Formålet med studien er å utvikle kunnskap og metoder som kan øke bruken av stabilisering av nyfødte med intakt navlesnor og fysiologibasert avnavling ved keisersnitt, uten økt risiko for mor og barn.
Bakgrunnsinformasjon: I svangerskapet skjer all gassutveksling i morkaken, og derfor er morkake og navlesnor full av blod som tilhører barnet. Lungene begynner først å fungere etter fødselen. Når navlesnoren holdes intakt ide første minuttene etter barnet er født, får dette blodet tid til å flytte seg fra morkaken og inn i barnets lungekretsløp. Ved keisersnitt er dette utfordrende for de barna som kan trenge umiddelbar hjelp til stabilisering. Personell og utstyr til dette er vanligvis plassert i et annet rom. Da må navlesnoren klippes raskt for å flytte barnet dit. Dermed går mange nyfødte glipp av fordelene ved sen avnavling: mer stabil blodstrøm, blodtrykk og oksygen-forsyning de første minuttene, høyere blodprosent/mindre jernmangel i nyfødtperioden (4-6mndr), flere stamceller, mer myelin i hjernen. Ved vårt sykehus er metoder som sikrer intakt navlesnor i minst 3 minutter standard ved alle vaginale fødsler. Vi ønsker å utvikle disse videre til å kunne brukes også ved keisersnitt. Derfor spør vi alle som planlegger å føde hos oss om de vil delta i denne studien når de kommer til ultralyd-undersøkelse i uke 18-20, også dem som ikke vet på forhånd om barnet deres vil bli født med keisersnitt (foreløpig samtykke).
Etter at barnet er født, blir det stimulert og holdt varmt på operasjonsbordet. Hjerterytmen overvåkes ved hjelp av en pulsklokke. Etter 1 minutt forløses morkaken uten at navlesnoren klippes, og barn og morkake bæres til rommet ved siden av. Jordmor og nyfødt-team vil sørge for nødvendig vurdering og behandling. Dersom barnet er født prematurt, vil barnelege være tilstede ved operasjonsbordet for vurdering av barnet det første minuttet. Navlesnoren klippes ikke før den er hvit og barnet er puster regelmessig med eller uten hjelp. Stabile barn som puster selv vil bli lagt på mors bryst hvis hun ønsker det.
Datainnsamling: Vi vil gjøre observasjoner av mor og barn på operasjonsstuen og i de to første timene etterpå (tid fra barnet er født til morkaken er forløst, hvilken hjelp barnet trenger for stabilisering, avnavlingstidspunkt, tid fra fødsel til barnet er plassert hud-mot-hud hos mor). I tillegg vil vi samle inn noen bakgrunnsdata om mor fra pasientjournalen (alder, utdanning, sivilstatus, antall tidligere fødsler/keisersnitt, opplysninger om aktuelt svangerskap og fødsel (keisersnitt), og hvilken behandling barnet får etter fødselen).
Denne metoden innebærer at fordelene med sen avnavling også kan tilbys til barn født med keisersnitt, og som trenger hjelp av nyfødt-teamet. Forberedelsene til operasjon, selve inngrepet og behandlingen etterpå vil være den samme som ellers.
Ver merksam
Risikoer og komplikasjoner
Så langt vi vet er ikke metoden forbundet med ekstra risiko eller ulemper for mor eller barn. Tidlige trodde man at det var større risiko for alvorlig gulsott hos barna når man venter med å klippe navlesnoren, men dette er ikke vist i nyere forskning. Uansett er dette noe vi er ekstra oppmerksomme på under sykehusoppholdet, og både påvisning og behandling av gulsott er lett tilgjengelig.
Vi vil overvåke mulige risikofaktorer og sette inn tiltak fortløpende om det trengs. Vi vil være spesielt oppmerksom på fare for forsinket hjelp eller lav kroppstemperatur hos barnet, og fare for unormal blødning eller infeksjon i operasjonssåret hos mor. Dersom operatør (gynekolog) eller nyfødt-lege vurderer at barnet trenger full gjenopplivning, vil navlesnoren bli klippet etter ca 30 sekunder og barnet blir overført til egnet arbeidsbord for akutthjelp (standard prosedyre i slike tilfeller). Dersom det skulle oppstå akutte komplikasjoner hos mor, vil også barnet bli avnavlet og flyttet, slik at nødvendig behandling av moren kan skje uten opphold.