Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Diagnose

Leddgikt (revmatoid artritt)

Leddgikt, eller revmatoid artritt, er ein kronisk leddsjukdom prega av hovne ledd, leddsmerter og stivleik. Det er ein autoimmun sjukdom der immunforsvaret til kroppen går til angrep på eigne celler og lagar betennelse (inflammasjon) i leddhinnene.

Revmatoid artritt (leddgikt) gjør leddene stive, smertefulle og hovne. Behandling kan ikke kurere leddgikten, men kan virke symptomlindrende og beskytte leddene mot skade.

Les meir på helsenorge.no

Utbreiing

I Noreg har cirka 0,5 prosent av befolkninga revmatoid artritt. Sjukdommen er tre–fire gonger hyppigare hos kvinner. Den kan starte i alle aldrar, men oppstår oftast hos personar over 50 år.

Symptom

Hovudsymptoma ved leddgikt er hevelse, smerte og stivleik i fingerledd på grunn av leddbetennelse (artritt). Utan behandling kan sjukdommen føre til leddskade og nedsett funksjon. Påverknad av indre organ er sjeldan, men leddgikt kan gi auka risiko for å utvikle beinskjørheit (osteoporose) og hjarte-karsjukdom. Det er ikkje uvanleg å oppleve generell trøyttleik eller utmatting.

Sjukdommen kan arte seg svært ulikt frå person til person. Nokon opplever milde symptom, medan andre har meir alvorleg sjukdomsforløp.

Symptoma varierer over tid. Hos nokon svært få går sjukdommen heilt tilbake utan behandling, medan nokon berre opplever milde symptom. Dei fleste får meir plager etter kvart dersom ein ikkje behander sjukdommen. Det finst i dag effektive medisinar som dempar betennelsen og lindrar plagene.

Tilvising og vurdering

Dersom det er mistanke om at du har leddgikt vil du bli tilvist til revmatolog av fastlegen din. Opplysningane frå fastlegen gir grunnlag for om og kor raskt du vil bli innkalla til vurdering.

Når symptoma er leddsmerter med spørsmål om revmatoid artritt, ber vi om:

  1. Anamnese
    a) varigheit av leddsmerter
    b) morgonstivleik, tilstiving i kvile, rørslelindring?
    c) eventuell effekt av NSAIDS?
    d) tilkomme utfordringar med daglege funksjonar?
    e) eventuelt hereditet og andre sjukdommar

  2. Funn ved undersøking
    a) hevelse i ledd?
    b) ømheit over ledd (utan å vere tilsvarande øm utanfor ledda)?
    c) rørsleinnskrenkingar?

  3. Blodprøver
    a) CRP, Sr
    b) RF, anti-CCP, ANA

  4. Resultat av eventuelle biletundersøkingar
Når symptoma er leddsmerter med spørsmål om revmatoid artritt ber vi om:
  1. Anamnese
    • Varigheit av leddsmerter
    • Morgenstivhet, tilstivning i kvile, bevegelseslindring?
    • Eventuelt effekt av NSAIDs? 
  2. Funn ved undersøking 
    • Hevelse i ledd? 
  3. Blodprøvar
    • CRP, SR
    • RF, anti-CCP, ANA

Utgreiing

Revmatologen vil snakke med deg og undersøkje ledda dine. Beskrivinga di av plagene gir viktig informasjon til legen. Blodprøvar kan vise om betennelsesmarkørane senking og CRP er forhøgde. Blodprøvar vil også vise om du har antistoffa revmatoid faktor (RF) og anti-CCP. Dersom du har leddgikt og desse antistoffa, seier ein at leddgikta er seropositiv.

Dei fleste revmatologer bruker ultralyd som ein viktig del av undersøkinga. Andre biletundersøkingar som røntgen og MR kan brukast for å kartleggje omfanget av leddbetennelse og moglege leddskadar.

Omfang og varigheit av leddbetennelse saman med opplysningane du gir og resultat av andre undersøkingar, avgjer om ein stiller diagnosen leddgikt. Av og til kan diagnosen stillast ved første time, medan andre gonger kan det vere nødvendig med fleire undersøkingar før det blir klart om du har leddgikt eller ikkje.

Behandling

Dersom du har leddgikt, vil du starte med behandling når diagnosen er stilt. Når det er pågående betennelse i leddene, er det viktig å komme i gang med behandlingen raskt. Du blir tatt med på råd om hvilken behandling som er best for deg. Når du starter  med medisiner, vil du få informasjon om medisinen, og om det er behov for blodprøvekontroller hos fastlege under behandlingen.

