Cancer mammae

Kirurgisk behandling av brystkreft ved Ålesund sjukehus

Operasjon for brystkreft inneber anten brystbevarande operasjon eller fjerning av brystet. Hvis brystet skal bli fjerna, vil det også vere ein operasjon i armhola med fjerning av ein vaktpostlymfeknute (sentinel node) eller fjerning av lymfekjertlar i armhola (aksilledisseksjon). For nokre pasientar kan det vere aktuelt med rekonstruksjon ved fjerning av bryst. Desse inngrepa blir oftast gjort i samarbeid med plastikkirurg.

Det er fleire aktuelle operasjonsmetodar ved brystkreft. Legen vil hjelpe deg med råd og rettleiing, og du vil bli tilbudt behandling som er tilpassa din krefttype. Dei fleste brystkreftoperasjonar blir utført dagkirurgisk.

Ved brystbevarande operasjon fjernar legen berre sjølve svulsten og voven rundt.

Det er svulstens type, størrelse, utbreiing og plassering som avgjer om du får brystbevarande operasjon. Størrelsen på brysta har også betydning.

For at ein brystbevarande operasjon skal vere like trygg som å fjerne heile brystet, blir strålebehandling anbefalt mot brystet for å hindre tilbakefall.

Denne operasjonsmetoden fjernar heile brystet. Muskulatur under brystet blir ikkje fjerna.

I somme tilfelle blir det innlagt eit dren for å drenere blod og sårvæske. Drenet blir fjerna 1–2 døgn etter operasjonen.

For nokre pasientar kan det vere aktuelt å operere inn ein silikonprotese som erstatning for det brystet som blir fjerna. Dette kan skje under same operasjonen som når brystet blir fjerna, eller seinare. Dersom dette er aktuelt for deg, vil du få eigen samtale med ein plastikkirurg. Nokre plassar blir du tilvist til eit anna sjukehus for denne operasjonen.

Ved brystkreft og enkelte tilfelle av forstadium til brystkreft, er det viktig å finne ut om det er spreiing av brystkreftceller til nærliggande lymfeknutar. For å operere så skånsamt som mogleg har ein utvikla ein metode som blir kalla vaktpostlymfeknutebiopsi.

Vaktpostlymfeknutebiopsi

Det finst ein første lymfeknute (vaktpostlymfeknute) i aksillen som drenerer lymfa frå brystet, og status til denne lymfeknuten reflekterer status for dei andre lymfeknutane som drenerer frå same område. Vaktpostlymfeknuten er den første lymfeknuten som tar imot brystkreftceller. Dersom vaktpostlymfeknuten ikkje inneheld brystkreftceller, vil resten av lymfeknutane i aksillen mest sannsynleg vere frie for kreftceller og aksilledisseksjon vil vere unødvendige.

Det blir nytta to metodar for påvising av vaktpostlymfeknuten, radioaktivitet og blåfarge. Radioaktiv isotop, blir som regel injisert dagen før operasjonen og etter injeksjonen blir det gjord lymfoscintiografi. I tillegg blir det også sett eitt blått fargestoff inn i brystet under operasjonen. Dette blir soge opp i lymfebanane og er også eit hjelpemiddel for å finne vaktpostlymfeknuten.

Ved inngrepet blir blå og/eller radioaktive lymfeknutar tatte ut sende til histologisk undersøking, eventuelt frysesnitt.

Blåfargen skilst ut via nyrene og gjer at urin og avføring blir blågrøn eitt døgns tid etter operasjonen. Huda kan også få eit gråblått skjer dei første timane etter operasjonen.

Aksilledisseksjon

Ved aksilledisseksjon blir alt feittvevet med tilhøyrande lymfeknutar i armhola fjerna.

Det blir som regel lagt inn eit dren (plastslange) i såret i samband med operasjonen for å drenere sårvæske. Drenet blir som regel fjerna etter 1–2 dagar.

Før

Dei fleste møter til førebuande prøver og undersøkingar på sjukehuset dagen før operasjonen.

Denne dagen vil du få snakke med sjukepleiar, kirurg og narkoselege om operasjonen og tida etterpå. Det kan hende du og skal ta blodprøver og hjarteprøve (EKG). Du kan reise heim når du er ferdig.

Viss du ikkje kan opererast dagkirurgisk, vil du få tilpassa førebuing og innlegging på sengepost.

Før operasjonen får du smertestillande tablettar og veneflon på handbaken.

Hygiene

Du skal dusje og vaske hår heime om morgonen på operasjonsdagen. Du skal ikkje bruke neglelakk, sminke, parfyme eller smykke (inkludert piercing). Ikkje smør kroppen med bodylotion. Ta på deg nyvaska klede etter at du har dusja. Det kan vere komfortabelt med tøy som ikkje strammar over operasjonsstaden.

