Kirurgisk behandling av brystkreft ved Ålesund sjukehus

Ved brystbevarande operasjon fjernar legen berre sjølve svulsten og voven rundt.

Det er svulstens type, størrelse, utbreiing og plassering som avgjer om du får brystbevarande operasjon. Størrelsen på brysta har også betydning.

For at ein brystbevarande operasjon skal vere like trygg som å fjerne heile brystet, blir strålebehandling anbefalt mot brystet for å hindre tilbakefall.

Denne operasjonsmetoden fjernar heile brystet. Muskulatur under brystet blir ikkje fjerna.

I somme tilfelle blir det innlagt eit dren for å drenere blod og sårvæske. Drenet blir fjerna 1–2 døgn etter operasjonen.

For nokre pasientar kan det vere aktuelt å operere inn ein silikonprotese som erstatning for det brystet som blir fjerna. Dette kan skje under same operasjonen som når brystet blir fjerna, eller seinare. Dersom dette er aktuelt for deg, vil du få eigen samtale med ein plastikkirurg. Nokre plassar blir du tilvist til eit anna sjukehus for denne operasjonen.

For nokre pasientar kan det vere aktuelt å operere inn ein silikonprotese som erstatning for det brystet som blir fjerna. Dette kan skje under same operasjonen som når brystet blir fjerna, eller seinare. Dersom dette er aktuelt for deg, vil du få eigen samtale med ein plastikkirurg. Nokre plassar blir du tilvist til eit anna sjukehus for denne operasjonen.

Undersøking av lymfekjertlar i armhola

Ved brystkreft og enkelte tilfelle av forstadium til brystkreft, er det viktig å finne ut om det er spreiing av brystkreftceller til nærliggande lymfeknutar. For å operere så skånsamt som mogleg har ein utvikla ein metode som blir kalla vaktpostlymfeknutebiopsi.

Vaktpostlymfeknutebiopsi

Det finst ein første lymfeknute (vaktpostlymfeknute) i aksillen som drenerer lymfa frå brystet, og status til denne lymfeknuten reflekterer status for dei andre lymfeknutane som drenerer frå same område. Vaktpostlymfeknuten er den første lymfeknuten som tar imot brystkreftceller. Dersom vaktpostlymfeknuten ikkje inneheld brystkreftceller, vil resten av lymfeknutane i aksillen mest sannsynleg vere frie for kreftceller og aksilledisseksjon vil vere unødvendige.

Det blir nytta to metodar for påvising av vaktpostlymfeknuten, radioaktivitet og blåfarge. Radioaktiv isotop, blir som regel injisert dagen før operasjonen og etter injeksjonen blir gjord lymfoscintiografi. I tillegg blir det også sett eitt blått fargestoff inn i brystet under operasjonen. Dette blir soge opp i lymfebanane og er også eit hjelpemiddel for å finne vaktpostlymfeknuten.

Ved inngrepet blir blå og/eller radioaktive lymfeknutar tatte ut og blir sende til histologisk undersøking, eventuelt frysesnitt.

Blåfargen skilst ut via nyrene og gjer at urin og avføring blir blågrøn eit døgns tid etter operasjonen. Huda kan også få eit gråblått skjer dei første timane etter operasjonen.

Aksilledisseksjon

Ved aksilledisseksjon blir alt feittvevet fjerna med tilhøyrande lymfeknutar i armhola.

Det blir som regel lagt inn eit dren (plastslange) i såret i samband med operasjonen for å drenere sårvæske. Drenet blir som regel fjerna etter 1–2 dagar.