Medikamentell behandling

Behandlingen kan deles inn i symptomlindrende medikamentell behandling og sykdomsreduserende antirevmatiske legemidler (DMARD). Symptomlindrende behandling kan være smertestillende (Paracet) og betennelsesdempende medisiner (NSAIDs som f.eks Naproxen og Ibux).

De sykdomsreduserende medisinene demper overaktiviteten i immunsystemet og dermed betennelsesprosessen. Dette er viktig for å hindre utvikling av leddskade. Ofte er kortison (Prednisolon) aktuelt i begynnelsen for å få rask effekt, enten i tablettform eller som injeksjon i ledd. Det mest aktuelle sykdomsreduserende legemiddelet er methotrexate (Methotrexate tabletter eller Metex injeksjoner).

Andre alternativ er sulfasalzin (Salazopyrin) og leflunomid  (Arava). Det tar ofte 3–4 måneder før disse medikamentene har effekt. Kortison er viktig for å dempe betennelsen i leddene i denne tiden før DMARDs har effekt. Noen ganger vil kortisoninjeksjoner i leddene være nødvendig og effektivt.

Dersom man ikke får tilstrekkelig effekt av disse tradisjonelle alene eller i kombinasjon, kan det bli aktuelt med biologiske legemidler. Dette er medisiner som er laget for å virke på spesifikke deler av betennelsesprosessen. De biologiske medikamentene har best effekt når de kombineres med methotrexate. De biologiske legemidlene gis direkte i blodet (intravenøs infusjon) eller som sprøyte/penn som settes under huden.

Annen behandling

Trening og øvelser kan gjøre at du blir mindre stiv, får bedre funksjon og kan vedlikeholde bevegelighet, i tillegg til å gi allmenne helseeffekter. Mange med revmatoid artritt får veiledning fra fysioterapeut om dette i starten av diagnosen, i perioder kan det også være nyttig med behandling hos fysioterapeut. Ergoterapeut kan gi råd og veiledning, særlig ved funksjonstap i hender.

Svangerskap

Man kan få barn selv om man har leddgikt, men det er ønskelig at svangerskapene planlegges til en periode der leddgikten er lite aktiv.

For kvinner er det viktig å ta opp ønske om barn på kontroller fordi det kan være behov for å endre behandling. For eksempel må metotreksat avsluttes 1 måned før du prøver å bli gravid. I mange tilfeller vil vi erstatte metotreksat med annen medisin før svangerskap, så det er lurt å ha en kontrolltime 3-6 måneder før du planlegger svangerskap. 

Det er trygt for menn som planlegger svangerskap å bruke leddgiktsmedisiner, men metotreksat og salazopyrin kan gi forbigående lavere sædtall, så det kan være aktuelt å ta pause i behandlingen hvis du har vansker med å gjøre partner gravid.

Kliniske studiar

3 kliniske studiar er opne for rekruttering. Saman med legen din kan du vurdere om ein klinisk studie er aktuell for deg.

Sjå fleire kliniske studiar

Oppfølging

Behandling av revmatoid artritt går over mange år. Oppfølginga vil vere eit samarbeid mellom deg, fastlegen din og revmatologisk avdeling.

Det vil vere tette kontrollar når du får diagnosen og ved periodar med aktivitet i sjukdommen. Mange sjukehus har laga pasientforløp der det inngår kontrollar hos sjukepleiar, ergoterapeut og fysioterapeut i tillegg til lege det første året. Når sjukdommen er fredeleg, kan du ha færre kontrollar og ein del sjukehus har då behovsstyrt oppfølging der du sjølv tek kontakt når du treng kontroll på sjukehuset.

Du må sjølv avtale kontrollar hos fastlegen

  • Du har éin kontrolltime i året hos fastlege, der mellom anna risiko for hjarte- og karsjukdom og beinskjørheit blir vurdert.
  • Dersom du bruker DMARDS, må du avtale blodprøvetaking regelmessig, vanlegvis 4 gonger i året. Dette er for å sjekke at behandlinga ikkje har utilsikta biverknadar.
  • Dersom du bruker DMARDS og/eller er >65 år, bør du vaksinere deg mot influensa- og koronavirus om hausten og pneumokokkvaksine kvart 6. år. Ved nokon DMARDS er det tilrådd vaksine mot herpes zoster (Shingrix) i tillegg.