Faste

Du må ikkje ete fast føde, drikke mjølk, røyke, bruke snus, tygge tyggegummi, ete pastillar/drops etter kl. 24.00 kvelden før operasjonen, men du kan drikke 1–2 glas vatn, saft, kaffi eller te utan mjølk inntil kl. 06.00 operasjonsdagen. Puss tennene som vanleg.

Medisinar

Dersom du ikkje har fått andre beskjedar, kan du ta dei faste medisinane dine med eit ½ glas vatn tidleg operasjonsdagen. Bruker du blodfortynnande medisinar (for eksempel Marevan, Albyl-E, Plavix) må du avklare med kirurgen og eller fastlegen din om du må slutte med desse før operasjonen og når.

Bruker du insulin må du ta omsyn til at du fastar og avtale med anestesilege eller sjukepleiar korleis du skal forhalde deg til dette.

Dei fleste møter til førebuande prøver og undersøkingar på sjukehuset dagen før operasjonen.

Viss du ikkje kan opererast dagkirurgisk, vil du få tilpassa førebuing og innlegging på sengepost.

Før operasjonen får du smertestillande tablettar og veneflon på handbaken.

Hygiene

Faste

Medisinar

Bruker du insulin må du ta omsyn til at du fastar og avtale med anestesilege eller sjukepleiar korleis du skal forhalde deg til dette.

Under

Når du er klargjort til operasjon blir du køyrt i seng til operasjonsstova. Her blir du tatt i mot av ein anestesisjukepleiar og ein operasjonssjukepleiar.

Sjølve operasjonen blir utført i narkose og varer 1-2 timar.

Når du er klargjort til operasjon blir du køyrt i seng til operasjonsstova. Her blir du tatt i mot av ein anestesisjukepleiar og ein operasjonssjukepleiar.

Sjølve operasjonen blir utført i narkose og varer 1-2 timar.

Etter

Etter operasjonen blir du køyrt til dagkirurgisk avdeling. Her blir du observert til bedøvinga har gått ut, vanlegvis i 2-4 timar. Du kan ete og vere i aktivitet etter kort tid. Kirurgen vil kome og snakke med deg og då ordnar vi også alle papira som du skal ha med deg heim. Viss du har behov for sjukmelding og/eller rekvisisjon til fysioterapeut, ordnar vi dette før heimreise.

Etter operasjonen vil kroppen normalt produsere noko sårvæske i operasjonsområdet. Nokre gongar kan det bli så mykje at ein kjenner det sprenger over arret. Dette er ikkje farleg, men det kan vere behov for å tappe ut væska. Dette er ein enkel prosedyre som kan gjerast av lege/sjukepleiar på sjukehuset, eller eventuelt fastlegen din.

Dersom huda blir raud og varm, og du hovnar meir opp og/eller får aukande smerter, kan du ha fått ein sårinfeksjon. Det kan også kome gult puss ut av såret. Dersom dette skjer skal du ta kontakt med lege som kan vurdere behovet for antibiotikabehandling eller eventuelt drenasje av underliggande byll.

Har du fått operert bort heile brystet vil du ha behov for ein utvendig protese. Før du reiser frå sjukehuset får du med deg ein bomullsprotese som du kan ha dei første vekene etter operasjonen. I tillegg får du ein rekvisisjon på utvendig silikonprotese med liste over forhandlarar. Det kan vere lurt å vente med å tilpasse denne protesen til såret er grodd og eventuelle reaksjonar i operasjonsområdet er borte.

Det finst fleire ulike protesetypar. Dei tradisjonelle protesane er berekna til bruk saman med spesial-BH, der det på den opererte sida er laga ei lomme som protesen kan ligge i. Det finst også protesar som du kan lime direkte på huda. Hos proteseforhandlar vil du få god hjelp til å finne det som passar best for deg.

Dersom du får fjerna lymfeknutar under operasjonen vil ein fysioterapeut informere deg om tilpassa fysisk aktivitet straks etter operasjonen og i tida etterpå. Du vil få instruksjon i øvingar for å vareta rørsla i skuldra og armen på operert side. Ingen øvingar skal gjere vondt.

Det er vanlegvis lite smerter etter operasjonen, men du kan kjenne deg litt øm. Du kan bruke smertestillande medisinar som paracetamol eller NSAIDS for å lindre eventuelle plager.

Du kan få redusert rørsle i skulder og arm. Derfor er det viktig å følge instruksjonar du har fått av fysioterapeut.

Sjå også øvingar for deg som er brystkreftopererert (brystkreftforeningen.no)

Symptom på lymfødem er som tidlegare nemnt tyngdesanseinntrykk og hevelse i arm og hand. Plagsamt og varig lymfeødem gir grunnlag for rekvisisjon til spesialist i lymfedrenasje. Du kan sjølv kontakte fysioterapeut som er spesialist i lymfedrenasje.

