Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.
Irritabel tarm-syndrom (IBS) ved Ålesund sjukehus
Irritabel tarm-syndrom (IBS) er kjenneteikna av magesmerter ved endringar i avføringsmønsteret. Nokon opplever plager med forstopping eller diaré. Nokon har eit vekslande og uføreseieleg avføringsmønster. Sjukdommen er ikkje farleg, men han kan vera svært plagsam i dagleglivet og setja avgrensingar for livsutfoldinga. Tilstanden er kronisk dersom han har vart i over eit halvt år. Alvorsgrada varierer mykje frå person til person. IBS rammer omtrent 15 av 100 i befolkninga.
Irritabel tarmsyndrom (IBS) kan gi plager som magesmerter, forstoppelse, oppblåsthet og diaré. Symptomene forverres ofte av stress og enkelte matvarer, men mange opplever god bedring med livsstilsendringer.
Dei fleste pasientane med IBS kan følgast hos fastlegen og treng ikkje behandling eller utgreiing på sjukehus. Nokrepasientar har uttalte plagar og har derfor behov for vurdering hos spesialist. Før ein blir tilvist, anbefaler vi at grunnleggande utgreiing er utført, og dette bør det opplysast om i tilvisinga frå fastlegen.
Tilvisinga bør innehalde:
Sjukdomsdisposisjon i familien (cøliaki, autoimmun sjukdom, inflammatorisk tarmsjukdom, gastrointestinal og annan kreftsjukdom)
Annen sjukdom inklusive autoimmun sjukdom
Symptombilde og symptomvarigheit
Resultat frå relevant utgreiing (til dømes endoskopi med histologi, cøliakiprøver, fekal kalprotektin og andre avføringsprøver og aktuelle blodprøver)
Behandlingsforsøk til no
Utredning
Irritabel tarm syndrom kan vanlegvis utgreiast i regi av fastlegen. Diagnosen blir stilt på bakgrunn av klassiske symptom, og ved å utelukke enkelte andre sjukdommar som kan ha liknande symptom. Slike tilstandar kan vere cøliaki, inflammatorisk tarmsjukdom (som Crohns sjukdom og ulcerøs kolitt) og tarmkreft. Ofte er det tilstrekkeleg å ta blodprøver og avføringsprøver for å utelukke desse tilstandane, men nokre gonger er det nødvendig med tilvisning til spesialisthelsetenesten for endeleg avklaring.
Det kan vere aktuelt å undersøke mage- og tarmkanalen ved til dømes gastroskopi og koloskopi. Andre gongar er det behov for til dømes ultralyd, CT eller MR-undersøkingar. Dette gjerast etter individuell vurdering av pasienten sin fastlege.
Irritabel tarm syndrom kan vanlegvis utgreiast i regi av fastlegen. Diagnosen blir stilt på bakgrunn av klassiske symptom, og ved å utelukke enkelte andre sjukdommar som kan ha liknande symptom. Slike tilstandar kan vere cøliaki, inflammatorisk tarmsjukdom (som Crohns sjukdom og ulcerøs kolitt) og tarmkreft. Ofte er det tilstrekkeleg å ta blodprøver og avføringsprøver for å utelukke desse tilstandane, men nokre gonger er det nødvendig med tilvisning til spesialisthelsetenesten for endeleg avklaring.
Det kan vere aktuelt å undersøke mage- og tarmkanalen ved til dømes gastroskopi og koloskopi. Andre gongar er det behov for til dømes ultralyd, CT eller MR-undersøkingar. Dette gjerast etter individuell vurdering av pasienten sin fastlege.
Behandling
Irritabel tarmsyndrom er en kronisk tilstand som kan endre seg over tid gjennom livet. I noen perioder kan pasienten være veldig hardt rammet, mens det i andre perioder er færre symptomer. Noen pasienter opplever også at symptombildet endrer seg over tid; for eksempel kan man i en periode oppleve forstoppelse som hovedproblem, mens det senere kan være diaré.
Et hovedprinsipp i behandlingen av IBS er å identifisere hva som er den eller de største utfordringene for pasienten, og å starte behandlingen rettet mot det problemet. Det finnes flere tiltak som kan være relevante, alt fra avspenningsteknikker og pusteøvelser til diettbehandling og medisiner rettet mot smerter, forstoppelse eller diaré. Nedenfor vil vi gå gjennom noen råd som kan hjelpe mange pasienter med IBS.
Generelle råd ved irritabel tarm-syndrom (IBS)
Mange opplever symptomlindring ved å følge noen generelle råd og det anbefales derfor å starte med disse. De generelle rådene baserer seg på NICE guidelines og anbefales som førstelinjebehandling
Flere helseforetak arrangerer kurs for pasienter med IBS. Det er vanligvis lagt opp til fysisk oppmøte og undervisning i grupper. Kursene går vanligvis over et par dager. Sjekk med fastlegen din hva slags tilbud som er tilgjengelig i ditt område.
Kliniske studiar
1 klinisk studie er open for rekruttering. Saman med legen din kan du vurdere om ein klinisk studie er aktuell for deg.
Irritabel tarmsyndrom er en kronisk tilstand som kan endre seg over tid gjennom livet. I noen perioder kan pasienten være veldig hardt rammet, mens det i andre perioder er færre symptomer. Noen pasienter opplever også at symptombildet endrer seg over tid; for eksempel kan man i en periode oppleve forstoppelse som hovedproblem, mens det senere kan være diaré.
