analyser utføres for differensialdiagnosen:
 
Generell:

• SR (Senkningsreaksjon), H-status, kreatinin, natrium, kalium, kalsium, albumin,
  urinsyre

Myelom-spesifikk:

• Kvantitering av M-protein ved serum-elektroforese
• Kvantitativ måling av immunglobuliner i serum (IgG, IgM, IgA)
• Urin-elektroforese, evt. Urin-immunfiksering
• Kvantitativ måling av utskillelse av frie lette kjeder
• Benmark undersøkelse
• Prognostiske parametre:  2-mikroglobulin, CRP, LDH
• Andre undersøkelser, f.eks. røntgen

Smith A et al. Guideline: Diagnosis and management of multiple myeloma. Br J Haematol 2001;115:522-40.
 
Ved førstegangs positivt funn utfører laboratoriet myelom-spesifikke undersøkelser som refleks-testing. Disse inkluderer: Kvantitering av M-protein, kvantitativ måling av immunglobuliner i serum, urin-elektroforese (det bør sendes urin), frie lette kjeder i urin (Bence Jones protein).
 

Analysemetode

Capillarys 3 (Sebia) Ålesund, Hydrasys (Sebia) Molde