MR-undersøking

Innleiing

MR-undersøking gir spesielt god framstilling av forandringar i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR framstille sjukdomsforandringar i skjelettet, hjartet, bryst, blodårer, urinvegar og bukorgan, inklusiv tarmsystemet.

Tilvising og vurdering

Tilvising blir vanlegvis skrive av lege på sjukehuset eller i primærhelsetenesta.

Tannlegar kan tilvise til MR, og kiropraktorar og manuellterapeutar kan også tilvise til MR i forbindelse med muskel- og skjelettplager.

Sikre rett bruk av røntgenundersøkingar

Når er det rett å bruke bildediagnostike tenester? Kompetanse om dette er viktig for å unngå overforbruk og sikre rett bruk bildediagnostiske tenester. Filmen er eit samarbeid mellom Akershus universitetssykehus og Statens strålevern.

Helsepersonell

Sjekkliste for tilvisning - Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Helsepersonell

Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

MR-sjekkliste må alltid fyllast ut.

MR-sjekkliste ligg i journalsystemet som dei ulike fastlegekontora brukar når dei send elektronisk tilvising. Tilvisinga kan også skrivast ut og sendes på papir.
For dei som ikkje har denne molegheita, så finn du papirtilvisinga her:
Tilvising for Molde og Kristiansund
Tilvising for Volda
Tilvising for Ålesund

Ved mangel av sjekkliste blir det sendt purring til tilvisande lege. Tilvisinga bli liggande på vent og pasienten får ikkje time før vi har mottatt sjekklista.

Viktige punkt i sjekklista:

Ein må presisere om pasienten har implantat eller framandlekamar i kroppen. Dette for å tilpasse undersøkinga for pasienten og velge rett prosedyre for å oppnå nødvendige bilete og god kvalitet.
Pasientvekta må fyllast ut. Det er viktig å vite med tanke på om undersøkinga kan utførast i forhold til plassen i sjølve maskina. Undersøking av overvektige pasientar krev noko meir tid og det kan vere nødvendig å gjere spesielle biletopptak.
eGFR må fyllast inn. Denne må vere av nyare dato.
Har pasienten ventrikuloperitoneal shunt skal dette noterast i sjekklista. Enkelte shunt må kontrollerast av nevrologisk avdeling etter undersøkinga.

Annan viktig informasjon:

For alle pasientar som har kjent nedsett nyrefunksjon skal det gjennomførast nyrefunksjonsprøver før dei vert tilvist til MR-undersøking.
Vi treng å vite om pasienten har klaustrofobi. Dette for å tilrettelegge undersøkinga best mogleg for pasienten.
Ved kraftig klaustrofobi kan det vere nyttig at pasient og tilvisar snakkar saman om bruk av beroligande legemiddel før undersøkinga.

Det er nødvendig med gode kliniske opplysingar om pasientens sjukdom.
Merk tilvisinga med kor mykje undersøkinga hastar ("utgreiing", "snarleg undersøking")
Er pasienten gravid må det opplysast om.
Dersom pasienten har behov for tolk, må dette skrivast i tilvisinga. Og kva språk pasienten snakkar.

Før

På grunn av det sterke magnetfeltet må sjukehuset eller tilvisande lege på førehand vite om du:

har pacemaker
har høyreapparat
har klips på blodkar i hovudet
har metallsplint i øye
er gravid
har anna innoperert metall i kroppen og elektronikk

Sjekkliste: Dette må bli fjerna før undersøkinga:

Klokker, bank- og kredittkort. Desse kan bli øydelagt av magnetfeltet.
Metallgjenstandar som briller, kulepennar, nøklar, hårnåler og smykke. Desse kan bli trekt inn mot apparatet i stor fart.
Høyreapparat. Det kan bli påverka av magnetfeltet.
Tannprotesar. Dei kan forstyrre i bileta og lause tannprotesar må bli tatt ut om du skal undersøke hovudet/halsområdet.
Augesminke. Den kan innehalde små delar av metall som kan forstyrre bileta.

Dersom du bruker medisinar kan du ta dei på vanleg måte.

