Natrium (S-Natrium)

​S-Natrium

Referanseområde

Indikasjoner

Rutineprøve ved alle typer av vann-elektrolytt- og syre/ base-forstyrrelser.

Prøvetaking/prøvemateriale

0,5 mL serum.

Tolking

Osmolaliteten i ekstracellulærvæsken reguleres i og med regulering av konsentrasjonen av natriumioner. Antidiuretisk hormon (ADH) og tørstemekanismen utgjør de viktigste reguleringssystemer. Ved uttalte volumendringer har volumregulering prioritet foran osmolalitetsregulering. Derfor er S-Natrium vanskelig å tolke, og sier ikke nødvendigvis noe om natriumbalansen. Det kan være en hjelp for tanken å "dekomponere" forstyrrelser i natrium/vann-balansen til 2 komponenter: tap/vinst av fritt vann og tap/vinst av isoton væske. Tenk på isoton væske som ekstracellulærvæske med normal saltkonsentrasjon. Tap/vinst av fritt vann rammer både intracellulærvolumet (ICV) og ekstracellulærvolumet (ECV) fordi vann går fritt over cellemembraner, styrt av osmolalitetsforskjeller. Tap/vinst av fritt vann endrer S-Natrium, men endrer ikke natrium-mengde i kroppen, heller ikke B-EVF (målt ved sentrifugering). B-Hemoglobin blir endret. Tap/vinst av isoton væske rammer bare ECV, og endrer ikke S-Natrium, men endrer natrium-mengde, B-EVF (målt ved sentrifugering) og B-Hemoglobin. Vi kan inndele forstyrrelser i natrum/vann-balansen slik: Volumtap med hyponatremi: Kan dekomponeres til tap av isoton væske og (en mindre) tilførsel av fritt vann. ECV er redusert, ICV er økt, S-Natrium er lav, natriummengde er redusert, B-EVF er økt. Årsaker: Tap av gastrointestinale væsker er vel den vanligste grunn; vanlig  årsak er også diuretikabruk; sjeldnere er salttapende nefropati, hypoaldosteronisme, sterk svetting med vanndrikking og utilstrekkelig saltinntak. Volumtap med normal S-Natrium: Merk at dette kan være et hyppig funn initialt ved volumtap! Normal S-Natrium utelukker ikke natriummangel! Volumtap med hypernatremi: Kan dekomponeres til tap av fritt vann, med eller uten tap av isoton væske. Både ECV og ICV er redusert, prosentvist likt pga tapet av fritt vann. ECV er evt. ytterligere redusert hvis isoton væske også er tapt. S-Natrium er høy, natriummengde evt. redusert, B-EVF er uendret eller økt. Årsaker: Svekkede pasienter, evt. med redusert bevissthet der evne til vanninntak er mangelfull, f.eks. etter apoplexi. Tørstefølelse kan være redusert hos eldre. Småbarn med diare utvikler også lett volumtap med hypernatremi. Andre eksempler: Pasienter med diabetes insipidus og utilstrekkelig vanninntak, pasienter med osmotisk diurese (f.eks. diabets mellitus ute av kontroll). Volumøkning med hyponatremi: Kan dekomponeres til akkumulering av fritt vann, med eller uten akkumulering av isoton væske. Både ECV og ICV er økt, prosentvist likt pga. akkumulering av fritt vann. ECV er evt. ytterligere økt hvis isoton væske også er akkumulert. S-Natrium er lav, natriummengde evt. økt, B-EVF er uendret eller redusert. Årsaker: Nyresvikt eller økt ADH-aktivitet, inkludert SIADH ("syn-drome of inappropriate ADH secrection"). Volumøkning med normal  S-Natrium: Kan sees som resultat av for stor intravenøs tilførsel av isotone saltløsninger. Volumøkning med hypernatremi: Kan dekomponeres til akkumulering av isoton væske og (et mindre) tap av fritt vann. ECV er økt, ICV redusert. S-Natrium er høy, natriummengde økt, B-EVF er redusert. Årsaker er feilbehandling, koksaltforgiftning (småbarn) eller inntak av sjøvann (drukning). Merknader: Pseudohyponatremi kan forårsakes av uttalt hyperlipidemi eller uttalt hyperproteinemi (S-Protein over 100 g/L), der vanninnholdet i serum er redusert. Med vanlig flammefotometri måles konsentrasjonen av natrium i hele serumvolumet, og natriumkonsentrasjonen i serumvann underestimeres. Ved hyperglykemi vil vann trekkes fra ICV til ECV og S-Natrium reduseres. Hvis man vil vite hva S-Natrium hadde vært hvis hyperglykemien ble borte, kan man regne ut S-Natrium korrigert = S-Natrium målt + 0.3 x (S-Glukose - 5.6).

Analysemetode

Cobas c702 og c501 (Roche Diagnostics).