Prolaktin (PRL)

​S-Prolaktin (PRL)

Analyseres i Ålesund

Referanseområde

Indikasjoner

• Mistanke om hypofyseadenom og nedsatt funksjon av hypofyse
• Terapi med antipsykotisk medisin

Kvinner:

• Oligomenorè, amenorè, anovulatoriske sykluser
• Galaktorè
• Sviktende corpus luteum funksjon

Menn:

• Forstyrrelser av libido og potens
• Hypogonadisme

Prøvetaking/prøvemateriale

0,5 mL serum. På grunn av stor døgnvariasjon skal prøven tas om morgenen.

Tolking

Prolaktin er et 23 kDa polypeptidhormon som dannes i hypofysen. Sekresjon av prolaktin viser en dag-natt-rytme. Prolaktin-stigning om natten og reduksjon om morgenen følger dag-natt-rytme av det corpus-pineale-hormonet melatonin. Endogene stoffer som fremmer prolaktin-sekresjonen er østrogener, endogene opiater (endorfiner), TSH-releasing-hormon, serotonin, vasopressin etc.
 
Under svangerskap øker prolaktin-konsentrasjonen kontinuerlig opp til 2000-3000 mIU/L pga. dannelsen av ørstrogener. 4-6 uker etter fødselen er prolaktin-konsentrasjonen normal igjen, hvis pasienten ikke ammer. Amming medfører økt prolaktin- og oxytocin-dannelse.
 
Hyperprolaktinemi som skyldes for eksempel prolaktin-produserende hypofysetumor (prolaktinom) kan medføre forstyrrelser i syklusen med oligomenorè, amenorè og infertilitet hos kvinner. Hos menn kan det medføre forstyrrelser av libido, impotens og infertilitet.
 
Høye verdier:

• Medikamenter (for eksempel phenothiaziner, haloperidol og andre dopamin-antagonister, antidepressiva og østrogener)
• Svangerskap
• Stress
• Hypotyreose
• Etter epileptiske anfall
• Prolaktinom
• Hypoglykemi

Lave verdier:

• Medikamenter (dopamin-agonister, serotonin-antagonister)
• Redusert hypofyse funksjon

Hyperprolaktinemi finnes mye hyppigere hos kvinner enn hos menn, ved ca. 50-75% av kvinner med galaktorè og ved 20-40% av kvinner med amenorè.
Årsaken for hyperprolaktinemi er som regel terapi med medikamenter som har anti-dopamin-virkning. Derfor er anamnesen av medikasjon svært viktig ved tolking av resultatene. Laboratoriet har en oversikt over alle medikamenter som påvirker prolaktin-konsentrasjonen. Kontakt laboratoriet ved behov!
En hyperprolaktinemi kan også skyldes primær hypotyreose, fordi økt TRH-konsentrasjon stimulerer prolaktin-sekresjon.
Hyperprolaktinemi diagnostiseres på basis av to blodprøvetakinger. Prolaktin-konsentrasjoner >5000 mIU/L bekrefter nesten en prolaktinom men også lavere verdier ses ved prolaktinom. Konsentrasjoner <5000 mIU/L kan også skyldes andre årsaker.
Pasienter med prolaktin-konsentrasjoner >850 mIU/L som ikke skyldes medikamenter eller hypotyreose, bør utredes videre med billeddiagnostikk for å utelukke en prolaktinom. Dette gjelder særlig kvinner med amenorè.
 
Prolaktinom finnes i to forskjellige biologiske og kliniske former:
Makroprolaktinom 

• Like sannsynlig hos menn og kvinner
• Rask proliferasjon av prolaktinom celler
• Betydelig størrelse
• Høye prolaktin-konsentrasjoner 

Mikroprolaktinom

• Fortrinnsvis kvinner
• Langsomt proliferasjon av prolaktinom celler
• Lite størrelse
• Litt forhøyede prolaktin-konsentrasjoner

De lave østrogen-konsentrasjonene som finnes i p-piller medfører ikke hyperprolaktinemi.
 
Makroprolaktin
I blodet sirkulerer forskjellige molekulare former av prolaktin (monomerer, glykosylerte monomerer, dimerer, etc.). Av stor diagnostisk betydning er sirkulerende komplekser som dannes av prolaktin og autoantistoff. Disse kompleksene har ingen biologisk aktivitet men måles som ”prolaktin” ved analysering. Dette simulerer en funksjonell hyperprolaktinemi og kalles ”makroprolaktinemi”. Ved diskrepans mellom pasientens kliniske bildet og prolaktin-konsentrasjonen er det anbefalt å undersøke tilstedeværelsen av prolaktin-antistoff-komplekser. Polyetylenglykol brukes for å utfelle kompleksene. Etterpå gjentas prolaktin-analysering i supernatanten.
Vårt laboratorium gjennomfører automatisk PEG-felling på alle prøver med forhøyed prolaktin-konsentrasjon. Både prolaktin-konsentrasjon før og etter PEG-behandling (bioaktiv prolaktin) rapporteres med tilsvarende referanseintervall og med kommentar.

Analysemetode

ECLIA, Cobas e801 (Roche Diagnostics).