Disputas: Førehandssamtalar og palliativ plan i primærhelsetenesta

Bardo Driller, overlege på eining for Kreftbehandling og palliasjon, og anestesiavdelinga i Molde og Kristiansund, disputerte på emnet systematisk tilbod av førehandssamtalar og palliativ plan i primærhelsetenesta.

Prøveforelesing og disputas fann stad ved NTNU i Ålesund torsdag 5. september.

Kandidaten sine rettleiarar har vore gjesteforskar Anne Tove Brenne, NTNU, Honorary Senior Lecturer Bente Talseth-Palmer, University of Newcastle, Australia, professor Torstein Hole, NTNU/Ålesund sjukehus og MD PhD Kjell Erik Strømskag, Molde Sjukehus.

Følgjande bedømmingskomité har vurdert det innleverte arbeidet:

• Professor Hanne Irene Jensen, Institut for Regional Sundhedsforskning, Syddansk Universitet – Sygehus Lillbælt
• Professor Dagny Faksvåg Haugen, Klinisk Institutt 1, Universitetet i Bergen
• Førsteamanuensis May Helen Midtbust, Institutt for helsevitenskap i Ålesund, NTNU

Leiar av disputasen var professor Ralf Kirchhoff.

Program

Kl. 10.00: Prøveforelesing: «Støtte til og involvering av pårørende ved palliativ behandling, pleie og omsorg i hjemmet»

Kl. 12.15: Presentasjon og forsvar av avhandlinga

Siri Talseth-Frilund, klinikksjef for kreftbehandling og rehabilitering, er full av lovord for Bardo sin innsats.

- Å skrive doktorgrad krev mykje tid, energi, forsakingar og sterke prioriteringar. Bardo har hatt ein stor dag -- prega av høgtid, stoltheit og audmjukskap. Vi har lært mykje gjennom Bardo sitt doktorgradsarbeid om viktigheita av palliativ plan, dokumentasjon og samarbeid for at pasienten sine ynskje skal kunne oppfyllast. Bardo har vist ein imponerande evne til å overkome utfordringar og har levert eit arbeid som verkeleg bidreg til fagfeltet. Det er ingen tvil om at dette er resultatet av mange år med hardt arbeid, dedikasjon og ein ekte lidenskap for faget. Som klinikksjef er eg både stolt og imponert over Bardo sin prestasjon og resultat, seier Talseth-Frilund.

Samandrag av avhandlinga 

Med «Stortingsmelding St. 24 (2019–2020) Lindrande behandling og omsorg - Vi skal alle døy ein dag. Men alle andre dagar skal vi leve.» oppmodar den norske regjeringa til auka openheit om døden. Menneske med behov for lindrande behandling og omsorg skal ivaretakast på ein heilskapleg måte for best mogleg livskvalitet og auka grad av valfridom ved livets slutt. Førehandsamtalar er samtalar om livet til pasienten her og no, nær framtid, framtidig helsehjelp og livets siste fase. Prosessen rundt gjennomføring og dokumentasjon av førehandsamtalar blir internasjonalt kalla Advance Care Planning (ACP). Solid evidens støttar fordelane til ACP innanfor person-sentrert omsorg ved livets slutt, men ACP er framleis lite brukt i Noreg. Ansvaret er meir eller mindre delt mellom primær- og spesialisthelsetenesta. Å bestemme når, kvar og korleis ein skal starte ACP-prosessen og korleis ein skal gjennomføre den, er utfordrande på individnivå. Kunnskapen rundt ACP gir beslutningstakarar betre moglegheit til å fordele helseressursar for å møte behova til pasientar, pårørande og helsepersonell på best mogleg måte. I denne avhandlinga, som består av tre artiklar (I-III), blei det gjennomført ei omfattande undersøking blant pasientar med avansert kreft ved hjelp av både kvalitative og kvantitative forskingsmetodar. Studiane utforska eige heim som omsorgsstad før døden og mogleg dødsstad. Spesifikt blei pasientane sine opplevingar heime og effekten av å gjennomføre førehandsamtalar og dokumentasjon av konklusjonar i pasientane sine palliative planar evaluert.