DMARDS dempar immunsystemet noko. Dersom du bruker biologisk DMARD og får infeksjon som gjer at du treng antibiotika eller må leggjast inn på sjukehus, bør du ta pause frå biologisk behandling til infeksjonen er under kontroll. Dersom du skal opererast, er det viktig at du seier frå på førehand dersom du bruker biologisk behandling, det vil ofte bli tilrådd å ta pause frå biologisk behandling i forkant og dei første 2 vekene etter ein operasjon.

Å leve godt med kronisk leddsjukdom

Målet er at det ikkje skal vere teikn til betennelse i ledda, og at ein skal kunne delta i arbeidslivet og i sosiale aktivitetar på linje med friske personar.

God kunnskap om sjukdommen er viktig. Det gir deg grunnlag for å meistre din situasjon, og å ta gode val for deg og helsa di. Mange erfarer at det er nyttig å møte andre som har liknande helseutfordringar. Mange sjukehus arrangerer lærings- og meistringskurs med tanke på dette.

Livsstilen ein har, kan påverke sjukdomsforløpet ved leddsjukdom. Det blir tilrådd å ha eit sunt kosthald og å trene regelmessig, både styrke og kondisjonstrening. Tilrådingane for fysisk aktivitet og kosthald for menneske med leddsjukdom er i prinsippet lik tilrådingane for heile befolkninga.

Tilrådingar om fysisk aktivitet (helsenorge.no)

Tobakk blir frårådd fordi det aukar risikoen for høg sjukdomsaktivitet (i tillegg til andre uheldige effektar).

Dersom du har utfordringar med fysisk aktivitet eller utføring av aktivitetar i kvardagen, kan vurdering hos fysioterapeut og ergoterapeut vere nyttig. Dette kan du snakke med behandlaren din om.

Kontakt

Ålesund sjukehus Revmatologisk poliklinikk

Kontakt Revmatologisk poliklinikk

Oppmøtestad

Den gamle poliklinikkinngangen er no stengt pga ombygging. Bruk hovudinngangen på sørsida og gå tvers gjennom sjukehuset. Du finn oss i enden forbi skyvedørene. 

Blomar i forgrunn av Ålesund sjukehus

Ålesund sjukehus

Åsehaugen 5

Transport

Parkering

Besøksparkering på tilvist stad på sjukehusområdet, like ved innkøyringa til sjukehuset. Sjå kart over sjukehusområdet. 

  • Merk at du alltid må registrere bilnummeret på parkeringsautomat eller i EasyPark-appen ved ankomst.
  • Vi anbefaler betaling med kort framfor mynt. Då kan du velje P-tid med god margin slik at du unngår stress for å nå parkeringstida. Kjem du tilbake før utløpt tid kan du avslutte ved å sette inn kortet igjen. Du betaler då kun for brukt parkeringstid.
  • Det er også mogleg å betale med mynt, men då må du tilbake til automaten viss du må forlenge parkeringstida. Du får heller ikkje refundert beløp om du forlater plassen tidlegare.
  • Appen EasyPark er også eit godt betalingalternativ. ​

Stengde inngangsparti i samband med byggearbeid

Poliklinikkinngangen er stengt

20. november 2023 stengde vi poliklinikkinngangen, (inngang nord, Åsehaugen 5a) og la om parkeringsområda ved Ålesund sjukehus i samband med ombygging. 

Inngang A til psykiatribygget er stengt

9. september 2024 stengde vi inngang A ved psykiatribygget (Åsehaugen 7a). Pasientar, pårørande og andre besøkande skal bruke inngang på austsida for å kome til psykiatribygget (punkt 13 på bildet). Tilkomst via gangsti frå hovudinngangen (Åsehaugen 5d) på sjukehuset.  

Kart
Markerte område på bildet
Grøn markering: Parkering for pasientar/besøkande
Gul markering: HC-parkering
Raud markering: Parkering for blodgivarar
Blå markering: Parkering for besøkande med spesialbevis

Avdelingar og inngangar på sjukehusområdet

Hovudinngang Ålesund sjukehus
Åsehaugen 5D
Administrasjonsbygget
Åsehaugen 1
Akuttmottak
Åsehaugen 5C
Alderspsykiatrisk døgn
Åsehaugen 7C
Alderspsykiatrisk poliklinikk
Åsehaugen 7B
Apotek
Åsehaugen 5A
Audiopedagogen
Åsehaugen 9
Dagkirurgi aust
Åsehaugen
Barne- og ungdomsavdelinga
Åsehaugen 11
Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP)
Geilebergvegen 20
Døgnseksjonen psykisk helsevern for barn og ungdom
Geilebergvegen 16
Habiliteringsbygget
Åsehaugen 3
Kreftavdelinga
Åsehaugen 17
Psykiatribygget
Åsehaugen 7A
Inngangen er midlertidig stengt i samband med byggearbeid. Bruk inngang på austsida av bygget. Tilkomst via gangsti ved hovudinngangen til Ålesund sjukehus.
Vaksenpsykiatrisk poliklinikk
Geilebergvegen 20
Åse hotell
Åsehaugen 7
Åsebøen 1
Åsebøen 5