MR-undersøking og bruk av kontrastmiddel

I nokre tilfelle må vi sette kontrastvæske i blodet. Du får eit tynt plastrør (venekanyle) lagt inn ei blodåre. Dersom det er aktuelt å gi deg kontrastvæske i forbindelse med undersøkinga vil legen din bestille nyrefunksjonsprøve (blodprøve) som du må ta før MR-timen. Er dette tilfelle for deg vil det stå i innkallingsbrevet ditt. MR-kontrast gir sjeldan biverknadar i form av allergiliknande reaksjonar.

Har du klaustrofobi?

Sjølv med litt klaustrofobi klarer dei aller fleste å gjennomføre undersøkinga. Du bør ta kontakt med avdelinga dersom du trur dette kan bli eit problem for deg. Vi har ulike måtar vi kan hjelpe deg på. Dersom du har vondt for å liggje og/eller trenger hjelp til å slappe av, må du be fastlegen om smertestillande/avslappande medikament i forkant av undersøkinga.

Amming

Overgang av kontrastmiddel til morsmjølk er minimal, og du kan ta MR sjølv om du ammer.

Under

Tidsperspektiv: 15 - 90 minutt

Under undersøkinga ligg du på eit bord som blir ført inn i ei rørforma maskin som er open i begge endar. Avhengig av kva område på kroppen som skal undersøkast ligg du med hovudet eller beina først.

Mens fotograferinga skjer høyrer du ein rekke bankelyder i maskinen. Du får øyreproppar eller øyreklokker som dempar bankelyden. Det er viktig å ligge stille mens denne bankinga pågår.

Føler du behov for å ha med pårørande, kan dei sitte inne med deg mens undersøkinga går føre seg.

Skal du undersøke bekkenorgana, kan det vere nødvendig å sette ei sprøyte med eit stoff som får tarmen til å slutte å røre seg ei lita stund. Tarmrørsler kan elles gi forstyrringar i bileta.

Undersøkingstida varierer frå 15 minutt til 1 1/2 time, avhengig av kva område som skal undersøkast og kor mange bilete ein skal ta.

Gjer det vondt?

Undersøkinga gjer ikkje vondt i seg sjølv, men det kan vere vanskeleg å ligge stille. Det er derfor viktig å finne ei stilling som er komfortabel. Dersom du har vondt for å ligge og/eller treng hjelp til å slappe av, må du be fastlegen om smertestillande/avslappande medikament i forkant av undersøkinga.

Man kan oppleve å bli varm under undersøkinga. Dette er ikkje vondt eller farleg. Denne følelsen gir seg når undersøkinga er over.

Ved ein del undersøkingar er det nødvendig å gi kontrastvæske i ei blodåre i armen for at organ eller blodårer skal kome godt fram på bileta. Forutan eit stikk i armen, gir dette vanlegvis ikkje noko ubehag.

Etter

Er du innlagt på sjukehuset kjem du tilbake til avdelinga. Dersom du har fått kontrastvæske, må du vente til det har gått 30 minutt. Ellers kan du reise hjem når du er ferdig. Har du brukt avslappande medikament bør du ikkje køyre bil sjølve.

Resultatet av undersøkinga

Bileta blir granska av ein radiolog (overlege) som lager ein skriftleg rapport av kva bileta viser. Rapporten blir sendt til legen som tilviste deg. Bileta og rapporten blir lagra i datasystemet vårt.

Ver merksam

MR-undersøking og bruk av kontrastmiddel

For pasientar med sterkt redusert nyrefunksjon kan det oppstå alvorlege biverknader etter bruk av MR- kontrastmiddel.Det blir tatt særlege omsyn til denne pasientgruppa. MR-kontrastmiddel kan ein gi der det er nødvendig å påvise sjukdomtilstandar, etter nøye medisinsk vurdering.

Dersom det er aktuelt å gi deg kontrast i forbindelse med undersøkinga vil det i nokre tilfelle vere behov for å avklare nyrefunksjon ved hjelp av ein blodprøve. Er dette tilfelle for deg vil det stå i innkallingsbrevet ditt.

Innleiing

Tilvising og vurdering

Sikre rett bruk av røntgenundersøkingar

Sjekkliste for tilvisning - Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Før

Sjekkliste: Dette må bli fjerna før undersøkinga:

MR-undersøking og bruk av kontrastmiddel

Har du klaustrofobi?

Amming

Under

Gjer det vondt?

Etter

Resultatet av undersøkinga

Ver merksam

MR-undersøking og bruk av kontrastmiddel

Kontaktinformasjon