Crohns sjukdom ved Ålesund sjukehus

På sykehuset blir sykehistorie gjennomgått og kroppsundersøkelse gjentatt. Tidligere undersøkelser gjennomgås sammen med pasienten. Manglende opplysninger innhentes og manglende undersøkelser bestilles. Noen ganger vil undersøkelser bli planlagt før oppsummerende samtale.

Ved diagnostisering av sykdommen og for å følge med om behandlingen har effekt, brukes en rekke ulike tester. Det viktigste verktøyet er endoskopiske undersøkelser. De fleste av pasientene med Crohns sykdom (90 prosent) får påvist sykdommen ved koloskopi.

For de som har Crohns sykdom i øvre deler av mage-tarm-kanalen, er det nødvendig med én eller flere supplerende undersøkelser. Her benyttes både MR og ultralyd, men også ulike andre endoskopiske undersøkelser.

Aktuelle undersøkelser

• Avføringsprøver: Infeksjoner utelukkes og fekal-test kan gi mistanke om betennelse i tarmen.
• Koloskopi kan brukes for å undersøke tykktarmen og siste del av tynntarmen.
• Gastroskopi brukes for å se etter sykdom i spiserør og magesekk.
• Ultralyd av magen kan brukes for å se på magesekk, tynntarm og tykktarm.
• MR tynntarm brukes for se etter sykdom i tynntarm.
• Kapselendoskopi brukes for å se etter sykdom i tynntarm.

Ventetid

Ventetiden for utredning kan variere fra en uke til noen måneder, og det avhenger av hvordan symptomene er og hvor alvorlig henvisende lege vurderer tilstanden. I sjeldne tilfeller blir pasientene innlagt for utredning dersom allmenntilstanden er veldig dårlig.

Hos de fleste av pasientene er sykdommen lokalisert i tykktarm og/eller siste del av tynntarmen. Hos disse vil man kunne stille diagnosen dersom man ser sår og betennelse, men noen ganger må vi vente på svar fra vevsprøvene som tas under undersøkelsen. Det tar vanligvis noen uker å få svaret på.

Hos pasienter med sykdom i øvrige deler av magetarmkanalen eller lite funn kan det være vanskeligere å sette diagnosen da et vanlig magesår eller magekatarr av og til kan likne på Crohns sykdom. Vi bruker da gastroskopi, ultralyd tarm, MR tynntarm og kapselendoskopi for å finne diagnosen, men ofte må en eller flere av disse undersøkelsene kombineres før man er sikker.

Etter at diagnosen er stilt vil behandlingen starte umiddelbart, men det avhenger hvilken type medikamenter man har besluttet å gi.

Hvis du har Crohns sykdom, vurderer vi nå om du skal ha behandling og eventuelt hvilken behandling som er best for deg.

Det finnes flere mulige behandlinger. Hvilken som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har.

Medisinsk behandling

Medisinsk behandling av Crohns sykdom har tre hovedprinsipper:

• Anfallsbehandling for å slå ned akutt og kronisk betennelse slik at pasienten får mindre plager (behandlingseffekt) eller ikke lenger har plager eller tegn til betennelse i tarmen (remisjon)
• Vedlikeholdsbehandling for å hindre tilbakefall
• Hindre komplikasjoner av sykdommen og langtidsskade av tarmen

Noen medisiner brukes bare til å slå ned betennelse, mens andre kan gis både som anfallsbehandling og vedlikeholdsbehandling.

Les mer om betennelsesdempende- og immunhemmende legemidler på helsenorge.no

Crohns sykdom er en sykdom man har hele livet og behandlingen kan derfor også være livslang. De fleste pasienter får behandlingseffekt av anfallsbehandlingen innen en uke. Det kan imidlertid ta betydelig lengre tid før man er i remisjon.

Effekten av medisiner som skal brukes over lengre tid kan ta 3 – 5 måneder, men vurderes vanligvis etter 3 måneder.

Ved utilfredsstillende effekt vil man vurdere å skifte til annen type behandling.

Kirurgisk behandling

Ved hjelp av medikamentell behandling kan de fleste oppnå kontroll med symptomene, men hos enkelte pasienter kan kirurgi være nødvendig.

Oppfølgingen skjer i samarbeid med fastlegen. Ved milde sykdomstilfeller kan all videre oppfølging gjøres av fastlegen, som henviser til sykehuset ved behov.

Ved mer uttalt sykdom bør sykehuset styre behandlingen av pasienten og ta pasienten inn til jevnlige kontroller. Fremdeles vil fastlegen ha en viktig rolle i oppfølgingen mellom spesialistbesøk.