Oppover i armhola er det fleire større og mindre nervar som forsyner hud og muskulatur i armen med nerveimpulsar. Dersom éin eller fleire av desse nervane blir strekte eller delte i samband med operasjonen, kan det bli ein mellombels eller varig nedsett hudkjensle i eit område på overarmen og i armhola. Ein sjeldan gong kan du få noko redusert muskelkraft i arm/skulder.

Det er vanlegvis lite smerter etter operasjonen, men du kan kjenne deg litt øm. Du kan bruke smertestillande medisinar som paracetamol eller NSAIDS for å lindre eventuelle plager.

Du kan få redusert rørsle i skulder og arm. Derfor er det viktig å følge instruksjonar du har fått av fysioterapeut.

Sjå også øvingar for deg som er brystkreftopererert (brystkreftforeningen.no)

Kontakt

Ålesund sjukehus Kirurgisk sengepost 2 Ålesund

Kontakt Kirurgisk sengepost 2 Ålesund

Oppmøtestad

4. etasje i høgblokka.

Ålesund sjukehus

Åsehaugen 5

Finn fram

Transport

Parkering

Besøksparkering på tilvist stad på sjukehusområdet, like ved innkøyringa til sjukehuset. Sjå kart over sjukehusområdet.

Merk at du alltid må registrere bilnummeret på parkeringsautomat eller i EasyPark-appen ved ankomst.
Vi anbefaler betaling med kort framfor mynt. Då kan du velje P-tid med god margin slik at du unngår stress for å nå parkeringstida. Kjem du tilbake før utløpt tid kan du avslutte ved å sette inn kortet igjen. Du betaler då kun for brukt parkeringstid.
Det er også mogleg å betale med mynt, men då må du tilbake til automaten viss du må forlenge parkeringstida. Du får heller ikkje refundert beløp om du forlater plassen tidlegare.
Appen EasyPark er også eit godt betalingalternativ.
Besøkande med HC-kort har betalingsfritak på parkeringsplassar med HC-merking.

Stengde inngangsparti i samband med byggearbeid

Poliklinikkinngangen er stengt

20. november 2023 stengde vi poliklinikkinngangen, (inngang nord, Åsehaugen 5a) og la om parkeringsområda ved Ålesund sjukehus i samband med ombygging.

Inngang A til psykiatribygget er stengt

9. september 2024 stengde vi inngang A ved psykiatribygget (Åsehaugen 7a). Pasientar, pårørande og andre besøkande skal bruke inngang på austsida for å kome til psykiatribygget (punkt 13 på bildet). Tilkomst via gangsti frå hovudinngangen (Åsehaugen 5d) på sjukehuset.

Kart — Markerte område på bildet
Grøn markering: Parkering for pasientar/besøkande
Gul markering: HC-parkering
Raud markering: Parkering for blodgivarar
Blå markering: Parkering for besøkande med spesialbevis

Avdelingar og inngangar på sjukehusområdet

Hovudinngang Ålesund sjukehus

Åsehaugen 5D

Kirurgisk behandling av brystkreft ved Ålesund sjukehus

Brystbevarande operasjon

Fjerning av heile brystet

Brystrekonstruksjon

Undersøking av lymfekjertlar i armhola

Vaktpostlymfeknutebiopsi

Aksilledisseksjon

Før

Slik førebur du deg til operasjonen

Hygiene

Faste

Medisinar

Før Vis meir

Slik førebur du deg til operasjonen

Hygiene

Faste

Medisinar

Under

Under Vis meir

Etter

Brystprotese

Fysioterapeut

Smerter

Redusert rørsle i skulder og arm

Lymfeødem (heving i arma)

Svekka kjensle i huda

Etter Vis meir

Brystprotese

Fysioterapeut

Smerter

Redusert rørsle i skulder og arm

Lymfeødem (heving i arma)

Svekka kjensle i huda

Kontakt

Ålesund sjukehus Kirurgisk sengepost 2 Ålesund

Oppmøtestad

Ålesund sjukehus

Transport

Kart og parkering Ålesund sjukehus

Parkering

Stengde inngangsparti i samband med byggearbeid

Poliklinikkinngangen er stengt

Inngang A til psykiatribygget er stengt

Avdelingar og inngangar på sjukehusområdet

Ladestasjon for el-bil

Reise og tilkomst

Praktisk informasjon

Barn som pårørande

Internett/Wifi

Parfyme

Pasienthotellet

Preste- og samtaletenesta

Servicetorget

Sjukehusapoteket i Ålesund

Spisestader

Kantina​

Kios​k

Ta bilde?

Kantina

Kiosk