Vitamin D (25-OH Vitamin D)

​P/S-Vitamin D (25-OH Vitamin D)

Referanseområde

Det finnes ingen internasjonal konsensus for å definere en mangel hhv. optimal 25-OH vitamin D konsentrasjon. HMR definerer Vitamin D-statusen slik:

Indikasjoner

Mistanke om vitamin D-mangel, f.eks. ved

• Mangel på sollys
• Redusert intestinal vitamin D-absorpsjon
• Økt vitamin D-stoffskifte (antiepileptika)
• Økt tap av vitamin D (nefrotisk syndrom)
• Hypokalsemi, hypofosfatemi, økt alkal. fosfatase
• Redusert mineralerisering av ben

Prøvetaking/prøvemateriale

0,5 mL serum eller Li-Heparin plasma

Tolking

Høye verdier:

• Terapi med vitamin D
• Intoksikasjon med vitamin D

Lave verdier:
Vitamin D mangel, f.eks. ved 

• Mangel av sollys
• Redusert intestinal vitamin D-absorpsjon pga. fettmalabsorpsjon, biliær cirrhose, kort tarm-syndrom
• Økt vitamin D-stoffskifte: barbiturater, antiepileptika, primær hyperparatyreoidisme
• Tap av vitamin D, for eksempel nefrotisk syndrom
• Ved hypokalsemi, hypofosfatemi, økt alkalisk fosfatase, økt intakt PTH (vitamin D-mangel må vare i minst 6 måneder før økt Ap og hypokalsemi bemerkes)

Vitamin D er prohormoner som dannes av endogene prekursorer i huden ved hjelp av UV-lys. Bare en liten del tas opp med maten (10%). De to viktigste D-vitaminene er vitamin D₃ og vitamin D₂.

Opptatt vitamin D₂ og D₃ og endogent dannet vitamin D₃ transporteres i plasma bundet med vitamin D-bindende protein. Vitamin D hydroxyleres i leveren til 25-OH vitamin D og omdannes etterpå i nyrene til 1,25-(OH)2-vitamin D. Over 95% av 25-OH vitamin D i plasma er 25-OH vitamin D₃ (25-Hydroxycholecalciferol). 25-OH vitamin D₂ (25-Hydroxyergocalciferol) når målbare verdier kun hos pasienter under terapi med vitamin D₂.

Vitamin D har stor betydning i calcium-homeostasen. Vitamin D-mangel kan være en av årsakene til sekundær hyperparatyreoidisme samt sykdommer som står i sammenheng med ben-metabolismen (f.eks. rakitt, osteoporose). Mange studier har vist at det også finnes en sammenheng mellom vitamin D-status og andre sykdommer som f.eks. tumorer, autoimmun- og infeksjonssykdommer samt kardiovaskulære sykdommer.

Epidemiologiske studier viser at deler av befolkningen har suboptimal vitamin D-status som først og fremst skyldes en livsstil med lav eksponering for sollys. Oralt opptak av vitamin D er ofte for lavt til å kunne opprettholde den anbefalte vitamin D-statusen.

Vurdering av vitamin D-statusen muliggjør en tidlig oppstart av preventive og terapeutiske tiltak. Konsentrasjonen av 25-OH vitamin D gjenspeiler vitamin D-statusen (både endogen syntese og opptak) de siste 1-2 måneder. Analysering av kun 1,25-(OH)₂ vitamin D som er den aktive formen av vitamin D, er ikke egnet for å vurdere vitamin D-statusen. Etter første kartlegging av vitamin D-statusen bør vitamin D kontrolleres tidligst etter 3 måneder. Etter at ønsket konsentrasjon er nådd bør statusen vurderes av spesialist og evt. kontrolleres kvartalsvis.

Analysemetode

ECLIA, Cobas e601 og e801 (Roche Diagnostics).