Intervju Berit K. Teige

Berit K. Teige, forskingssjef i HMR gjennom sju år, gjekk over i ny stilling 1. november 2020. Vi tok ein prat med ho, og stilte nokre spørsmål om korleis ho har opplevd å ha ansvar for å dette feltet. Svara frå Teige kan lesast nedanfor.

Utlysningen av forskningssjefstillingen i HMR kom jeg tilfeldigvis over.  Utlysningsteksten «slo inn i hjertet mitt» og jeg tenkte at «yes» - dette er en jobb jeg gjerne vil ha. Selv om gleda var stor den dagen jeg fikk brev om at jobben var min, «kikka» det inn en del bekymringer. Spesielt det at jeg i tillegg til forskning også skulle ha ansvar for utdanning, innovasjon og kompetanse i foretaket.

Med få menneskelige ressurser, men et ganske godt forskningsbudsjett, overbeviste jeg min nye sjef -  daværende fagdirektør Odd Jarle Veddeng - om å få tilsette en ung kvinne som hadde banka på kontordøra mi og som var klar til å flytte til Ålesund med mann og barn. I kofferten hadde hun mange års erfaring med rigging og oppfølging av kliniske studier fra Rikshospitalet. Kompetansen til denne kvinnen, en fantastisk flott sjef som ga meg stor frihet og noen «forskermotorer» som allerede var i gang med å få til forsking i noen av sykehusene – gjorde at det lille teamet jeg fikk rundt meg med arbeidskraft - brettet opp ermene og bidro til «byggeprosjektet» å utvikle forskerkompetansen og få forsking på agendaen i det nokså nyfusjonerte Helse Møre og Romsdal.  

På spørsmål om hva jeg syns har vært kjekt å jobbe med – så er det flere ting. Rekruttering av kandidater til å ta doktorgrad har stått øverst på agendaen. Å drive forsking krever kompetanse og kunnskap, og det å ha en doktorgradsutdanning er slik jeg ser det helt nødvendig for de som skal drive medisinsk – og helsefaglig forskning i vårt foretak. Mange har tatt graden og mange er på gang. Videreutviklingen av «Protokollsskulen», sammen med Helse Nord-Trøndelag og NTNU, har i så måte vært en suksessfaktor for rekruttering av Ph.D.-studenter til foretaket.

Å bidra til rekrutteringen og utdanning av doktorgradskandidater i ortopedien i foretaket har vært et annet prosjekt som jeg er stolte av å framheve. Hvor mange HF kan vise til slikt engasjement og faglig innsats innen forskning og forskningsbasert innovasjon som ortopedene i Kristiansund og Ålesund?

Min «tredje» stolthet må være alle «tiggerturene» jeg har hatt til Helse Midt-Norge sine kontorer i Stjørdal. Selv om jeg som forskningssjef startet ut med gode budsjett, har budsjettet for forskning de siste årene krympet i takt med budsjettene elles i foretaket. For å ikke stagnere helt – har jeg/vi til tider gått «kanossagang» i korridorene på Stjørdal – på jakt etter sårt tiltrengte penger til ulike viktige prosjekt. 

Det at vi i HMR utviklet egen strategiplan for forskning, innovasjon og utdanning – pluss at vi har dokumentert forskningsaktivitetene gjennom årlige meldinger – er noe jeg er stolt av å ha fått på dagsorden.  

Sist, så er jeg stolt av mannskapet og den nye organiseringen av forskning og utdanning. Det er kjekt å endelig få oppleve at utdanning har fått mer oppmerksomhet med egen seksjon og egen utdanningssjef. Jeg må også gi honnør de til mange som daglig står på for å få forskning på dagsorden i administrasjonen og på våre sykehus/institusjoner. At forskinga vokser og gror kan vi se på den flotte økningen i antall årlige artikler som skrives rundt om i foretakets miljøer.

Om jeg har råd å gi til den nye forskningssjefen, så er de kommunisert privat mellom Dag Arne og meg. Dag Arne har et stort hjerte og engasjement i forskning, forskerutdanning og det å utvikle forskningsstrategien videre i foretaket. Jeg er helt overbevist om at han er rett person på rett sted til rett tid.

Mitt «nye liv» som prosjektleder for «Pandemiprosjektet Møre og Romsdal», og som aktiv forsker, nyter jeg i fulle drag. Totalt er det nå 13 aktive forskere (alle med doktorgrad eller professorkompetanse) i prosjektet med fin fordeling mellom NTNU, Høgskulen i Volda, Høgskolen i Molde og Helse Møre og Romsdal. Sammen med NORCE v/professor Egil Kjerstad (opprinnelig Ålesunder) har vi sendt inn en søknad til Forskningsrådet på totalt 12 millioner – og hvis formål er å gå enda dypere inn i problemstillinger om koronapandemien i Møre og Romsdal. Pandemiprosjektet vil sørge for at vi sitter igjen med viktig og historisk data som skal være med på å utvikle samarbeidet om framtidas helsetjeneste mellom kommunesektoren, spesialisthelsetjenesten og brukerorganisasjoner og pårørende.

Aller sist så er jeg umåtelig stolt av å få jobbe i en organisasjon som Helse Møre og Romsdal med dedikerte ansatte som står på til beste for innbyggerne i Møre og Romsdal.

- Forskingssjef 2013 – 2020, Berit K. Teige, skrevet 12. mai 2021