Barneblikksatsningen - samskaping for helse

Først publisert i Romsdals Budstikke 28. september

I Fred av Arne Garborg sliter Enok med tankene sine: «Det verste er, at eg fær kje sova», sa han. «Eg hev slik ei Uro i mitt Samvit, slik ein Angest og slik -»; med ein Gong skreik han upp: «eg er i Helvite!».
Denne situasjonen kan nok dessverre vekke gjenkjenning hos mange, men møtet mellom Enok og «Doktaren» fra 1892 er forhåpentlig vis ikke så lett å kjenne igjen.

- BARNEBLIKK: Hjelperne støtter og styrker foreldrene i rollen som omsorgsgiver. Når dette lykkes, bygges også foreldres mestringsfølelse og selvfølelse. Faksimile Romsdal Budstikke

​«Doktaren» kom hjem til Enok, stampande inn i Reisestyvlar og Pels med Hatten paa Hovude og gjekk beint aat Sengi. Han var hastig, nedlatende og ga Enok noe å sove på (som ikke virket). Enok hadde raka seg og stelt seg, skift skjorte og lagt seg ned; det høyrde liksom til å vera i seng når ein fekk doktaren i huset.

Det finnes nesten ikke likhetstrekk mellom den hjelpen det moderne tjenesteapparatet gir og den hjelpen Enok får. Barneblikksatsningen i Møre og Romsdal er et godt eksempel på den moderne hjelpen. Foreløpig er satsningen et samarbeid mellom Helse Møre og Romsdal og kommunene Molde, Kristiansund, Ålesund og Ulstein. Målet er å utvikle tilbud som fører til en bedre oppvekst for små barn i familier der foreldre har utfordringer knyttet til psykisk helse og/eller rus.

Bakgrunnen for satsningen er enkel: Mangel på støtte, det å bli sett og kjenne seg ivaretatt, er farligere for barnets helse enn fysisk vold. Alle foreldre ønsker å gi sine barn en god oppvekst, men foreldre som sliter selv, trenger ofte hjelp for å kunne gi det barnet trenger. Svikter man foreldrene på dette området, så svikter man dermed barnet.

Å vokse opp med en far eller mor som «hev slik ei Uro i sitt Samvit, slik ein Angest» og som opplever at han eller hun «er i Helvite!» setter sine spor. Barneblikk søker å gjøre disse sporene så små som mulig, ved å møte familier så tidlig som mulig. Da kan ikke hjelpere komme «stampande inn» i familienes liv med «Reisestyvlar og Pels med Hatten paa Hovude».

Legg merke til at vi skriver «familiens liv», og ikke pasientens liv. Familieperspektivet i Barneblikk fører til at brukermedvirkning, tverrprofesjonelle tjenester, forebygging, tidlig innsats og helhetstenkning er viktig. Det som holder alt dette sammen, er tanken om samskaping. Samskaping vil si at man er flere sammen om å skape det barn og familie har behov for. Hjelpen blir skapt sammen med familien.

Hjelpen innebærer dermed først og fremst en hjelp til foreldrene, slik at de kan utvikle sin foreldrerolle. Når man sliter med egen psykisk helse og/eller rus, kan det være vanskelig å utvikle denne, men det er på ingen måte umulig. I alle fall om hjelperne inntar en helt annen hjelperrolle enn den «Doktaren» har. Det er dette som er så tydelig i Barneblikk.

Hjelperrollen i Barneblikk er basert på det Kierkegaard omtaler som at man må finne dem man skal hjelpe «der, hvor han er, og begynne der». Det som gjør profesjonelle til viktige hjelpere, er det andre poenget til Kierkegaard: Innenfor sitt fagfelt forstår de profesjonelle mer enn de hjelpesøkende. Det gjør at foreldrene og de profesjonelle, med hver sine kunnskaper og forståelser, kan samskape grunnlaget for et oppvekstmiljø som er så godt som mulig.

Graviditet er gjerne et «vindu» der foreldre er svært motivert for endringer, fordi man ønsker det beste for barnet sitt. En baby betyr en helt ny situasjon; noe man ikke har opplevd før. Når Barneblikk vektlegger tidlig innsats, er det for å skape trygghet i denne situasjonen. Trygghet og en faglig fundert støtte skal dermed skape bedre levekår for barnet helt fra starten. Hjelperne støtter og styrker foreldrene i rollen som omsorgsgiver. Når dette lykkes, bygges også foreldres mestringsfølelse og selvfølelse. Dette er samskapingens kjerne. Som hjelper løser man ikke situasjoner; man bidrar til at hjelpesøkeren løser dem på en best mulig måte.

Her er vi inne på et annet av Barneblikks store fordeler: Flere profesjoner fra flere organisasjoner jobber sammen. Man har tilgang til fagpersoner fra så og si hele hjelpeapparatet. Det gir en unik mulighet til å utvikle foreldrerollen, samtidig som familien får hjelp til håndtere hvordan psykisk helseutfordringer eller rusproblemer har påvirket dem. I Kristiansund opprettes det et team rundt hver enkelt familie. Dette teamet blir satt sammen ut fra familiens behov, og kan for eksempel inneholde spesialpedagog, familieterapeut og helsesøster. I dette tilfellet vil disse tre, sammen med familien, samskape så gode oppvekstsvilkår som mulig for barnet.

Det er ikke bare innen Barneblikk man ønsker samskaping av helse- og sosialfaglige tjenester. Om dette skal bli mer enn bare et ønske, må den som søker hjelp innta en aktiv rolle i samskapingen. Den som vil, må gjerne gjøre den første delen av Enoks forberedelser: Barbere seg, stelle seg og skifte skjorte. Men man bør stoppe der.

I dag passer det nemlig dårlig legge seg ned når man får «doktaren i huset».