​Vi har fått ladestasjonar for el-bil ved alle dei fire sjukehusa. Her finn du ladestasjonen ved ditt sjukehus:

No kan du lade el-bilen ved sjukehusa

Pasientreiser er reiser til og frå offentleg godkjent behandling. Sjukehuset har ansvaret for pasientreiser og dekker rimelegaste reisemåte for pasienten. Meir informasjon om pasientreiser finn du på helsenorge.no

Buss

Fram Ekspress og alle andre bussar går innom busslomma ved sjukehuset i Volda og i Ålesund. Unntak: Flybussen i Ålesund stoppar berre ved busslomme oppe ved hovudvegen. I Molde og Kristiansund går ikkje Fram Ekspress til sjukehusa, men korresponderer med bybuss i begge byane.

Fly
Molde lufthavn, Årø ligg om lag 7 km frå Molde sjukehus.

Kristiansund lufthavn, Kverberget ligg om lag 8 km frå Kristiansund sjukehus.

Ørsta-Volda lufthamn, Hovden ligg om lag 8 km frå Volda sjukehus

Ålesund lufthavn, Vigra ligg om lag 23 km frå Ålesund sjukehus. 
 

Praktisk informasjon

​Barn og unge blir påverka når nokon i familen blir sjuke. Dei treng å forstå kva som skjer. Vi på sjukehuset skal bidra til at barn og ungdom blir tatt godt vare på i slike situasjonar. 

Les om kva vi gjer for barn og ungdom som er pårørande

Pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på sjukehuset. Sjå etter HMNGuest på mobil eller datamaskin.

Gjestenettet HMNGuest er opent tilgjengeleg, uten bruk av passord.

​Vi ber om avgrensa bruk av parfyme, då det er mange av pasientane våre som reagerer på dette.

​Dette gjeld også ved poliklinisk time på sjukehuset. ​

​​​Næraste alternativ for pasientar og pårørande som treng overnatting er pasienthotellet på Åse.

Åse hotell


Treng du nokon å snakke med? ​
Prestetenesta er tilgjengeleg for å lytte til deg, om du berre vil slå av ein prat eller dele ting du tenker på.

Prestetenesta si viktigaste oppgåve er samtalar med pasientar og pårørande. Dei tilbyr også undervising, rettleiing, og samtalegrupper, både for pasientar og tilsette.

Presten og diakonen er her for alle, og kan formidle kontakt med andre trussamfunn, religionar eller livssynsorganisasjonar.

Kontaktinformasjon og meir om prestetenesta

​Du finn oss i hovudvestibylen. Ta kontakt med oss om du treng vegskildring til avdelinga du skal besøke, om du har behov for å betale poliklinikk-timen din kontant, hjelp til å bestille drosje, eller andre serviceoppgåver.

Opningstid

07.30–15.30

​Apoteket ligg på nordsida av sjukehuset, nær inngangen til poliklinikkane.

Opningstider og kontaktinformasjon finn du på sjukehusapoteket sine sider

 

Kantina​

Vi har god heimelaga mat, varme og kalde rettar, til gode prisar.​

Du finn oss​ i 1. etasje. Velkomen!

Opningstider:

  • Måndag til fredag: kl 09.00 - 15.00
  • Helg og høgtid: stengt

Kios​k

I tillegg har vi kiosk i hovedvestibylen ved sjukehuset. 

Opningstider:

  • Måndag til fredag: kl 07.00 - 20.00
  • Laurdag og søndag: 12.00 - 18.00
  • Raude dagar: 10.00 - 18.00

​Mange pasientar og pårørande ønsker å ta bilde eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Det kan du gjere så lenge det er deg sjølv, pårørande eller vener som blir avbilda.

Det ikkje er lov å ta bilde av medpasientar eller tilsette uten løyve.

Vi håper alle viser respekt for personvernet under besøket ved sjukehuset.

Nyheiter

    Kurs

    • Leddgikt - Ålesund
      Revmatologi. For deg som har nokså nyoppdaga sjukdom i løpet av dei siste åra. Pårørande er velkomne til å delta.
      Leddgikt - Ålesund
      10.
      mars
      2025
      2 dagar