Artikkel I undersøkte retrospektivt effekten av førehandsamtalar i primærhelsetenesta på talet på dagar pasientane tilbrakte heime og frekvensen av dødsfall i heimen for 250 kreftpasientar som døydde mellom september 2018 og august 2020. Kreftpasientar som hadde gjennomgått ein førehandsamtale i primærhelsetenesta (n=125), tilbrakte omtrent 10 fleire dagar heime i løpet av dei siste 90 levande dagane, og dei hadde ein fire gonger høgare sannsyn for å døy heime. Femti prosent av pasientane med avansert kreft hadde førehandsamtalar i primærhelsetenesta, og 66% av desse hadde førehandsamtalen saman med sin fastlege.

Artikkel II analyserte prospektivt omsorgsstaden før døden og dødsstaden for 128 pasientar med avansert kreft, basert på om dei hadde hatt førehandsamtalar med ein oppsummerande palliativ plan i primærhelsetenesta (n=67). I tillegg vurderte studien pasientane sine føretrekte og faktiske dødsstader. I denne studien fann vi at pasientar som hadde hatt førehandsamtalar og ein palliativ plan i primærhelsetenesta (ACP-gruppe) ikkje tilbrakte meir tid heime ved livets slutt. Talet på dødsfall i heimen var likt i ACP- og kontrollgruppa. Likevel var det totale talet på dødsfall i heimen høgt (30%) i begge grupper, i motsetning til det nasjonale gjennomsnittet blant kreftpasientar i Noreg, som i 2021 var omtrent 16%. Pasientar i ACP-gruppa døydde sjeldnare på sjukehus. Blant pasientar som oppga eit føretrekt dødsstad under siste uttale i observasjonsperioden, uttrykte 62% ønske om å døy heime. 33% av pasientane døydde totalt sett på sitt føretrekte stad, 40% i ACP-gruppa vs. 27% i kontrollgruppa.

Intervju med 12 langtkomne sjuke kreftpasientar ga i artikkel III innsikt i deira opplevingar heime medan dei fekk palliativ behandling og etter at dei fullførte ACP-prosessen i primærhelsetenesta. Deltakarane understreka viktigheita av (1) å bevare normaliteten heime, som blei påverka av (1a) utfordringa ved forverring og aspekta ved (1b) verdien og børa av pårørande. (2) Medfølande helsepersonell gjorde ein forskjell ved å fremje ein kultur for å forstå deltakarane sine preferansar og bekymringar. (3) Førebuing for framtida blei sett på som viktig, spesielt diskusjonar rundt livets siste fase initiert av helsepersonell. Rettleiing frå ACP-prosessen ga deltakarane ei kjensle av tryggleik og kontroll.

Resultata i denne avhandlinga sprikte i kva grad ACP var assosiert med tid i heimen og heimedød, dette kan forklarast ut frå at utval av pasientar og ulik studiedesign i studie I og II. Suksess av ACP i primærhelsetenesta avheng i stor grad av å bygge sterke relasjonar, spesielt mellom kreftsjukepleiarar i lokalsamfunnet og pasientar med avansert kreft. Fastlegar spelar ei viktig rolle i ACP-prosessen. Samstundes er ACP-prosessen og utforminga av ein palliativ plan ikkje alltid synleg for pasientar. Å diskutere sensitive tema knytt til førebuing for livets slutt kan vere utfordrande for pasientar, pårørande og helsepersonell. Til trass for dette, framstår medfølande omsorg og kontinuerleg kommunikasjon som viktige faktorar for tida i heimen. Ein felles palliativ plan for pasient og helsepersonell bidreg til å forhindre innleggingar på sjukehus i livets sluttfase. Eit felles ansvar mellom primær- og spesialisthelsetenesta kan vere ein sentral komponent i planlegging og koordinering av heimebaserte palliative tenester.

Vil du vite meir om forskingsrelatert aktivitet knytt til Helse Møre og Romsdal? Følg @forsking_hmr​ på Instagram!