Eldbjørg Hustad disputerte på emnet Parkinsons sykdom

Prøveforelesning startet kl. 10.15 med oppgitt emne: "The use of diagnostic criteria in Parkinson`s disease - history, pros and cons"
og disputas kl. 12.15.

Disputasen ble holdt digitalt, og publikum kunne følge med fra Festsalen ved Molde sykehus, eller via zoom: 

Doktorgradsprøve - Eldbjørg Hustad (panopto.eu)

Parkinson’s sykdom (PS) er den vanligste bevegelsesforstyrrelsen og karakteriseres ved både motoriske og ikke-motoriske symptomer (NMS). Det er en progressiv sykdom som medfører stor belastning både for den som rammes av sykdommen og deres familier. Det finnes per i dag ingen sykdomsmodifiserende behandling. Diagnosen baseres på de motoriske symptomene: langsomme bevegelser (bradykinesi), muskelstivhet (rigiditet) og skjelvinger (tremor). Problemet er imidlertid, at på det tidspunkt hvor vi klinisk kan stille diagnosen, har allerede 40–60 % av de dopaminproduserende cellene i basalgangliene gått tapt. I denne latente fasen, også kalt prodromalfasen, som kan vare fra fem til mer enn 20 år, har pasientene symptomer eller tegn på nevrodegenerasjon ved PS, men en definitiv klinisk diagnose kan ennå ikke stilles. Hvis vi kunne identifisere biomarkører for tidlig diagnostikk, ville det kunne belyse sykdommens patofysiologi og bidra til utvikling av nevroprotektiv behandling.

 Målet med dette arbeidet var å øke kunnskapen om og utdype forståelsen av diagnostiske og prognostiske biomarkører ved PS. Så langt har ingen biomarkører oppnådd pålitelighet for å kunne diagnostisere manifest PS. Derfor er det presserende nødvendig å identifisere slike biomarkører for å kunne stille nøyaktig diagnose, måle alvorlighetsgraden av sykdommen for kommende kliniske studier med antatte nevroprotektive medikamenter og identifisere ulike kliniske fenotyper, for eksempel tidlig kognitiv svikt for å forbedre pasientbehandlingen. Diagnostisk unøyaktighet er fortsatt et problem ved PS, spesielt kort tid etter diagnosen er stilt og i de eldre aldersgruppene. I studier hvor man søker å finne nye PS-biomarkører, kan deltagelse av feildiagnostiserte kasus og kontroller gi skjeve effektstørrelsesestimater og misvisende assosiasjonsresultater.

Studiedeltakerne ble rekruttert fra Trondheim PS- og LRRK2-kohortene og fra HUNT studien I-III. Våre studier bekreftet at cerebrospinalvæskemarkørene, t-, o-α-syn og TNF-α er kandidat risikobiomarkører for å oppdage PS i prodromalstadiet. Den hjerne-scintigrafiske undersøkelsen DAT- SPECT vil kunne påvise diskrete endringer hos prekliniske og prodromale PS-pasienter, og er derfor en mulig avbildnings biomarkør for tidlig diagnose av PS i det presymptomatiske stadium av sykdommen og for overvåking av sykdomsprogresjon. Det er økt dødelighet hos de med tidlig debut av PS (EOPD). Pasienter med alder ved debut (AAO) før 40 år hadde en mer enn fem ganger høyere dødelighet enn en tilsvarende generell befolkning. Kognitiv svikt var sterkt assosiert med dødelighet ved PS. I jakten på nye biomarkører for PS er kvalitetssikring av internasjonal klassifisering av sykdommer (ICD)- koder som registreres i helseregistre avgjørende før biologisk materiale hentet fra disse populasjonene kan tas i bruk.

Kandidat: Eldbjørg Hustad Institutt: Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap
Veiledere: Professor Jan O Aasly, Professor Sasha Gulati
Finansieringskilde: Helse Møre og Romsdal HF​

    

​​

​