Merethe Wenaas, konst.
seksjonsleder ved Poliklinikk TSB Molde, disputerte fredag 4. november for
ph.d.-graden ved Institutt for sosialt arbeid, NTNU. Wenaas har forsket på brukermedvirkning for mennesker med ruslidelser.
Publisert 21.10.2022
Sist oppdatert 24.11.2022
Brukermedvirkning for mennesker med ruslidelser - en kvalitativ studie innen rustjenesten
Det overordnede målet med dette doktorgradsarbeidet har vært å øke forståelsen av hvordan, og i hvilken grad mennesker med ruslidelser opplever å få medvirke i tjenestetilbudet sitt. Wenaas har benyttet kvalitative intervju og møteobservasjon i sin studie, hvor både brukernes og tjenesteutøvernes forståelser av brukermedvirkning har
blitt utforsket.
Opponentene professor Ole Petter Askim (v) og professor Anette Skårner sammen med ph.d. Merethe Wenaas (h). Wenaas har samlet et imponerende stort og rikt kvalitativt materiale som opponentene oppfordret henne til å publisere videre på.
Studien har tre overordnede funn:
Brukererfaring må gyldiggjøres. Brukerne oppfattet å ha en underordnet rolle i samarbeidet med sine tjenesteytere, og deres subjektive erfaringer ble i liten grad etterspurt. Når brukererfaringene ikke gyldiggjøres, vil dette opprettholde maktubalansen mellom partene og hemme brukermedvirking.
Velferdsstatens målsettinger er tvetydige. Ansvaret for å realisere brukermedvirkning er desentralisert til de tjenesteyterne som inngår i ansiktsnære relasjoner, uten at dette er artikulert i styringsdokumenter. Dette gir motstridende forventninger og uklar rollefordeling.
Organisatoriske kapasitetsproblemer reduserer mulighetene for brukermedvirkning. De overordnede målene er entydig og lineært formulerte, og problemenes kompleksitet er tildekket. Organisatoriske kapasitetsproblemer underkommuniseres i tilrettelegging av brukermedvirkning. En sentral strategi hos tjenesteutøverne var å realitetsorientere bruker om tjenestens begrensinger, i den hensikt å tempe brukers forventning og press på egen arbeidshverdag. I realiteten er dette noe som vil hemme brukermedvirkning.
Ansiktsnære relasjoner krever andre tilnærminger for reell brukermedvirkning
Avhandlingen konkluderer at for å kunne realisere mål om brukermedvirkning i ansiktsnære relasjoner, kreves andre tilnærminger enn det dagens organisatoriske rammebetingelsene gir. For å fremme reell brukermedvirkning bør velferdsstatens målsetting om brukermedvirkning artikuleres og tydeliggjøres, samt forankres både på et lokalt – og sentralt styringsnivå.
Individforståelse som premiss
Avhandlingen utfordrer de rådende prinsipper for utvikling av praksiser innen rusfeltet, og fremhever betydningen av individforståelsen i denne sammenhengen. Videre forskning bør utforske nærmere hvordan brukermedvirkning kan gjennomføres innenfor mer relasjonelt forankrede praksiser, dvs. der individforståelse er premisset for brukermedvirkning.
Ph.d. Merethe Wenaas
Om disputasen
Wenaas, konst. seksjonsleder ved Poliklinikk for TSB Molde, fikk antatt avhandlingen "Brukermedvirkning for mennesker med ruslidelser - en kvalitativ studie innen rustjenesten"
Prøveforelesning: fant sted 4. november kl. 10.15, auditorium AA101, ved NTNU campus Tunga, Tungesletta 2. Tema: "Recovery-perspektiv og brukermedvirkning på rusområdet: Bakkepersonalet i spenningsfeltet mellom politiske målsettinger og faglig ansvar"
Disputas: fantr sted 4. november kl. 12.15, auditorium AA101, ved NTNU campus Tunga, Tungesletta 2.
Hovedveileder har vært professor Riina Kiik, Institutt for sosialt arbeid, NTNU, med førsteamanuensis Anne Juberg, Institutt for sosialt arbeid, NTNU og forskningsrådgiver Helle Wessel Andersson, Klinikk for rus – og avhengighetsmedisin, St. Olavs hospital som biveiledere.
Bedømmelseskomiteen har hatt følgende medlemmer
Professor Ole Petter Askheim, Høgskolen i Innlandet (2. opponent)
Professor Anette Skårner, Gõteborg universitet, Sverige (1. opponent)
