Karbamid (S-Karbamid) Urinstoff, Urea
S- Karbamid (Urinstoff, Urea)
Referanseområde
| Alder | Menn | Kvinner | Enhet |
| 1 - 30 d | 1,4 - 4,3 | 1,1 - 6,1 | mmol/L |
| 1 - 12 mnd | 0,7 - 4,6 | 1,4 - 5,0 | mmol/L |
| 1 - 4 år | 1,1 - 4,3 | 1,1 - 5,0 | mmol/L |
| 4 - 7 år | 1,1 - 5,7 | 1,4 - 5,0 | mmol/L |
| 7 - 10 år | 1,4 - 5,7 | 1,4 - 5,7 | mmol/L |
| 10 - 13 år | 1,8 - 6,4 | 1,8 - 5,7 | mmol/L |
| 13 - 16 år | 2,5 - 6,4 | 1,4 - 5,4 | mmol/L |
| 16 - 18 år | 1,8 - 7,1 | 1,4 - 5,4 | mmol/L |
| 18 - 50 år | 3,2 - 8,1 | 2,6 - 6,4 | mmol/L |
| ≥50 år | 3,5 - 8,1 | 3,1 - 7,9 | mmol/L |
Indikasjoner
Vurdering av endringer i protein- og aminosyreomsetning. Vurdering av vannbalansen. Vurdering av toksemigrad ved uremi.
Prøvetaking/prøvemateriale
0,5 mL serum.
Tolking
Karbamid er normalt den viktigste ekskresjonsform for nitro-genet fra nedbrytningen av aminosyrer. Stoffet dannes i hepatocyttene, som hos normale voksne produserer 0.5 - 0.7 mol karbamid hvert døgn. Høye verdier kan skyldes: A. Redusert ekskresjon: ved redusert glomerulær filtrasjonshastighet og ved lav diurese. B. Økt produksjon: økt nedbrytning av proteiner i tarm (f.eks. ved intestinale blødninger og ved ileus), økt nedbrytning av kroppsproteiner (postoperativt, ved sengeleie, febertilstander, traumer). Lave verdier kan skyldes: A. Økt ekskresjon: ved økt diurese. B. Redusert produksjon: ved overgang fra katabol til anabol fase, ved lavt proteininntak og ved akutt leversvikt.
Analysemetode
Cobas c501 og c702 (Roche Diagnostics).