Et hovedprinsipp i behandlingen av IBS er å identifisere hva som er den eller de største utfordringene for pasienten, og å starte behandlingen rettet mot det problemet. Det finnes flere tiltak som kan være relevante, alt fra avspenningsteknikker og pusteøvelser til diettbehandling og medisiner rettet mot smerter, forstoppelse eller diaré. Nedenfor vil vi gå gjennom noen råd som kan hjelpe mange pasienter med IBS.
Generelle råd ved irritabel tarm-syndrom (IBS)
Mange opplever symptomlindring ved å følge noen generelle råd og det anbefales derfor å starte med disse. De generelle rådene baserer seg på NICE guidelines og anbefales som førstelinjebehandling
Flere helseforetak arrangerer kurs for pasienter med IBS. Det er vanligvis lagt opp til fysisk oppmøte og undervisning i grupper. Kursene går vanligvis over et par dager. Sjekk med fastlegen din hva slags tilbud som er tilgjengelig i ditt område.
Kliniske studiar
1 klinisk studie er open for rekruttering. Saman med legen din kan du vurdere om ein klinisk studie er aktuell for deg.
Poliklinikk for mage- og tarmsjukdommar er lokalisert i 4. etasje i lågblokka, på nordsida av sjukehuset. Gå til poliklinikkane, inngang nord (Åsehaugen 5A) og følg den grøne streken på veggen.
Besøksparkering på tilvist stad på sjukehusområdet, like ved innkøyringa til sjukehuset. Sjå kart over sjukehusområdet.
Merk at du alltid må registrere bilnummeret på parkeringsautomat eller i EasyPark-appen ved ankomst.
Vi anbefaler betaling med kort framfor mynt. Då kan du velje P-tid med god margin slik at du unngår stress for å nå parkeringstida. Kjem du tilbake før utløpt tid kan du avslutte ved å sette inn kortet igjen. Du betaler då kun for brukt parkeringstid.
Det er også mogleg å betale med mynt, men då må du tilbake til automaten viss du må forlenge parkeringstida. Du får heller ikkje refundert beløp om du forlater plassen tidlegare.
Appen EasyPark er også eit godt betalingalternativ.
Stengde inngangsparti i samband med byggearbeid
Poliklinikkinngangen er stengt
20. november 2023 stengde vi poliklinikkinngangen, (inngang nord, Åsehaugen 5a) og la om parkeringsområda ved Ålesund sjukehus i samband med ombygging.
Inngang A til psykiatribygget er stengt
9. september 2024 stengde vi inngang A ved psykiatribygget (Åsehaugen 7a). Pasientar, pårørande og andre besøkande skal bruke inngang på austsida for å kome til psykiatribygget (punkt 13 på bildet). Tilkomst via gangsti frå hovudinngangen (Åsehaugen 5d) på sjukehuset.
Markerte område på bildet Grøn markering: Parkering for pasientar/besøkande Gul markering: HC-parkering Raud markering: Parkering for blodgivarar Blå markering: Parkering for besøkande med spesialbevis
Inngangen er midlertidig stengt i samband med byggearbeid. Bruk inngang på austsida av bygget. Tilkomst via gangsti ved hovudinngangen til Ålesund sjukehus.
Fram Ekspress og alle andre bussar går innom busslomma ved sjukehuset i Volda og i Ålesund. Unntak: Flybussen i Ålesund stoppar berre ved busslomme oppe ved hovudvegen. I Molde og Kristiansund går ikkje Fram Ekspress til sjukehusa, men korresponderer med bybuss i begge byane.
Fly Molde lufthavn, Årø ligg om lag 7 km frå Molde sjukehus.
Kristiansund lufthavn, Kverberget ligg om lag 8 km frå Kristiansund sjukehus.
Ørsta-Volda lufthamn, Hovden ligg om lag 8 km frå Volda sjukehus
Ålesund lufthavn, Vigra ligg om lag 23 km frå Ålesund sjukehus.
Praktisk informasjon
Barn og unge blir påverka når nokon i familen blir sjuke. Dei treng å forstå kva som skjer. Vi på sjukehuset skal bidra til at barn og ungdom blir tatt godt vare på i slike situasjonar.
Treng du nokon å snakke med? Prestetenesta er tilgjengeleg for å lytte til deg, om du berre vil slå av ein prat eller dele ting du tenker på.
Prestetenesta si viktigaste oppgåve er samtalar med pasientar og pårørande. Dei tilbyr også undervising, rettleiing, og samtalegrupper, både for pasientar og tilsette.
Presten og diakonen er her for alle, og kan formidle kontakt med andre trussamfunn, religionar eller livssynsorganisasjonar.
Du finn oss i hovudvestibylen. Ta kontakt med oss om du treng vegskildring til avdelinga du skal besøke, om du har behov for å betale poliklinikk-timen din kontant, hjelp til å bestille drosje, eller andre serviceoppgåver.
Opningstid
07.30–15.30
Apoteket ligg på nordsida av sjukehuset, nær inngangen til poliklinikkane.
Vi har god heimelaga mat, varme og kalde rettar, til gode prisar.
Du finn oss i 1. etasje. Velkomen!
Opningstider:
Måndag til fredag: kl 09.00 - 15.00
Helg og høgtid: stengt
Kiosk
I tillegg har vi kiosk i hovedvestibylen ved sjukehuset.
Opningstider:
Måndag til fredag: kl 07.00 - 20.00
Laurdag og søndag: 12.00 - 18.00
Raude dagar: 10.00 - 18.00
Mange pasientar og pårørande ønsker å ta bilde eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Det kan du gjere så lenge det er deg sjølv, pårørande eller vener som blir avbilda.
Det ikkje er lov å ta bilde av medpasientar eller tilsette uten løyve.
Vi håper alle viser respekt for personvernet under besøket ved sjukehuset.
