LH (Luteiniserende hormon)

​S-LH (Luteiniserende hormon)

Analyseres i Ålesund.

Referanseområde

Kvinner:  
Follikelfase                     2,4 - 12,6   IU/L
Ovulasjonsfase            14,0 - 95,6   IU/L
Lutealfase                       1,0 - 11,4   IU/L
Postmenopausal fase   7,7 - 58,5   IU/L

Menn:                               1,7 - 8,6    IU/L
 
Referanseområdet tilsvarer 5.-95. persentil av en frisk populasjon.

Indikasjoner           

Kvinner

• Utredning av menstruasjonsforstyrrelser
• Infertilitetsutredninger

Menn

• Diagnostikk av primær og sekundær hypogonadisme

Prøvetaking/prøvemateriale

0,5 mL serum.

Tolking

Luteiniserende hormon (LH) er et glykoproteinhormon som ligner FSH, TSH og HCG, og dannes i hypofysen. Disse hormonene består av en alpha- og en beta-kjede mens alpha-kjeden er identisk ved alle fire hormonene. LH frigjøres rytmisk. Frekvens og amplitude styres av hormonet gonadotropin-releasinghormon (GnRH). I follikelfasen skjer impulsene hver 90 min, i lutealfasen mellom 3 og 6 timer, avhengig av varighet av lutealfasen.
Hos kvinner finnes høye LH- og FSH-konsentrasjoner ved klimakteriet, postmenopause hhv. prematur ovarialsvikt (POF) og alle andre primære forstyrrelser av gonadefunksjonen.
I midten av syklusen stiger LH-konsentrasjonen raskt pga. modning av follikkel. LH fremmer luteinisering av follikkelens granuolsavev, noe som fører til produksjon av progesteron.
Rett etter implantasjon overta HCG den luteotrope funksjonen. Høy LH-konsentrasjon ved samtidig normal FSH-konsentrasjon (høy LH/FSH-kvotient) ses ofte ved kronisk anovulatoriske sykler og ved oligomenorè, spesielt hos kvinner med prematur ovarialsvikt (POF).
Lave LH-verdier hhv. verdier under deteksjonsgrensen sammen med lave østrogen- og FSH-konsentrasjoner ses ved amenorè med årsak i hypotalamus-hyposye systemet, særlig ved anorexia nervosa og alvorlig undervekt.
Hos menn ses høye LH- og FSH-konsentrasjoner sammen med lave testosteron-verdier ved primær skade av testikkelvev. Lave LH- og FSH-verdier hhv. verdier under deteksjonsgrensen ses ved hypogonadisme av hypofysær-hypotalamisk årsak.
 
Høye verdier (kvinner):

• Primær ovarialsvikt
• Prematur ovarialsvikt (POF)
• Preovulatorisk økning av gonadotropiner

Lave verdier (kvinner):

• Cushing-syndrom ved binyre-tumorer

Høye verdier (menn):

• Primær hypogonadisme
• Kastrasjon
• Klinefelter syndrom

Lave verdier (menn):

• Sekundær hypogonadisme

I spesielle tilfeller med lave LH- (og FSH-verdier) kan det være aktuelt med GnRH-test for videre utredning.
Tidspunkt for prøvetaking er avhengig av klinisk mistanke. Ved menstruasjonsforstyrrelser med enda nærværende menstruasjon bør LH analyseres sammen med FSH mellom dag 1 og dag 5 i sammenheng med diagnostikk av forstyrret ovarialfunksjon. Ved spørsmål om ovulatorisk reaksjon er tidspunktet for LH-bestemmelsen avhengig av graden av follikkelmodningen. LH-bestemmelsen gjennomføres da i midten av syklusen. Med hjelp av preovulatorisk LH-stigning kan tidspunktet av ovulasjonen estimeres.
 
Resultatet må vurderes i forhold til menstruasjonssyklus.

Analysemetode

ECLIA, Cobas e801 (Roche Diagnostics).